322 662
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: <onlyinclude>'''Unionspartiet''', også kjent som '''Svenskepartiet''', '''Vestpartiet''' og '''De nølende''' var en av hovedgrupperingene under Riksforsamlingen i 1814. Som navnet...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''Unionspartiet''', også kjent som '''Svenskepartiet''', '''Vestpartiet''' og '''De nølende''' var en av hovedgrupperingene under [[Riksforsamlingen]] i [[1814]]. Som navnet viser var de mer innstilt på å gå inn i en union med [[Sverige]], i motsetning til [[Selvstendighetspartiet]] som var mer orientert mot Danmark. I tillegg mente unionspartiet at forsamlingen kunne og burde behandle enhver sak, mens Selvstendighetspartiets tilhengere mente at forsamlingen hadde et begrenset mandat. | <onlyinclude>'''[[Unionspartiet]]''', også kjent som '''Svenskepartiet''', '''Vestpartiet''' og '''De nølende''' var en av hovedgrupperingene under [[Riksforsamlingen]] i [[1814]]. Som navnet viser var de mer innstilt på å gå inn i en union med [[Sverige]], i motsetning til [[Selvstendighetspartiet]] som var mer orientert mot Danmark. I tillegg mente unionspartiet at forsamlingen kunne og burde behandle enhver sak, mens Selvstendighetspartiets tilhengere mente at forsamlingen hadde et begrenset mandat. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
Det var omkring tyve personer som fulgte Unionspartiet, mens motstanderne var omkring åtti. Lederne var grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], [[Severin Løvenskiold]], [[Nicolai Wergeland]], [[Peder Anker]] og [[Jacob Aall]]. Hovedtyngden av de som tilhørte partiet var næringsdrivende fra [[Østlandet]] og [[Agder]]. Mange av dem manglet den tilknytning til Danmark som embetsmennene hadde fått gjennom sitt virke. De ser også ut til å ha vært skeptiske til den utenrikspolitikken som hadde blitt ført i [[Danmark-Norge]], som hadde rammet handelen med England. | Det var omkring tyve personer som fulgte Unionspartiet, mens motstanderne var omkring åtti. Lederne var grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], [[Severin Løvenskiold]], [[Nicolai Wergeland]], [[Peder Anker]] og [[Jacob Aall]]. Hovedtyngden av de som tilhørte partiet var næringsdrivende fra [[Østlandet]] og [[Agder]]. Mange av dem manglet den tilknytning til Danmark som embetsmennene hadde fått gjennom sitt virke. De ser også ut til å ha vært skeptiske til den utenrikspolitikken som hadde blitt ført i [[Danmark-Norge]], som hadde rammet handelen med England. | ||