Ungdomslaget Trondarnes: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (→‎Kilder: To nye kategorier)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(17 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:




{{thumb høyre|Sama skole 1904.jpg|Sama skole slik bygningen så ut da ungdomslaget «Trondarnes» ble stiftet her i 1905. Mye tyder på at det var her laget hadde sitt faste møtelokale. Bygningen ble påbygd en etasje i 1920. |Ukjent fotograf.}}
{{Thumb|Sama skole 1904.jpg|[[Sama skole]] slik bygningen så ut da «U. L. Trondarnes» ble stiftet her i 1905. Mye tyder på at det var her laget hadde sitt faste møtelokale. Bygningen ble påbygd en etasje i 1920. |Ukjent fotograf.}}
{{thumb høyre|Bernhard Mathisen 3.jpg|Bernhard Mathisen ble den første formannen i ungdomslaget. I 1921 ble han ordfører i Harstad. |Ukjent fotograf.}}
{{Thumb|Bernhard Mathisen 3.jpg|[[Bernhard Mathisen]] ble den første formannen i ungdomslaget. I 1921 ble han ordfører i Harstad. |Ukjent fotograf.}}
{{thumb høyre|Bernhard Mathisen og kongen.jpg|Bernhard Mathisen og kong Haakon VII under kongens besøk i Harstad 1922. |Ukjent fotograf.}}
{{Thumb|Bernhard Mathisen og kongen.jpg|Bernhard Mathisen og kong Haakon VII under kongens besøk i Harstad 1922. |Ukjent fotograf.}}


[[30 april]] [[1905]] ble startet et ungdomslag i [[Trondenes kommune|Trondenes herred]]. [[1905]] var året da Norge ble selvstendig og tok fatt på oppgaven med å bygge opp entusiasme og nasjonalfølelse. Dette forholdet gjenspeiler seg til dels på lagets møter, hvor det ofte ble sunget sanger med nasjonalromantisk tilsnitt. Blant de 37 som stiftet laget finner vi noen av bygdas fremste kvinner og menn. Deriblant to som senere ble [[Ordførere i Harstad|ordførere i Harstad]].
30. april [[1905]] ble det startet et ungdomslag i [[Trondenes kommune|Trondenes herred]]. [[1905]] var året da Norge ble selvstendig og tok fatt på oppgaven med å bygge opp entusiasme og nasjonalfølelse. Dette forholdet gjenspeiler seg til dels på lagets møter, hvor det ofte ble sunget sanger med nasjonalromantisk tilsnitt. Blant de 37 som stiftet laget finner vi noen av bygdas fremste kvinner og menn. Deriblant to som senere ble [[Ordførere i Harstad|ordførere i Harstad]].


Lagets formål var «at samle gamle og unge, at faa dem til at blive glade i hjem og fedreland og i det hele at vække interessen for alt som kan give livet reelt indhold og gjøre tilværelsen lys». Aldersgrensen for medlemskap var 15 år og den årlige kontingent var 50 øre. Lagets lover påla også medlemmene å vise «sømmelig opførsel baade mod medlemmer og ikke medlemmer, saavel paa møderne som utenfor disse».
Lagets formål var «at samle gamle og unge, at faa dem til at blive glade i hjem og fedreland og i det hele at vække interessen for alt som kan give livet reelt indhold og gjøre tilværelsen lys». Aldersgrensen for medlemskap var 15 år og den årlige kontingent var 50 øre. Lagets lover påla også medlemmene å vise «sømmelig opførsel baade mod medlemmer og ikke medlemmer, saavel paa møderne som utenfor disse».
Linje 16: Linje 16:
Protokollen viser at det søndag den 30. april 1905 ble holdt møte i «[[Sama skole]]hus» for å stifte et ungdomslag. (Sama skole ble bygd i [[1904]] og påbygd [[1920]].) Som ordstyrer for møtet ble lærer [[Bernhof Ribsskog]] valgt. Av de tilstedeværende 37 personene seg som medlemmer. (Alle navnene står i [[Årbok for Harstad]] 2012.)
Protokollen viser at det søndag den 30. april 1905 ble holdt møte i «[[Sama skole]]hus» for å stifte et ungdomslag. (Sama skole ble bygd i [[1904]] og påbygd [[1920]].) Som ordstyrer for møtet ble lærer [[Bernhof Ribsskog]] valgt. Av de tilstedeværende 37 personene seg som medlemmer. (Alle navnene står i [[Årbok for Harstad]] 2012.)


