Vågå prestegard: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''Vågå prestegård''' (gnr. 66 [[Vågå]]) er en meget gammel gård. Den er kjent under navnet ''Ullinsvin'' i skriftlige kilder til ut på 1500-tallet. Endelsen -vin indikerer at gården kan ha blitt ryddet så tidlig som i [[eldre jernalder]]. Forleddet Ullins- er tolket som et gudenavn (i genitiv), enten etter en ellers ukjent guddom Ullin, eller som en egen form av gudenavnet [[Ullr]].<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS59092%4013450=on Norske Gaardnavne].  Men [[Eivind Vågslid]] har argumentert mot ei slik tolking av navn på «Ullin» og mener de viser til brønn, sted for vasshenting eller vatningssted for buskap (Vågslid 1974 s. 466f).</ref> Det indikerer i så fall at prestegården var et religiøst senter også i førkristen tid, som jo har vært tilfelle for en rekke kirkesteder og prestegårder rundt omkring i landet.  

Gården nevnes første gang i et dokument fra 1354.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4821&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum, bd. V side 171 (dokument nr. 218)]</ref>  

Dagens gårdsanlegg består av et tun med bygninger som går tilbake til 1600-tallet. To hus fra prestegården ble innkjøpt av [[Anders Sandvig]] i 1903, og ble satt opp på [[Maihaugen]] til åpningen i 1904. I tiårene etter dette ble flere bygninger flyttet og endret for å bygge opp et nytt tun. </onlyinclude> I tegningen nedenfor er de gamle husene nummerert slik de sto i 1884.  De ble beskrevet i 1937 etter hukommelsen av K. Holmboe som følger:

<br />1 '''Hovedbygningen''' ble bygget vistnok i 1789 av presten Munch av materialene av et eldre våningshus som antagelig var noe større. Står som før i dag