Urning
Urning ble på slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet brukt om personer som forelsker seg i personer av samme kjønn. Begrepet ble opprinnelig brukt av en tyske juristen og homoaktivisten Karl Heinrich Ulrichs (1825-1895). Begrepet var et forsøk på å finne et språk for sammekjønnskjærlighet som ikke var nedsettende.
Inspirasjon: Pausanias tale
Terminologien var inspirert av talen til Pausanias i Platons Symposion.
Alle vet vi at elskovens gudinne Afrodite alltid er i følge med Eros, og var der bare én Afrodite-skikkelse, ville der også ha vært bare én Eros. Men nå er der faktisk to utgaver av Afrodite, og følgelig må det samme være tilfelle med Eros. Den Eldste av de to elskovsgudinner har ingen mor, men henne far er Uranos, himmelen; derfor kaller vi henne Urania eller den himmelske. Den yngste Afrodite er datter av Zeus og Dione; henne har vi gitt navnet Pandemos eller den vulgære. På tilsvarende måte må også de to gudene Eros kalles "himmelsk" eller "vulgær", alt efter den Afrodite de står i kontakt med.
Pausanias, som også argumenterte med at det burde vært forbudt å elske med mindreårige, satt den vulgære Eros i forbindelse med "slike som elsker kvinner på like fot med gutter", mens
... den annen Eros er knyttet til den himmelske Afrodite, den eldste, hvis hele vesen er fremmed for sanselig vellyst, hun som har del i bare det mannlige element og ikke i det kvinnelige, datter som hun er av Uranos alene. Enhver som beåndes av denne Eros, vender seg mot det maskuline kjønn og føler dragning mot det mandige og forstandige. Selv innen gutteelskernes skare kan man utskille dem som er besatt av denne høye og rene erotiske frist. De legger nemlig aldri sin elsk på mindreårige gutter, men avventer tiden da forstanden begynner å gjøre seg gledende og de første din brer seg ut over haken. Den slags elskere vil være hos og leve sammen med den utkårede hele livet gjennom.[1]
Urning på norsk
Inspirert av dette innførte altså Ulrichs ordet urning som en positiv betegnelse for menn som elsker menn.[2] Begrepet ble videre brukt av Richard von Krafft-Ebing i boka Psychopathia Sexualis, og ble med denne bokas oversettelser til engelsk, fransk og italiensk spredt gjennom hele Europa gjennom 1870- og 80-tallet.[3]
I brevene fra Ebbe Hertzberg til Poul Andræ bruker Hertzberg begrepet ofte. Tydelig inspirert.<red>Runar Jordåen (red), Ebbe Hertzberg, Brev til Poul Andræ 1892–1912. Nasjonalbiblioteket, Oslo 2022. Mal:Bokhylla </ref>
Fotnoter
- ↑ Platon. Drikkegildet i Athen: Symposion, oversatt av Egil A. Wyller. Oslo, Dreyer, 1988. Mal:Bokhylla
- ↑ Karl Heinrich Ulrichs på nynorsk wikipedia.
- ↑ Ziener, Øystein S, Homoseksualitet? homotekstualitet? : drift og skrift i Herman Bangs forfatterskap. Unipub, Oslo 2001. Mal:Bokhylla.