Vålerenga kjerke: Forskjell mellom sideversjoner

Sangen er skrevet som en hyllest til Trond Ingebretsen far, Trygve «Kremen» Ingebretsen, som spilte ving på Vålerenga i ti år, blant annet sammen med legendariske [[Henry Johansen|Henry «Tippen» Johansen]] og Birger «Tuben» Sørensen. «Kremen» fikk klubbens fortjenestemedalje i [[1938]].  

Sangen handler om opplevelsen en hel bydel hadde da [[Vålerenga kirke]] brant [[18. september]] [[1979]]. Brannen ble antent av en glo som i forbindelse med taktekkingsarbeider ble liggende og ulme i tørt løv innunder takhellene. Den fikk stor lokal oppmerksomhet og sangen søker å formidle nærmiljøets reaksjoner på dette.

Sangteksten forteller at ''«orgelet spelte aleine»'' og at ''«kjerkeklokka ringte, da taket tilslutt forsvant»''. Dette er ikke et forsøk på å skape en lokal myte. De som var til stede opplevde faktisk dette. Den sterke varmen og lufttrykket brannen skapte blåste liv i orgelet og satte klokkene i bevegelse. Da brannen var slukket, var orglet brent opp og de massive kirkeklokkene av jern hadde smeltet.  

Versjonen som spilles på Vålerenga-kampene er ikke Bjølsen Valsemølles originalversjon, men en [[coverlåt]] av Ragnar og Øsekara.