Vålerenga (strøk): Forskjell mellom sideversjoner

Linje 9: Linje 9:
== Bebyggelse ==
== Bebyggelse ==
{{thumb|Danmarks gate 41 Oslo 2012.jpg|[[Danmarks gate (Oslo)|Danmarks gate]] 41 er en av Andreas Olsens noe standardiserte oppførte boliger i Danmarks gate.|Stig Rune Pedersen|2012}}
{{thumb|Danmarks gate 41 Oslo 2012.jpg|[[Danmarks gate (Oslo)|Danmarks gate]] 41 er en av Andreas Olsens noe standardiserte oppførte boliger i Danmarks gate.|Stig Rune Pedersen|2012}}
<onlyinclude>Området ble hovedsakelig bebygget i siste halvdel av 1800-tallet. Dette var hovedsakelig på jordveien til [[Vålerengen hovedgård]]. Mange av de som bosatte seg på Vålerenga var håndverkere, vognmenn, dreiv med småindustri eller levde av dyrehold, og de kom hovedsakelig fra hele Østlandsområdet.
<onlyinclude>Området ble hovedsakelig bebygget i siste halvdel av 1800-tallet. Dette var hovedsakelig på jordveien til [[Vålerengen hovedgård]] som da var eid av overrettssaksfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825-1910) og som sto bak utparselleringen og deler av utbyggingen. Mange av de som bosatte seg på Vålerenga var håndverkere, vognmenn, dreiv med småindustri eller levde av dyrehold, og de kom hovedsakelig fra hele Østlandsområdet.


Vålerenga var en del av [[Aker kommune]] til strøket ble innlemmet i Oslo under [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1878|byutvidelsen i 1878]]. På dette tidspunktet hadde det allerede vært forstadsbebyggelse i området i to tiår, og de første tomtene ble skilt ut i 1855. Denne bebyggelsen var ikke begrenset av [[murtvang]]en og bebyggelsen er hovedsakelig tett bebygget med små laftede trehus med panel og med fasader ut mot fortauet i en eller to etasjer.  Eksempler på slik bebyggelse, oppført på 1850-tallet er [[Vålerenggata]] 10, 12 og 14. Den tette trehusbebyggelsen fra disse 20 årene var en grunn til at strøket ble lagt inn under byen og murtvangen for å redusere brannfaren.</onlyinclude>
Vålerenga var en del av [[Aker kommune]] til strøket ble innlemmet i Oslo under [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1878|byutvidelsen i 1878]]. På dette tidspunktet hadde det allerede vært forstadsbebyggelse i området i to tiår, og de første tomtene ble skilt ut i 1855. Denne bebyggelsen var ikke begrenset av [[murtvang]]en og bebyggelsen er hovedsakelig tett bebygget med små laftede trehus med panel og med fasader ut mot fortauet i en eller to etasjer.  Eksempler på slik bebyggelse, oppført på 1850-tallet er [[Vålerenggata]] 10, 12 og 14. Den tette trehusbebyggelsen fra disse 20 årene var en grunn til at strøket ble lagt inn under byen og murtvangen for å redusere brannfaren.</onlyinclude>
Skribenter
95 523

redigeringer