Bernhard Mathisen ble valgt til lagets første formann (med 14 stemmer og til «bestyrelse» ble valgt Bernhof Ribsskog (21 st.), [[Lærke Gamnes]] (19 st.), S. Sivertsen (19 st.) og Gabriel Bendikssen (15 st.)
Bernhard Mathisen ble valgt til lagets første formann (med 14 stemmer og til «bestyrelse» ble valgt Bernhof Ribsskog (21 st.), [[Lærke Gamnes]] (19 st.), smed S. Sivertsen (19 st.) og Gabriel Bendikssen (15 st.)
Olav Lind foreslo at laget skulle hete «Trondarnes», som ble vedtatt mot ganske få stemmer. Bladet skulle få eget håndskrevet blad, og som bladstyrere ble valgt Ellefsen og lærer [[Nils Reppen]]. Det ble vedtatt at bladet skulle hete «Hugin» - (etter en av Odins nyhetssøkende ravner).
Olav Lind foreslo at laget skulle hete «Trondarnes», som ble vedtatt mot ganske få stemmer. Bladet skulle få eget håndskrevet blad, og som bladstyrere ble valgt Ellefsen og lærer [[Nils Reppen]]. Det ble vedtatt at bladet skulle hete «Hugin» - (etter en av Odins nyhetssøkende ravner).
 
{{Thumb|Trondarnes ungdomsforening i HT 4. mai 1905.jpg|Faksimile fra [[Harstad Tidende]] 4. mai 1905.|Gunnar E. Kristiansen.}}
= Første ordinære møte 14. mai 1905 =
= Første ordinære møte 14. mai 1905 =
Formannen, [[Bernhard Mathisen]], som på denne tiden var jusstudent, innledet møtet med en tale for ungdomssaken, idet han fremhevet dennes store betydning såvel for det enkelte individ som for samfunnet. Han minnet om den store «livstræthed» som for en del år siden gav seg tilkjenne hos ungdommen selv ute på landsbygda, og nevnte at grunnen var at de manglet noe å elske, noe å tro på og noe å føle begeistring for. Det hadde da vært ungdomssakens oppgave å bøte på disse manglene, å vekke til live kjærlighet, tro og begeistring for alt som har virkelig verdi her i livet, så som troen på at det arbeidet man utfører, vil bære frukt nå eller senere, at dette dertil vil komme både en selv og samfunnet til gode. Man måtte m.a.o. skape seg idealer som for det første ga livsmot og arbeidskraft og gjorde tilværelsen lys og lykkelig, men det måtte være virkelige idealer og ikke innbilte.
Formannen, [[Bernhard Mathisen]], som på denne tiden var jusstudent, innledet møtet med en tale for ungdomssaken, idet han fremhevet dennes store betydning såvel for det enkelte individ som for samfunnet. Han minnet om den store «livstræthed» som for en del år siden gav seg tilkjenne hos ungdommen selv ute på landsbygda, og nevnte at grunnen var at de manglet noe å elske, noe å tro på og noe å føle begeistring for. Det hadde da vært ungdomssakens oppgave å bøte på disse manglene, å vekke til live kjærlighet, tro og begeistring for alt som har virkelig verdi her i livet, så som troen på at det arbeidet man utfører, vil bære frukt nå eller senere, at dette dertil vil komme både en selv og samfunnet til gode. Man måtte m.a.o. skape seg idealer som for det første ga livsmot og arbeidskraft og gjorde tilværelsen lys og lykkelig, men det måtte være virkelige idealer og ikke innbilte.
Linje 28: Linje 28:
Allerede på det første møtet må kvinnene ha merket seg den mannlige dominans i «bestyrelsen», og det ble enstemmig vedtatt å velge to kvinnelige tilleggsmedlemmer: Dorthe Olsen, Vika og Helga Hansen, Harstad.
Allerede på det første møtet må kvinnene ha merket seg den mannlige dominans i «bestyrelsen», og det ble enstemmig vedtatt å velge to kvinnelige tilleggsmedlemmer: Dorthe Olsen, Vika og Helga Hansen, Harstad.


Overrettssakfører [[Carl Dahl]] foreleste så om Johan Herman Wessels skuespill «Kjærlighed uden Strømper» og forklarte at det var en parodi på tidens oppstyltede, unaturlige sørgespilldiktning. Deretter leste han stykket nesten i sin helhet. Han fikk stor applaus og ga ekstranummer med diktet «Smeden og Bageren» av samme forfatter.
Overrettssakfører [[Carl Johan Glückstad Dahl|Carl Dahl]] foreleste så om [[Johan Herman Wessel]]s skuespill «Kjærlighed uden Strømper» og forklarte at det var en parodi på tidens oppstyltede, unaturlige sørgespilldiktning. Deretter leste han stykket nesten i sin helhet. Han fikk stor applaus og ga ekstranummer med diktet «Smeden og Bageren» av samme forfatter.


