Veiledere, Administratorer
173 366
redigeringer
Gotaas og Vingelsgaard
Ingen redigeringsforklaring |
(Gotaas og Vingelsgaard) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|NF utedo fra Ålborg Tynset 01.JPG|Utedo fra Ålborg på Tynset, nå på Norsk Folkemuseum.|Chris Nyborg (2015).}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|NF utedo fra Ålborg Tynset 01.JPG|Utedo fra Ålborg på Tynset, nå på Norsk Folkemuseum.|[[Chris Nyborg]] (2015).}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Utedo Yksnøya.jpg|Utedo ved Yksnøy skule på Yksnøya i Volda.|Arnfinn Kjelland (2010).}} | {{thumb|Utedo Yksnøya.jpg|Utedo ved Yksnøy skule på Yksnøya i Volda.|[[Arnfinn Kjelland]] (2010).}} | ||
{{thumb|NF utedo Smålensgata 1 02.JPG|Innsida av en utedo fra Smålensgata 1 i Oslo, nå på Norsk Folkemuseum.|Chris Nyborg (2015).}} | {{thumb|NF utedo Smålensgata 1 02.JPG|Innsida av en utedo fra [[Smålensgata]] 1 i Oslo, nå på Norsk Folkemuseum.|Chris Nyborg (2015).}} | ||
<onlyinclude>'''[[Utedo]]''' eller '''utedass''' er en do som befinner seg i en egen bygning eller i et uthus, der avfallet samler seg i en binge, ei bøtte eller en annen beholder. Før nyere tid, da vannklosettene bredte om seg, var utedoen den vanligste doen. Det er verdt å merke seg at ordet ''utedass'' eller ''utedo'' er forholdsvis nye begrep: Da dette var den vanlige typen, ble de simpelthen kalt ''dass'' eller ''do''. Ordet dass stammer fra det lettere eufemistiske tyske begrepet ''das Häuschen'', altså «veslehuset», mens ordet do stammer fra det nedertyske ordet ''Donhaus'', et «hus for å gjøre noe». Det latinske begrepet ''locum privatus'' har også gitt oss to ord for utedass, nemlig ''lokum'' og ''privet''.<noinclude><ref>Berg og Ottosen 1988, side 12.</ref></noinclude> I dag er vannklosett og andre former for innedo utbredt i både bygd og by i hele Norge, og utedass brukes bare sporadisk, med unntak av i hytter.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Utedo]]''' eller '''utedass''' er en do som befinner seg i en egen bygning eller i et uthus, der avfallet samler seg i en binge, ei bøtte eller en annen beholder. Før nyere tid, da vannklosettene bredte om seg, var utedoen den vanligste doen. Det er verdt å merke seg at ordet ''utedass'' eller ''utedo'' er forholdsvis nye begrep: Da dette var den vanlige typen, ble de simpelthen kalt ''dass'' eller ''do''. Ordet dass stammer fra det lettere eufemistiske tyske begrepet ''das Häuschen'', altså «veslehuset», mens ordet do stammer fra det nedertyske ordet ''Donhaus'', et «hus for å gjøre noe». Det latinske begrepet ''locum privatus'' har også gitt oss to ord for utedass, nemlig ''lokum'' og ''privet''.<noinclude><ref>Berg og Ottosen 1988, side 12.</ref></noinclude> I dag er vannklosett og andre former for innedo utbredt i både bygd og by i hele Norge, og utedass brukes bare sporadisk, med unntak av i hytter.</onlyinclude> | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
På landsbygda var det lenge uvanlig med utedo: Man gikk simpelthen på et passende sted utendørs. Noen steder langsmed kysten hadde man et bestemt svaberg man gikk til, som gjerne ble kalt et «drittskjær». Ikke desto mindre har vi noen tidlige eksempler på utedoer, blant annet i Rolstadloftet fra Rolstad i Sør-Fron, som nå står på [[Norsk Folkemuseum]]. Dette ble bygd rundt 1300 og ble brukt som soveloft for pilgrimer, og på baksida har det tre høl beregnet til bruk som do. | På landsbygda var det lenge uvanlig med utedo: Man gikk simpelthen på et passende sted utendørs. Noen steder langsmed kysten hadde man et bestemt svaberg man gikk til, som gjerne ble kalt et «drittskjær». Ikke desto mindre har vi noen tidlige eksempler på utedoer, blant annet i Rolstadloftet fra Rolstad i Sør-Fron, som nå står på [[Norsk Folkemuseum]]. Dette ble bygd rundt 1300 og ble brukt som soveloft for pilgrimer, og på baksida har det tre høl beregnet til bruk som do. | ||
På 1800-tallet begynte utedoen å bli mer utbredt i landet. To eksempler fra friluftsmuseene er doen fra Ålborg i Tynset i Østerdalstunet på Norsk Folkemuseum, bygd på 1800-tallet, og doen fra Skjellungberg i Furnes på [[Hedmarksmuseet]], bygd rundt 1900. | På 1800-tallet begynte utedoen å bli mer utbredt i landet. To eksempler fra friluftsmuseene er doen fra Ålborg i Tynset i Østerdalstunet på Norsk Folkemuseum, bygd på 1800-tallet, og doen fra Skjellungberg i [[Furnes]] på [[Hedmarksmuseet]], bygd rundt 1900. | ||
I noen bygder hadde man et system for å ta vare på avfallet og bruke det som gjødsel. [[Eilert Sundt]] noterte seg forskjeller innad i landet, og var særdeles imponert over [[Søgne]] og nabobygdene i Mandals og Nedenes fogderier: Der gikk folk allerede på midten av 1700-tallet til et «gangtun», en bestemt plass på tunet, og ved sida av lå det en haug med myrjord og lyngkvist, som de strødde over for å dekke til avfallet. Iblant kunne det være satt et skur over, og i Sundts egen tid hadde noen innrettet dette skuret med to etasjer, slik at folk kunne gå i andre etasje og husbonden kunne stå oppreist nedenunder når han skulle skuffe på jord. Ifølge Sundt var denne skikken i ferd med å trenge fra kysten og innover i landet.<ref>Sundt 1869, side 265-266.</ref> | I noen bygder hadde man et system for å ta vare på avfallet og bruke det som gjødsel. [[Eilert Sundt]] noterte seg forskjeller innad i landet, og var særdeles imponert over [[Søgne]] og nabobygdene i Mandals og Nedenes fogderier: Der gikk folk allerede på midten av 1700-tallet til et «gangtun», en bestemt plass på tunet, og ved sida av lå det en haug med myrjord og lyngkvist, som de strødde over for å dekke til avfallet. Iblant kunne det være satt et skur over, og i Sundts egen tid hadde noen innrettet dette skuret med to etasjer, slik at folk kunne gå i andre etasje og husbonden kunne stå oppreist nedenunder når han skulle skuffe på jord. Ifølge Sundt var denne skikken i ferd med å trenge fra kysten og innover i landet.<ref>Sundt 1869, side 265-266.</ref> | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
* {{WP-lenke|Utedass}} | * {{WP-lenke|Utedass}} | ||
Videre lesing | == Videre lesing == | ||
*[[Gotaas, Thor]] og Roar Vingelsgaard: ''Norske utedoer'', 2019. | |||
[[Kategori:Utedoer]] | [[Kategori:Utedoer]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||