322 656
redigeringer
Tagg: Tilbakestilling |
|||
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 9: | Linje 9: | ||
Noen saker skiller seg ut som spesielt viktige i tiden fram mot oppløsningen: | Noen saker skiller seg ut som spesielt viktige i tiden fram mot oppløsningen: | ||
* Innføringen av parlamentarisme: [[Stortinget]] krevde at regjeringen måtte stå til ansvar for nasjonalforsamlingen, og dette prinsippet ble innført i [[1884]]. Det ble en viktig sedvane i det norske styresettet, først i [[2007]] ble parlamentarismen tatt inn i [[Grunnloven]]. | * Innføringen av parlamentarisme: [[Stortinget]] krevde at regjeringen måtte stå til ansvar for nasjonalforsamlingen, og dette prinsippet ble innført i [[1884]] som følge av [[statsrådsaken]]. Det ble en viktig sedvane i det norske styresettet, men først i [[2007]] ble parlamentarismen tatt inn i [[Grunnloven]]. | ||
* Flaggsaken: Unionsflagget fra [[1844]] var populært da det kom, fordi det markerte sidestilling mellom nasjonene. Men fra [[1879]] pågikk en kamp for å få et rent, norsk flagg. Dette ble innført av Stortinget etter press fra [[Venstre]] i [[1898]], uten kongens sanksjon. | * Flaggsaken: Unionsflagget fra [[1844]] var populært da det kom, fordi det markerte sidestilling mellom nasjonene. Men fra [[1879]] pågikk en kamp for å få et rent, norsk flagg. Dette ble innført av Stortinget etter press fra [[Venstre]] i [[1898]], uten kongens sanksjon. | ||
* Konsulatsaken: Unionen hadde felles konsulater. Men de som trengte hjelp var oftest norske skip og sjømenn, og mange mente at konsulene ikke strakk seg langt nok for å bistå dem. I rettferdighetens navn må det påpekes at flertallet av konsuler var norske, men saken var allikevel en verkebyll mellom Norge og Sverige, og ble brukt som påskudd for å oppløse unionen. | * Konsulatsaken: Unionen hadde felles konsulater. Men de som trengte hjelp var oftest norske skip og sjømenn, og mange mente at konsulene ikke strakk seg langt nok for å bistå dem. I rettferdighetens navn må det påpekes at flertallet av konsuler var norske, men saken var allikevel en verkebyll mellom Norge og Sverige, og ble brukt som påskudd for å oppløse unionen. | ||
==Oppløsningsvedtaket== | ==Oppløsningsvedtaket== | ||
Linje 23: | Linje 23: | ||
==Folkeavstemning== | ==Folkeavstemning== | ||
{{utdypende artikkel|Folkeavstemningen om unionsoppløsningen}} | |||
Krig ble i første omgang unngått ved at den svenske Riksdagen krevde en folkeavstemning. Stortinget kom dem i forkjøpet, ved å annonsere avstemningen før den formelle henvendelsen kom. Dermed kunne man stille folket spørsmål om de ville godkjenne det som allerede hadde skjedd, og ikke spørre om de ønsket å oppløse en eksisterende union. | Krig ble i første omgang unngått ved at den svenske Riksdagen krevde en folkeavstemning. Stortinget kom dem i forkjøpet, ved å annonsere avstemningen før den formelle henvendelsen kom. Dermed kunne man stille folket spørsmål om de ville godkjenne det som allerede hadde skjedd, og ikke spørre om de ønsket å oppløse en eksisterende union. | ||
Linje 42: | Linje 44: | ||
==Uavhengighetsdagen== | ==Uavhengighetsdagen== | ||
{{thumb|Fredsmonument Karlstad 2013.JPG|Dette fredsmonumentet ble reist på torget i Karlstad i 1955, 50 år etter unionsoppløsningen.|Stig Rune Pedersen (2013)}} | {{thumb|Fredsmonument Karlstad 2013.JPG|Dette fredsmonumentet ble reist på torget i Karlstad i 1955, 50 år etter unionsoppløsningen.|Stig Rune Pedersen (2013)}} | ||
7. juni regnes som Norges uavhengighetsdag, og er derfor offentlig flaggdag. Dagen blir ellers ikke markert i noen særlig grad. Et unntak var 7. juni [[2005]] | 7. juni regnes som Norges uavhengighetsdag, og er derfor offentlig flaggdag. Dagen blir ellers ikke markert i noen særlig grad. Et unntak var ved hundreårsmarkeringen 7. juni [[2005]] da det var en rekke kulturarrangementer og en parade i [[Oslo]]. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur og kilder== | ||
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Unionsoppløsningen|Unionsoppløsningen|nb}} | * {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Unionsoppløsningen|Unionsoppløsningen|nb}} | ||
*[http://www.nb.no/baser/1905/bibliografi/b1905sok-1905.php 1905-bibliografi] | *[http://www.nb.no/baser/1905/bibliografi/b1905sok-1905.php 1905-bibliografi] | ||
*[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/kvinnestemmerett/underskriftsaksjonen1905/Underskriftslistene-fra-1905---oversikt/ Underskriftslister fra kvinneaksjonen 1905], Stortinget. | |||
[[kategori:Unionsoppløsninga| ]] | [[kategori:Unionsoppløsninga| ]] |
redigeringer