Veiledere, Skribenter
3 632
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Kirken) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (8 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Bebyggelse == | == Bebyggelse == | ||
{{thumb|Danmarks gate 41 Oslo 2012.jpg|[[Danmarks gate (Oslo)|Danmarks gate]] 41 er en av Andreas Olsens noe standardiserte oppførte boliger i Danmarks gate.|Stig Rune Pedersen|2012}} | {{thumb|Danmarks gate 41 Oslo 2012.jpg|[[Danmarks gate (Oslo)|Danmarks gate]] 41 er en av Andreas Olsens noe standardiserte oppførte boliger i Danmarks gate.|Stig Rune Pedersen|2012}} | ||
<onlyinclude>Området ble hovedsakelig bebygget i siste halvdel av 1800-tallet | <onlyinclude>Området ble hovedsakelig bebygget i siste halvdel av 1800-tallet. Mange av de som bosatte seg på Vålerenga var håndverkere, vognmenn, dreiv med småindustri eller levde av dyrehold, og de kom hovedsakelig fra hele Østlandsområdet. Vålerenga var en del av [[Aker kommune]] til strøket ble innlemmet i Oslo under [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1878|byutvidelsen i 1878]]. | ||
Utbyggingen var hovedsakelig på jordveien til [[Vålerengen hovedgård]] som da var eid av overrettssaksfører [[Carl Christian Salomonsen]] (1825-1910) og som sto bak reguleringen, utparselleringen og deler av utbyggingen. Særlig i årene umiddelbart før byutvidelsen i 1878 med tilhørende murtvang, var byggehastigheten også i dette området svært omfattende. | |||
På dette tidspunktet hadde det allerede vært forstadsbebyggelse i området i to tiår, og de første tomtene ble skilt ut i 1855. Denne bebyggelsen var ikke begrenset av [[murtvang]]en og bebyggelsen er hovedsakelig tett bebygget med små laftede trehus med panel og med fasader ut mot fortauet i en eller to etasjer. Eksempler på slik bebyggelse, oppført på 1850-tallet er [[Vålerenggata]] 10, 12 og 14. Den tette trehusbebyggelsen fra disse 20 årene var en grunn til at strøket ble lagt inn under byen og murtvangen for å redusere brannfaren.</onlyinclude> | |||
Denne forstadsbebyggelsen ble oppført av beboere som var innflyttere fra områdene rundt byen og tok med sin byggeskikk derfra, noe som gir et ganske stort spenn i de bygningsmessige uttrykkene. Enkelte av husene var antakelig også eldre hus fra innflytternes hjemsteder. | Denne forstadsbebyggelsen ble oppført av beboere som var innflyttere fra områdene rundt byen og tok med sin byggeskikk derfra, noe som gir et ganske stort spenn i de bygningsmessige uttrykkene. Enkelte av husene var antakelig også eldre hus fra innflytternes hjemsteder. | ||
Men noe av bebyggelsen ble oppført av små entreprenører for salg, som for eksempel [[Danmarks gate (Oslo)|Danmarks gate]] 31-41 som består av to-etasjes laftehus med stående panel, alle oppført av snekker | Men noe av bebyggelsen ble oppført av små entreprenører for salg, som for eksempel [[Danmarks gate (Oslo)|Danmarks gate]] 31-41 som består av to-etasjes laftehus med stående panel, alle oppført av snekker Andreas Olsen umiddelbart før byutvidelsen og den dermed følgende murtvangen. Selv om en rekke av den opprinnelige trehusbebyggelsen har gått tapt i en rekke branner, er en vesentlig del av denne forstadsbebyggelsen bevart. | ||