Lærer Gamnes deklamerte Welhavens «Republikanerne» og lærer Ribsskog leste opp en del morsomme stubber. Alle underholderne fikk stor applaus.
Lærer Gamnes deklamerte Welhavens «Republikanerne» og lærer Ribsskog leste opp en del morsomme stubber. Alle underholderne fikk stor applaus.


Det ble også tid for formannen å fremlegge forslag om ungdomslaget burde engasjere seg i planting av gran og furu. Forutsetningen måtte være at gårdbrukerne i distriktet ville stille areal til rådighet med forpliktelse til å innhegne plantefeltene. Etter en del debatt ble «sagen udsat til observation».
Det ble også tid for formannen å fremlegge forslag om ungdomslaget burde engasjere seg i planting av gran og furu. Forutsetningen måtte være at gårdbrukerne i distriktet ville stille areal til rådighet med forpliktelse til å innhegne plantefeltene. Etter en del debatt ble «sagen udsat til observation».
Av kjente personer som etter hvert dukker opp som medlemmer, kan nevnes lærer Tollef Bertelsen og forretningsmann og gårdbruker på Berg, [[Knut M. Saue]].
Av kjente personer som etter hvert dukker opp som medlemmer, kan nevnes lærer [[Tollef Bertelsen]] og forretningsmann og gårdbruker på Berg, [[Knut M. Saue]].
 
{{Thumb|Annonse fra Ungdomslagene i Harstad i Harstad Tidende 14.03. 1907.jpg|Denne annonsen om premieskirenn i samvirke med Harstad Ungdomslag og [[Harstad Idrettslag|Landsaas skilag]] sto i Harstad Tidende 14. mars 1907.}}
= Diskusjon om husflid og fabrikkvarer =
= Diskusjon om husflid og fabrikkvarer =
På møte [[10. mars]] [[1907]] innledet lærer Gamnes til diskusjon om det faktum at husflid stadig fikk konkurranse av fabrikkerte varer. Han hevdet at tidligere spant og vevet kvinnene til husets bruk og mennene laget alle redskapene. Nesten på enhver gård fantes det en smie og enhver var sin egen skomaker og sin egen skredder.  
På møte [[10. mars]] [[1907]] innledet lærer Gamnes til diskusjon om det faktum at husflid stadig fikk konkurranse av fabrikkerte varer. Han hevdet at tidligere spant og vevet kvinnene til husets bruk og mennene laget alle redskapene. Nesten på enhver gård fantes det en smie og enhver var sin egen skomaker og sin egen skredder.  
Linje 56: Linje 56:
Ellef Jakobsen uttalte at Gamnes nevnte at det var «salpindefabrikker», men at dette trengtes fordi man kunne se folk fra landet komme kjørende med en «afbrudt» bjørkekvist med et snøre i til salpinne, og det var ikke videre pent.
Ellef Jakobsen uttalte at Gamnes nevnte at det var «salpindefabrikker», men at dette trengtes fordi man kunne se folk fra landet komme kjørende med en «afbrudt» bjørkekvist med et snøre i til salpinne, og det var ikke videre pent.


Gamnes svarte at at folk ødslet så mye tid at man kunne arbeide sine salpinner selv, likeså sine sopelimer og sine rivetinner, da det har hendt at folk har kjøpt disse varene.
Gamnes svarte at folk ødslet så mye tid at man kunne arbeide sine salpinner selv, likeså sine sopelimer og sine rivetinner, da det har hendt at folk har kjøpt disse varene.


Ellef Jakobsen erklærte seg fullstendig enig med Gamnes, da det virkelig var fabrikkerte sopelimer på Skjæret, og de var visstnok kjøpt på Sama.
Ellef Jakobsen erklærte seg fullstendig enig med Gamnes, da det virkelig var fabrikkerte sopelimer på Skjæret, og de var visstnok kjøpt på Sama.
Linje 73: Linje 73:
Johansen fremhevet at når budeiene hadde et så ansvarsfullt og dertil urenslig arbeid, burde hun ha større lønn enn en annen tjenestepike.
Johansen fremhevet at når budeiene hadde et så ansvarsfullt og dertil urenslig arbeid, burde hun ha større lønn enn en annen tjenestepike.


