Vår Frue kirke (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner

(korrektur)
Linje 44: Linje 44:
Kirken har blitt ødelagt av brann flere ganger. Hver gang har den blitt bygd opp med originale materialer, ettersom de kraftige steinblokkene har tatt lite skade. Etter [[bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]] ble [[skip (arkitektur)|skipet]] utvida mot vest, og den fikk nytt tak over en tønnehvelving.  
Kirken har blitt ødelagt av brann flere ganger. Hver gang har den blitt bygd opp med originale materialer, ettersom de kraftige steinblokkene har tatt lite skade. Etter [[bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]] ble [[skip (arkitektur)|skipet]] utvida mot vest, og den fikk nytt tak over en tønnehvelving.  


Det første tårnet ble oppført omkring 1640, og så revet allerede i 1662. Fra 1663 til 1674 ble det oppført en ny tårnfot, men så stoppa arbeidet opp. I 1739 hadde det blitt satt i gang igjen og hadde kommet så langt at tårnet kunne brukes, og i 1742 sto det ferdig. Steinen til tårnet ble blant annet henta fra [[Ny-Altona]] ([[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 3) og klosterkirkene på [[Tautra kloster|Tautra]] og [[Rein kloster|Rein]], altså gjenbrukte middelaldermaterialer. Tårnhjelm og spir kom på plass i 1779.
Det første tårnet ble oppført omkring 1640, og så revet allerede i 1662. Fra 1663 til 1674 ble det oppført en ny tårnfot, men så stoppa arbeidet opp. I 1739 hadde det blitt satt i gang igjen og hadde kommet så langt at tårnet kunne brukes, og i 1742 sto det ferdig. Steinen til tårnet ble blant annet henta fra [[Ny-Altona]] ([[Kongens gate (Trondheim)|Kongens gate]] 3) og klosterkirkene på [[Tautra kloster|Tautra]] og [[Rein kloster|Rein]], altså gjenbrukte middelaldermaterialer. Tårnhjelm og spir kom på plass i 1779. Fra tårnet ble det fra tidlig av blåst musikk og holdt vakt med varsling av brann. Det var den offentlige stadsmusikanten som hadde ansvaret med og «blåse av tårnene».  


På 1700-tallet fikk kirka [[barokk]]innredning. Det ble satt inn faste stoler på gulvet og høystoler i flere etasjer langs veggene. I 1882 foretok [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] en forenkling av interiøret, for å føre det delvis tilbake til utseendet i middelalderen. Det ble bygd en [[gotisk stil|gotisk]] forhall, og kirka fikk store vinduer. Prekestolen ble til lysthus på [[Stensbakken (Trondheim)|Stensbakken]], og kongelosjen havna på [[Munkaunet]]. Søylene under orgelgalleriet havna først på [[Leangen]], og senere på [[Kunstindustrimuseet]]. I 1905 ble så hovedportalen fra 1739 erstatta med en enklere portal i sandstein.
På 1700-tallet fikk kirka [[barokk]]innredning. Det ble satt inn faste stoler på gulvet og høystoler i flere etasjer langs veggene. I 1882 foretok [[Eilert Christian Brodtkorb Christie (1832–1906)|Eilert Christian Brodtkorb Christie]] en forenkling av interiøret, for å føre det delvis tilbake til utseendet i middelalderen. Det ble bygd en [[gotisk stil|gotisk]] forhall, og kirka fikk store vinduer. Prekestolen ble til lysthus på [[Stensbakken (Trondheim)|Stensbakken]], og kongelosjen havna på [[Munkaunet]]. Søylene under orgelgalleriet havna først på [[Leangen]], og senere på [[Kunstindustrimuseet]]. I 1905 ble så hovedportalen fra 1739 erstatta med en enklere portal i sandstein.
Linje 52: Linje 52:
Den utvendige murpussen ble banka av i 1954, slik at gråsteinen står bar slik det var i middelalderen.  
Den utvendige murpussen ble banka av i 1954, slik at gråsteinen står bar slik det var i middelalderen.  


Fra 1957 til 1959 ble det utført en ny oppussing innvending, leda av arkitkekt [[John Tverdahl]].  
Fra 1957 til 1959 ble det utført en ny oppussing innvending, leda av arkitkekt [[John Tverdahl]].


==Interiør==
==Interiør==
4 207

redigeringer