Vålerenga (strøk): Forskjell mellom sideversjoner

Linje 24: Linje 24:


== Arbeidsplasser ==
== Arbeidsplasser ==
{{thumb|Jordal teglverk.jpg|Jordal teglverk sett fra [[Hedmarksgata (Oslo)|Hedmarksgata]] mot [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]] og med [[Ekebergåsen]] til venstre. Bebyggelsen på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] til venstre og på [[Kampen (strøk)|Kampen]] til høyre. I 1930-åra ble [[Jordal idrettsplass]] bygget som [[nødsarbeid]] på den åpne plassen til venstre for verket og [[Jordal Amfi]] ble i 1951 bygget i grøften og amfiet var var etter utgravingen av leire til teglverket, utenfor høyre bildekant.|[[Oslo byarkiv]]|1911}}
{{thumb|Sætre Kjæksfabrik Vålerenga.jpg|[[Sætre Kjæksfabrik]] midt på bildet, [[Østerdalsgata]] til høyre for fabrikken, til venstre går linjen til [[Gjøvikbanen]] og [[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]] i bakkant. [[Etterstadgata]] til venstre i bildet. For øvrig bebyggelse på Vålerenga.|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1951}}
{{thumb|Sætre Kjæksfabrik Vålerenga.jpg|[[Sætre Kjæksfabrik]] midt på bildet, [[Østerdalsgata]] til høyre for fabrikken, til venstre går linjen til [[Gjøvikbanen]] og [[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]] i bakkant. [[Etterstadgata]] til venstre i bildet. For øvrig bebyggelse på Vålerenga.|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1951}}
Industrialiseringer ga mange arbeidsplasser og var en viktig forutsetning for utbyggingen av strøket. Den leirholdige jorden ble råstoff for flere teglverk, blant dem [[Ensjø teglverk]] allerede fra 1811, [[Svendengen teglverk]] fra 1840, [[Jordal Teglverk]] fra rundt 1848, [[Kristiania_teglverk#Bryn_Teglverk_og_Høyenhall_Teglverk|Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk]] fra 1883 og [[Nygård (Østre Aker)#Nygård_Teglverk_1890-tallet_til_1969|Nygård Teglverk]] fra 1890-årene.
Industrialiseringer ga mange arbeidsplasser og var en viktig forutsetning for utbyggingen av strøket.  


=== Teglverk ===
Den leirholdige jorden ble råstoff for flere teglverk, blant dem [[Ensjø teglverk]] allerede fra 1811, [[Svendengen teglverk]] fra 1840, [[Jordal Teglverk]] fra rundt 1848, [[Kristiania_teglverk#Bryn_Teglverk_og_Høyenhall_Teglverk|Bryn Teglverk og Høyenhall Teglverk]] fra 1883 og [[Nygård (Østre Aker)#Nygård_Teglverk_1890-tallet_til_1969|Nygård Teglverk]] fra 1890-årene.
=== Kværner Brug ===
[[Kværner Brug]], grunnlagt i 1853 av [[Oluf Onsum]], etter at han året før hadde kjøpt [[Kværner (gård i Oslo)|Kværner gård]] med mølle og vannfallsrettigheter i [[Alna]]. Mølla ble omdannet til et jernstøperi og Kværner Brug som produserte var vedovner og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m.
[[Kværner Brug]], grunnlagt i 1853 av [[Oluf Onsum]], etter at han året før hadde kjøpt [[Kværner (gård i Oslo)|Kværner gård]] med mølle og vannfallsrettigheter i [[Alna]]. Mølla ble omdannet til et jernstøperi og Kværner Brug som produserte var vedovner og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m.


=== Sætre Kjæksfabrik ===
I 1908 flyttet [[Sætre Kjæksfabrik]] til nye fabrikklokaler i [[Østerdalsgata]] 1, arkitekt [[Ove Ekman]], på hjørnet mot Strømsveien og mot [[Gjøvikbanen]] på den andre siden. Dette var en moderne kjeksfabrikk som ble en stor arbeidsgiver, særlig for kvinner. Tomten i Østerdalsgata ble utbygd gradvis i takt med at Sætre vokste til å bli landets ledende kjeksfabrikk. Fabrikkinspektør [[Betzy Kjelsberg]] framhevet den som en mønsterbedrift med hensyn til bedriftsvelferd og hadde blant annet en egen sosialsekretær til å hjelpe de unge jentene som var ansatte, mange innflyttere rett etter konfirmasjonsalderen og bodde i bedriftens egne hybelhus.
=== Annet ===
[[Bryn Tændstikfabrik|Nitedals Tændstikfrabrik]] fra 1872 ved [[Grønvoll (gård i Oslo)|Grønvoll]] ga mange arbeidsplasser, også til kvinner og barn. Likeens veveriene ved Brynsfossen, særlig [[Joh. Petersens Lin- og Bomullsvarefabrikker]] fra 1899.  
[[Bryn Tændstikfabrik|Nitedals Tændstikfrabrik]] fra 1872 ved [[Grønvoll (gård i Oslo)|Grønvoll]] ga mange arbeidsplasser, også til kvinner og barn. Likeens veveriene ved Brynsfossen, særlig [[Joh. Petersens Lin- og Bomullsvarefabrikker]] fra 1899.  
I 1908 flyttet [[Sætre Kjæksfabrik]] til nye fabrikklokaler i [[Østerdalsgata]] 1, arkitekt [[Ove Ekman]], på hjørnet mot Strømsveien og mot [[Gjøvikbanen]] på den andre siden. Dette var en moderne kjeksfabrikk som ble en stor arbeidsgiver, særlig for kvinner. Tomten i Østerdalsgata ble utbygd gradvis i takt med at Sætre vokste til å bli landets ledende kjeksfabrikk. Fabrikkinspektør [[Betzy Kjelsberg]] framhevet den som en mønsterbedrift med hensyn til bedriftsvelferd og hadde blant annet en egen sosialsekretær til å hjelpe de unge jentene som var ansatte, mange innflyttere rett etter konfirmasjonsalderen og bodde i bedriftens egne hybelhus.


I tillegg var det en rekke mindre håndverksbedrifter, som snekkerverksteder og jernstøperier, samt  Bratlie skismøring i [[Etterstadgata]] 4 og [[Synnøve Finden]] som startet osteproduksjon i Danmarks gate 41 i 1928.
I tillegg var det en rekke mindre håndverksbedrifter, som snekkerverksteder og jernstøperier, samt  Bratlie skismøring i [[Etterstadgata]] 4 og [[Synnøve Finden]] som startet osteproduksjon i Danmarks gate 41 i 1928.
Skribenter
95 762

redigeringer