Ellef Jakobsen hadde fått den oppfatning av diskusjonen at det var innlederen og dirigenten som mest ringeaktet budeiene. Han gjorde det ikke. Han hadde en «finnepige» til budeie og når han hadde god tid, hjalp han henne. Og han stilte spørsmål til dirigenten om man var kommet noe lenger i diskusjonen enn da man begynte.
Ellef Jakobsen hadde fått den oppfatning av diskusjonen at det var innlederen og dirigenten som mest ringeaktet budeiene. Han gjorde det ikke. Han hadde en «[[samer|finnepige]]» til budeie og når han hadde god tid, hjalp han henne. Og han stilte spørsmål til dirigenten om man var kommet noe lenger i diskusjonen enn da man begynte.


= Kvinners stemmerett vil bety hjemmets undergang! =
= Kvinners stemmerett vil bety hjemmets undergang! =
Linje 102: Linje 102:
Søndag [[1. mai]] [[1910]] ble det holdt jubileumsfest hvor «man spiste og drak av hjertens lyst». Ellers var det opplesning fra lagets blad «Hugin», [[Lars Normann Sørensen|Ragnvald Sørensen]] leste en historie fra USAs frihetskamp og fotograf Holm sørget for at alle tilstedeværende ble fotografert. Festen innbrakte kr 70,55, som ble avsatt til «Husfondet».
Søndag [[1. mai]] [[1910]] ble det holdt jubileumsfest hvor «man spiste og drak av hjertens lyst». Ellers var det opplesning fra lagets blad «Hugin», [[Lars Normann Sørensen|Ragnvald Sørensen]] leste en historie fra USAs frihetskamp og fotograf Holm sørget for at alle tilstedeværende ble fotografert. Festen innbrakte kr 70,55, som ble avsatt til «Husfondet».


17. mai samlet lagsmedlemmene seg under lagets fane, som ble båret av Ole Tømmerås, som var «nationalkledt» for anledningen. Også noen damer var «nationalkledt» og gikk nærmest fanen. Toget gikk til Harstad og sluttet seg til byens «prosetion». Deretter gikk man tilbake til lagets lokale og fikk seg litt «livsnødvendigheter». Formannen holdt en tale, hvorpå man gikk samlet til Kilhus Skytterlags hus (på Åsegarden) hvor dansen gikk med lyst.
17. mai samlet lagsmedlemmene seg under lagets fane, som ble båret av Ole Tømmerås, som var «nationalkledt» for anledningen. Også noen damer var «nationalkledt» og gikk nærmest fanen. Toget gikk til Harstad og sluttet seg til byens «prosetion». Deretter gikk man tilbake til lagets lokale og fikk seg litt «livsnødvendigheter». Formannen holdt en tale, hvorpå man gikk samlet til [[Kilhus Skytterlag]]s hus (på Åsegarden) hvor dansen gikk med lyst.


Laget arrangerte også dette året sankthansfest i «Olderhålla» (et samlingssted for folk på Sama. I dag har det fått navnet [[Blåbærhaugen (Harstad)|Blåbærhaugen]], som er åsryggen ved fotballbanen.). Til festkomité ble valgt ikke mindre enn 15 personer: Bendikt Johansen, Pernille Johansen, Magdalene Mikkelsen, Konstanse Simonsen, Laura Hanssen, Harstad, Ole Tømmeraas, Einar Nilsen, Johan Andersen, Harald Hanssen, Karl Jørgensen, Claus Hanssen, Othelie Ingebrigtsen, Anne Gabrielsen, Thora Bertelsen, og Hilmar Henriksen.
Laget arrangerte også dette året sankthansfest i «Olderhålla» (et samlingssted for folk på Sama. Seinere har det fått navnet [[Blåbærhaugen (Harstad)|Blåbærhaugen]], som er åsryggen ved fotballbanen.). Til festkomité ble valgt ikke mindre enn 15 personer: Bendikt Johansen, Pernille Johansen, Magdalene Mikkelsen, Konstanse Simonsen, Laura Hanssen, Harstad, Ole Tømmeraas, Einar Nilsen, Johan Andersen, Harald Hanssen, Karl Jørgensen, Claus Hanssen, Othelie Ingebrigtsen, Anne Gabrielsen, Thora Bertelsen, og Hilmar Henriksen.


