Skribenter
53 300
redigeringer
Satt inn illustrasjon
(Lenkefix og kategori) |
(Satt inn illustrasjon) |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Protokollen viser at det søndag den 30. april 1905 ble holdt møte i «[[Sama skole]]hus» for å stifte et ungdomslag. (Sama skole ble bygd i [[1904]] og påbygd [[1920]].) Som ordstyrer for møtet ble lærer [[Bernhof Ribsskog]] valgt. Av de tilstedeværende 37 personene seg som medlemmer. (Alle navnene står i [[Årbok for Harstad]] 2012.) | Protokollen viser at det søndag den 30. april 1905 ble holdt møte i «[[Sama skole]]hus» for å stifte et ungdomslag. (Sama skole ble bygd i [[1904]] og påbygd [[1920]].) Som ordstyrer for møtet ble lærer [[Bernhof Ribsskog]] valgt. Av de tilstedeværende 37 personene seg som medlemmer. (Alle navnene står i [[Årbok for Harstad]] 2012.) | ||
Bernhard Mathisen ble valgt til lagets første formann (med 14 stemmer og til «bestyrelse» ble valgt Bernhof Ribsskog (21 st.), [[Lærke Gamnes]] (19 st.), S. Sivertsen (19 st.) og Gabriel Bendikssen (15 st.) | Bernhard Mathisen ble valgt til lagets første formann (med 14 stemmer og til «bestyrelse» ble valgt Bernhof Ribsskog (21 st.), [[Lærke Gamnes]] (19 st.), smed S. Sivertsen (19 st.) og Gabriel Bendikssen (15 st.) | ||
Olav Lind foreslo at laget skulle hete «Trondarnes», som ble vedtatt mot ganske få stemmer. Bladet skulle få eget håndskrevet blad, og som bladstyrere ble valgt Ellefsen og lærer [[Nils Reppen]]. Det ble vedtatt at bladet skulle hete «Hugin» - (etter en av Odins nyhetssøkende ravner). | Olav Lind foreslo at laget skulle hete «Trondarnes», som ble vedtatt mot ganske få stemmer. Bladet skulle få eget håndskrevet blad, og som bladstyrere ble valgt Ellefsen og lærer [[Nils Reppen]]. Det ble vedtatt at bladet skulle hete «Hugin» - (etter en av Odins nyhetssøkende ravner). | ||
{{thumb høyre|Trondarnes ungdomsforening i HT 4. mai 1905.jpg|Faksimile fra Harstad Tidende 4. mai 1905.|Gunnar E. Kristiansen.}} | |||
= Første ordinære møte 14. mai 1905 = | = Første ordinære møte 14. mai 1905 = | ||
Formannen, [[Bernhard Mathisen]], som på denne tiden var jusstudent, innledet møtet med en tale for ungdomssaken, idet han fremhevet dennes store betydning såvel for det enkelte individ som for samfunnet. Han minnet om den store «livstræthed» som for en del år siden gav seg tilkjenne hos ungdommen selv ute på landsbygda, og nevnte at grunnen var at de manglet noe å elske, noe å tro på og noe å føle begeistring for. Det hadde da vært ungdomssakens oppgave å bøte på disse manglene, å vekke til live kjærlighet, tro og begeistring for alt som har virkelig verdi her i livet, så som troen på at det arbeidet man utfører, vil bære frukt nå eller senere, at dette dertil vil komme både en selv og samfunnet til gode. Man måtte m.a.o. skape seg idealer som for det første ga livsmot og arbeidskraft og gjorde tilværelsen lys og lykkelig, men det måtte være virkelige idealer og ikke innbilte. | Formannen, [[Bernhard Mathisen]], som på denne tiden var jusstudent, innledet møtet med en tale for ungdomssaken, idet han fremhevet dennes store betydning såvel for det enkelte individ som for samfunnet. Han minnet om den store «livstræthed» som for en del år siden gav seg tilkjenne hos ungdommen selv ute på landsbygda, og nevnte at grunnen var at de manglet noe å elske, noe å tro på og noe å føle begeistring for. Det hadde da vært ungdomssakens oppgave å bøte på disse manglene, å vekke til live kjærlighet, tro og begeistring for alt som har virkelig verdi her i livet, så som troen på at det arbeidet man utfører, vil bære frukt nå eller senere, at dette dertil vil komme både en selv og samfunnet til gode. Man måtte m.a.o. skape seg idealer som for det første ga livsmot og arbeidskraft og gjorde tilværelsen lys og lykkelig, men det måtte være virkelige idealer og ikke innbilte. | ||