Ustaoset: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
korr.
Ingen redigeringsforklaring
(korr.)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Ustaoset.JPG|Utsikt mot Ustaoset fra Usteberget.|Morten Wiig Letnes (2008)}}
<onlyinclude>{{thumb|Ustaoset.JPG|Utsikt mot Ustaoset fra Usteberget.|Morten Wiig Letnes (2008)}}
'''[[Ustaoset]]''' er ei hyttegrend i [[Hol kommune]] i [[Hallingdal]] i [[Buskerud fylke]], som vart bygd opp kring Ustaoset stasjon (990,6 moh.) på [[Bergensbanen]] frå byrjinga av 1900-talet. Kring 1890 sto det tre stølsbuer og ei løe på [[Osestølen (Ustaoset)|Osestølen]], som alle høyrde til garden [[Vindegg (Hol)|Vindegg]] i [[Kvisla]], aust for [[Geilo]]. Det var kring denne stølen at [[Ustaoset hotell]] vart bygd og hyttebyen vaks fram. </onlyinclude>
'''[[Ustaoset]]''' er ei hyttegrend i [[Hol kommune]] i [[Hallingdal]], som vart bygd opp kring Ustaoset stasjon (990,6 moh.) på [[Bergensbanen]] frå byrjinga av 1900-talet. Kring 1890 sto det tre stølsbuer og ei løe på [[Osestølen (Ustaoset)|Osestølen]], som alle høyrde til garden [[Vindegg (Hol)|Vindegg]] i [[Kvisla]], aust for [[Geilo]]. Det var kring denne stølen at [[Ustaoset hotell]] vart bygd og hyttebyen vaks fram. </onlyinclude>


== Topografi ==
== Topografi ==
Linje 27: Linje 27:
Midt på 1800-talet nådde talet på stølar i drift ein topp før folketalet gjekk ned som følgje av mellom anna utvandringa til Amerika. Presset på jorda vart mindre, men nedgangen i stølsdrifta gjekk likevel langsomt fram mot andre verdskrigen.     
Midt på 1800-talet nådde talet på stølar i drift ein topp før folketalet gjekk ned som følgje av mellom anna utvandringa til Amerika. Presset på jorda vart mindre, men nedgangen i stølsdrifta gjekk likevel langsomt fram mot andre verdskrigen.     


Kartlegginga av seterbruket i Hol i 1930-åra<ref>I samband med [[Bibliografi:Kilder_fra_perioden_1814-1940#Gards-_og_grannesamfunngranskinga|seterbruksgranskinga]] til Instituttet for sammenlignende kulturforskning.</ref> syner at det berre var fem bruk som ikkje hadde støl, og at 70 % av dei hadde to eller fleire. Av og til flytta dei mellom heime-, mellom- og langstøl same sumaren. Eller dei brukte stølane på skift frå år til år. Dette gjeld også nokre av stølane på Ustaoset. Det var vanleg at to-tre stølar låg saman, men store stølsgrender fans ikkje i Hol. Kvar støl hadde gjerne ei bu og ei løe, og på Ustaoset var desse gjerne av stein og bygd inn i bakken. Stølane hadde ikkje fjøs, så dyra sto i ei innhegning inntil graset var slått. Dei fleste stølane hadde dessutan steingjerder kring seg, som vanleg var der vollane vart slått. Mange stølar vart brukt som slåttestølar lenge etter at dei var ute av vanleg drift. Men i 1939 var enno 95,5 % av kyrne i Hol på støl om sumaren.  
Kartlegginga av seterbruket i Hol i 1930-åra<ref>I samband med [[Bibliografi:Kilder_fra_perioden_1814-1940#Gards-_og_grannesamfunngranskinga|seterbruksgranskinga]] til Instituttet for sammenlignende kulturforskning.</ref> syner at det berre var fem bruk som ikkje hadde støl, og at 70 % av dei hadde to eller fleire. Av og til flytta dei mellom heime-, mellom- og langstøl same sumaren. Eller dei brukte stølane på skift frå år til år. Dette gjeld også nokre av stølane på Ustaoset. Det var vanleg at to-tre stølar låg saman, men store stølsgrender fanst ikkje i Hol. Kvar støl hadde gjerne ei bu og ei løe, og på Ustaoset var desse gjerne av stein og bygd inn i bakken. Stølane hadde ikkje fjøs, så dyra sto i ei innhegning inntil graset var slått. Dei fleste stølane hadde dessutan steingjerder kring seg, som vanleg var der vollane vart slått. Mange stølar vart brukte som slåttestølar lenge etter at dei var ute av vanleg drift. Men i 1939 var enno 95,5 % av kyrne i Hol på støl om sumaren.  


Gå til [[Setrar på Ustaoset (Hol)|oversyn over langstølar på Ustaoset]].
Gå til [[Setrar på Ustaoset (Hol)|oversyn over langstølar på Ustaoset]].
30 545

redigeringer

Navigasjonsmeny