Fram mot byutvidelsen kom det flere leiegårder i tre og øverst på Vålerenga kom det også større privatboliger med hager. Senere, etter byutvidelsen og strøket var en del av Kristiania og underlagt murtvangen, ble det oppført tre eller fire etasjes bygårder, hovedsakelig i pusset tegl som i byen forøvrig. På denne tiden ble det flere industriarbeidere som slo seg ned i bydelen. | Fram mot byutvidelsen kom det flere leiegårder i tre og øverst på Vålerenga kom det også større privatboliger med hager. Senere, etter byutvidelsen og strøket var en del av Kristiania og underlagt murtvangen, ble det oppført tre eller fire etasjes bygårder, hovedsakelig i pusset tegl som i byen forøvrig. På denne tiden ble det flere industriarbeidere som slo seg ned i bydelen. | ||
== Saneringsplaner == | |||
De første saneringsplanene av den gamle trehusbebyggelsen kom i 1929, og det ble utarbeidet flere planer for trafikkavviklingen og for en fornyelse av boligmassen i strøket. Som så mange andre store saneringsplaner i Oslo i [[mellomkrigstiden]] ble disse stoppet av [[andre verdenskrig]] med tilhørende gjenreisningsoppgaver etter denne. | De første saneringsplanene av den gamle trehusbebyggelsen kom i 1929, og det ble utarbeidet flere planer for trafikkavviklingen og for en fornyelse av boligmassen i strøket. Som så mange andre store saneringsplaner i Oslo i [[mellomkrigstiden]] ble disse stoppet av [[andre verdenskrig]] med tilhørende gjenreisningsoppgaver etter denne. | ||
| Linje 44: | Linje 47: | ||
I tillegg var det en rekke mindre håndverksbedrifter, som snekkerverksteder og jernstøperier, samt Bratlie skismøring i [[Etterstadgata]] 4 og [[Synnøve Finden]] som startet osteproduksjon i Danmarks gate 41 i 1928. | I tillegg var det en rekke mindre håndverksbedrifter, som snekkerverksteder og jernstøperier, samt Bratlie skismøring i [[Etterstadgata]] 4 og [[Synnøve Finden]] som startet osteproduksjon i Danmarks gate 41 i 1928. | ||
[[Vålerenga politistasjon]] ble opprettet allerede i forbindelse med byutvidelsen i 1878 som politivakt, beliggende i [[Vålerenggata]] 24. Den ble | [[Vålerenga politistasjon]] ble opprettet allerede i forbindelse med byutvidelsen i 1878 som politivakt, beliggende i [[Vålerenggata]] 24. Den ble slått sammen med [[Kampen politivakt]] i 1904 oppgradert til stasjon i 1909. Politistasjonen ble lagt ned [[28. mars]] [[1955]] og ansvaret for området ble overtatt av [[Grønland politistasjon]]. | ||
[[Vålerenga brannstasjon]] lå i [[St. Halvards gate]] 59 og ble opprettet i 1890, og lagt ned i 1923 i forbindelse med at | [[Vålerenga brannstasjon]] lå i [[St. Halvards gate]] 59 og ble opprettet i 1890, og lagt ned i 1923 i forbindelse med at brannstyrken ble motorisert med egen bilpark. | ||
== Kommunikasjoner == | == Kommunikasjoner == | ||
| Linje 84: | Linje 87: | ||
* ''Vålerenga. Treby i støpeskjeen. Bevaring og fornyelse.'' Oslo 1982. ISBN 82-990811-1-4 | * ''Vålerenga. Treby i støpeskjeen. Bevaring og fornyelse.'' Oslo 1982. ISBN 82-990811-1-4 | ||
* Engh, Pål Henry og Gunnarsjaa, Arne. ''Oslo. En arkitekturguide.'' Oslo 1984. ISBN 82-00-05961-8 | * Engh, Pål Henry og Gunnarsjaa, Arne. ''Oslo. En arkitekturguide.'' Oslo 1984. ISBN 82-00-05961-8 | ||
* Gjerdalen, Bjørn Arild og Schaufler, Reiner: ''Knivstikkergata. Den beryktede Totengata på Vålerenga.'' Vålerenga historielag, 2021. | |||
{{Artikkelkoord|59.90821|N|10.78721|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.90821|N|10.78721|Ø}} | ||