På lagets 11. møte i 1910 ble det foreslått å samarbeide med Ervik Ungdomslag med tanke på gjensidig møteadgang for medlemmene i de to lagene. Det ble også besluttet å holde en fest til inntekt for restaureringen av [[Trondenes kirke]]. Festen ble holdt søndag 30. oktober. Prost Smith holdt foredrag om «Kirken og ungdommen», og bankdirektør [[Andreas Vorren]] fortalte om Trondenes kirke. Forhenværende bankkasserer [[Lars Mikal Hansen]], Kulseng fortalte om en konto som var dannet med det for øye å bygge et tårn på kirka. Beløpet utgjorde nå kr 800,00, og kirkekomiteen skulle få detter beløpet på betingelse av at det ble brukt til kirketårn.
På lagets 11. møte i 1910 ble det foreslått å samarbeide med Ervik Ungdomslag med tanke på gjensidig møteadgang for medlemmene i de to lagene. Det ble også besluttet å holde en fest til inntekt for restaureringen av [[Trondenes kirke]]. Festen ble holdt søndag 30. oktober. Prost Smith holdt foredrag om «Kirken og ungdommen», og bankdirektør [[Andreas Vorren]] fortalte om Trondenes kirke. Forhenværende bankkasserer [[Lars Mikal Hansen]], Kulseng fortalte om en konto som var dannet med det for øye å bygge et tårn på kirka. Beløpet utgjorde nå kr 800,00, og kirkekomiteen skulle få detter beløpet på betingelse av at det ble brukt til kirketårn.
Linje 111: Linje 111:


= Oppløsning av laget =
= Oppløsning av laget =
I [[1913]] ble det slutt på protokollføringen. Om detskyldtes at laget gikk i oppløsning på dette tidspunkt, vet man ikke. Men laget hadde penger på konto i Trondenes Sparebank, og først [[4. februar]] [[1968]] skjedde det en formell oppløsning da tidligere styremedlem. Peder Simonsen, [[Kilhusveien|Kilhus]], via annonsering i Harstad Tidende innkalte til oppløsningsmøte. Lagets etterlatte pengemidler kr. 1069,71 pluss siste to års renter ble besluttet overført til [[Tofta (Harstad)|Tofta]] og [[Kilhus Sanitetsforening]], noe som var i overensstemmelse med ungdomslagets vedtekter. Disse sju deltok på møtet: Elisabeth Ingebrigtsen, Anne Gabrielsen, Thora Andersen, Peder Simonsen, Peder Toften, Hans Andersen og Fr. Fredriksen.
I [[1913]] ble det slutt på protokollføringen. Om det skyldtes at laget gikk i oppløsning på dette tidspunkt, vet man ikke. Men laget hadde penger på konto i Trondenes Sparebank, og først [[4. februar]] [[1968]] skjedde det en formell oppløsning da tidligere styremedlem. Peder Simonsen, [[Kilhusveien|Kilhus]], via annonsering i Harstad Tidende innkalte til oppløsningsmøte. Lagets etterlatte pengemidler kr. 1069,71 pluss siste to års renter ble besluttet overført til [[Tofta (Harstad)|Tofta]] og [[Kilhus Sanitetsforening]], noe som var i overensstemmelse med ungdomslagets vedtekter. Disse sju deltok på møtet: Elisabeth Ingebrigtsen, Anne Gabrielsen, Thora Andersen, Peder Simonsen, Peder Toften, Hans Andersen og Fr. Fredriksen.


= Formenn i laget 1905-1913 =
= Formenn i laget 1905-1913 =
Linje 121: Linje 121:
*1910: Mads Berg
*1910: Mads Berg
*1911: Gabriel Bendikssen, Kilhus
*1911: Gabriel Bendikssen, Kilhus
*1912: Einar Nilsen, Tofta
*1912: Einar Nilsen, [[Tofta (Harstad)|Tofta]]
*1913: Peder H. Nilsen, Tofta
*1913: Peder H. Nilsen, Tofta


Linje 128: Linje 128:
*Protokoll for Ungdomslaget Trondarnes 1905-1913.
*Protokoll for Ungdomslaget Trondarnes 1905-1913.


{{DEFAULTSORT:Ungdomslaget Trondarnes}}
[[Kategori:Ungdomsforeninger]]
[[Kategori:Etableringer i 1905]]
[[Kategori:Etableringer i 1905]]
[[Kategori:Foreninger i Harstad kommune]]
[[Kategori:Opphør i 1968]]
[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Kulturminner i Troms]]
[[Kategori:Tofta]]
[[Kategori:Den frilynte ungdomsrørsla]]
[[Kategori:Troms Ungdomsfylking]]
[[Kategori:Troms Ungdomsfylking]]
[[Kategori:Noregs ungdomslag]]
[[Kategori:Noregs ungdomslag]]
[[Kategori:Sama]]
[[Kategori:Kilhus]]
[[Kategori:Trondenes]]
{{bm}}