4 207
redigeringer
→Bygningshistorie
(korrektur) |
|||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
Kirken har blitt ødelagt av brann flere ganger. Hver gang har den blitt bygd opp med originale materialer, ettersom de kraftige steinblokkene har tatt lite skade. Etter [[bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]] ble [[skip (arkitektur)|skipet]] utvida mot vest, og den fikk nytt tak over en tønnehvelving. | Kirken har blitt ødelagt av brann flere ganger. Hver gang har den blitt bygd opp med originale materialer, ettersom de kraftige steinblokkene har tatt lite skade. Etter [[bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]] ble [[skip (arkitektur)|skipet]] utvida mot vest, og den fikk nytt tak over en tønnehvelving. | ||
Det første tårnet ble oppført omkring 1640, og så revet allerede i 1662. Fra 1663 til 1674 ble det oppført en ny tårnfot, men så stoppa arbeidet opp. I 1739 hadde det blitt satt i gang igjen og hadde kommet så langt at tårnet kunne brukes, og i 1742 sto det ferdig. Steinen til tårnet ble blant annet henta fra [[Ny-Altona]] ([[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 3) og klosterkirkene på [[Tautra kloster|Tautra]] og [[Rein kloster|Rein]], altså gjenbrukte middelaldermaterialer. Tårnhjelm og spir kom på plass i 1779. | Det første tårnet ble oppført omkring 1640, og så revet allerede i 1662. Fra 1663 til 1674 ble det oppført en ny tårnfot, men så stoppa arbeidet opp. I 1739 hadde det blitt satt i gang igjen og hadde kommet så langt at tårnet kunne brukes, og i 1742 sto det ferdig. Steinen til tårnet ble blant annet henta fra [[Ny-Altona]] ([[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 3) og klosterkirkene på [[Tautra kloster|Tautra]] og [[Rein kloster|Rein]], altså gjenbrukte middelaldermaterialer. Tårnhjelm og spir kom på plass i 1779. Fra tårnet ble det fra tidlig av blåst musikk og holdt vakt med varsling av brann. Det var den offentlige stadsmusikanten som hadde ansvaret med og «blåse av tårnene». | ||
På 1700-tallet fikk kirka [[barokk]]innredning. Det ble satt inn faste stoler på gulvet og høystoler i flere etasjer langs veggene. I 1882 foretok [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] en forenkling av interiøret, for å føre det delvis tilbake til utseendet i middelalderen. Det ble bygd en [[gotisk stil|gotisk]] forhall, og kirka fikk store vinduer. Prekestolen ble til lysthus på [[Stensbakken (Trondheim)|Stensbakken]], og kongelosjen havna på [[Munkaunet]]. Søylene under orgelgalleriet havna først på [[Leangen]], og senere på [[Kunstindustrimuseet]]. I 1905 ble så hovedportalen fra 1739 erstatta med en enklere portal i sandstein. | På 1700-tallet fikk kirka [[barokk]]innredning. Det ble satt inn faste stoler på gulvet og høystoler i flere etasjer langs veggene. I 1882 foretok [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] en forenkling av interiøret, for å føre det delvis tilbake til utseendet i middelalderen. Det ble bygd en [[gotisk stil|gotisk]] forhall, og kirka fikk store vinduer. Prekestolen ble til lysthus på [[Stensbakken (Trondheim)|Stensbakken]], og kongelosjen havna på [[Munkaunet]]. Søylene under orgelgalleriet havna først på [[Leangen]], og senere på [[Kunstindustrimuseet]]. I 1905 ble så hovedportalen fra 1739 erstatta med en enklere portal i sandstein. | ||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
Den utvendige murpussen ble banka av i 1954, slik at gråsteinen står bar slik det var i middelalderen. | Den utvendige murpussen ble banka av i 1954, slik at gråsteinen står bar slik det var i middelalderen. | ||
Fra 1957 til 1959 ble det utført en ny oppussing innvending, leda av arkitkekt [[John Tverdahl]]. | Fra 1957 til 1959 ble det utført en ny oppussing innvending, leda av arkitkekt [[John Tverdahl]]. | ||
==Interiør== | ==Interiør== | ||