Veiledere, Administratorer
172 820
redigeringer
({{nn}}) |
(Tek ut utdatert opplysning om fylke.) |
||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Ustaoset.JPG|Utsikt mot Ustaoset fra Usteberget.|Morten Wiig Letnes (2008)}} | ||
'''[[Ustaoset]]''' er ei hyttegrend i [[Hol kommune]] i [[Hallingdal | '''[[Ustaoset]]''' er ei hyttegrend i [[Hol kommune]] i [[Hallingdal]], som vart bygd opp kring Ustaoset stasjon (990,6 moh.) på [[Bergensbanen]] frå byrjinga av 1900-talet. Kring 1890 sto det tre stølsbuer og ei løe på [[Osestølen (Ustaoset)|Osestølen]], som alle høyrde til garden [[Vindegg (Hol)|Vindegg]] i [[Kvisla]], aust for [[Geilo]]. Det var kring denne stølen at [[Ustaoset hotell]] vart bygd og hyttebyen vaks fram. </onlyinclude> | ||
== Topografi == | == Topografi == | ||
{{thumb | {{thumb|Ustaoset stasjon.jpg|Ustaoset stasjon 2009.|Marianne Wiig.}} | ||
Ustaoset er naturleg avgrensa mellom [[Hallingskarvet]] i nord og [[Nordre Nordmannsslepa]] i sør, og mellom Vardeggi og Hyttun i aust og Karistølbekken- og tangen i vest. Det vel tre mil lange Hallingskarvet ragar i landskapet, med Folarskardsnuten på 1933 moh som høgste punkt. Nedunder Skarvet er det gode beite, og mellom elvane og vatna ligg det tufter og stølar frå ulike periodar. Usta eller [[Ustevatnet (Hol)|Ustevatnet]] nede i dalbotnen, er det nest største vatnet i Hol, og det går i vest over i [[Sløddfjorden (Hol)|Sløddfjorden]] ved [[Haugastøl]]. | Ustaoset er naturleg avgrensa mellom [[Hallingskarvet]] i nord og [[Nordre Nordmannsslepa]] i sør, og mellom Vardeggi og Hyttun i aust og Karistølbekken- og tangen i vest. Det vel tre mil lange Hallingskarvet ragar i landskapet, med Folarskardsnuten på 1933 moh som høgste punkt. Nedunder Skarvet er det gode beite, og mellom elvane og vatna ligg det tufter og stølar frå ulike periodar. Usta eller [[Ustevatnet (Hol)|Ustevatnet]] nede i dalbotnen, er det nest største vatnet i Hol, og det går i vest over i [[Sløddfjorden (Hol)|Sløddfjorden]] ved [[Haugastøl]]. | ||
Linje 41: | Linje 41: | ||
== Bergensbanen == | == Bergensbanen == | ||
{{thumb | {{thumb|Ustaoset_jernbanestikking_osestoelen_1890-1900.jpg|Telt satt opp ved Osestølen på Ustaoset i samband med stikkinga av Bergensbanen.|Ukjent (1890-1900). Eigar: Hol bygdearkiv.}}Med jernbanen vart det marknad for lønnsarbeid på Ustaoset. Fleire av stølseigarane fekk seg attåtnæring, fyrst i samband med anleggsarbeidet, men etter kvart kom dei største biinntektene frå turistane som gjekk av toget på Ustaoset stasjon. | ||
Bergensbanen vart offisielt opna i november 1909, men alt frå slutten av 1890-talet auka aktiviteten langs med Ustevatnet. Fyrst skulle traseen stikkast, og dei som arbeidde med dette budde gjerne i teltleirar, mellom anna ved Osestølen. Frå 1903 kom sjølve anleggsarbeidet mellom Haugastøl og Geilo i gong, under leiing av ingeniør Kvam. På Ustaoset leigde Ola M. Vindegg ut rom til jernbanefolka i det som seinare skulle bli Ustaoset hotell. Om vintrane var det liten aktivitet på jernbanen. Då vart det berre arbeidd i tunellane. Men tidleg på våren kom anleggsarbeidarane vandrande oppover dalen i store flokkar. Få av desse var hallingar, men nokre av dei gjorde hallingar av seg. | Bergensbanen vart offisielt opna i november 1909, men alt frå slutten av 1890-talet auka aktiviteten langs med Ustevatnet. Fyrst skulle traseen stikkast, og dei som arbeidde med dette budde gjerne i teltleirar, mellom anna ved Osestølen. Frå 1903 kom sjølve anleggsarbeidet mellom Haugastøl og Geilo i gong, under leiing av ingeniør Kvam. På Ustaoset leigde Ola M. Vindegg ut rom til jernbanefolka i det som seinare skulle bli Ustaoset hotell. Om vintrane var det liten aktivitet på jernbanen. Då vart det berre arbeidd i tunellane. Men tidleg på våren kom anleggsarbeidarane vandrande oppover dalen i store flokkar. Få av desse var hallingar, men nokre av dei gjorde hallingar av seg. | ||
Linje 56: | Linje 56: | ||
Ein trengte folk til å arbeide ved [[Ustaoset stasjon|stasjonen]], [[Ustaoset hotell|hotellet]] og etter kvart også [[Butikker på Ustaoset|butikken]], [[Post og telegraf på Ustaoset|posthuset]] og [[Post og telegraf på Ustaoset|telegrafen]]. Med fleire fastbuande vart det dessutan bruk for [[Fjellet skolekrets (Hol)|skule]], men dei fyrste åra måtte elevane frå Ustaoset reise til Haugastøl og i seinare tid til Geilo. | Ein trengte folk til å arbeide ved [[Ustaoset stasjon|stasjonen]], [[Ustaoset hotell|hotellet]] og etter kvart også [[Butikker på Ustaoset|butikken]], [[Post og telegraf på Ustaoset|posthuset]] og [[Post og telegraf på Ustaoset|telegrafen]]. Med fleire fastbuande vart det dessutan bruk for [[Fjellet skolekrets (Hol)|skule]], men dei fyrste åra måtte elevane frå Ustaoset reise til Haugastøl og i seinare tid til Geilo. | ||
{{uferdig}} | |||
== Fotnotar == | == Fotnotar == | ||
Linje 68: | Linje 70: | ||
* [[Kåre Olav Solhjell|Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år''. Utg. Hol kommune, 2000. | * [[Kåre Olav Solhjell|Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år''. Utg. Hol kommune, 2000. | ||
{{Artikkelkoord|60.4994|N|8.0415|Ø}} | |||
[[Kategori:Ustaoset| ]] | |||
[[Kategori:Ustaoset| | |||
[[Kategori:Hol kommune]] | [[Kategori:Hol kommune]] | ||
[[Kategori:Turisme]] | [[Kategori:Turisme]] | ||
{{nn}} | {{nn}} | ||
{{F2}} | {{F2}} |