Vækerø (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 19: Linje 19:
| type          = [[Proprietær|Proprietærgård]]
| type          = [[Proprietær|Proprietærgård]]
| gateadr      = [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 250 - 260
| gateadr      = [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 250 - 260
| postnr        = 0277Oslo
| postnr        = 0277 Oslo
}}
}}
{{thumb|Oslo, Drammensveien 258.jpg|Hovedbygningen|Roy Olsen|2011}}
{{thumb|Oslo, Drammensveien 258.jpg|Hovedbygningen|Roy Olsen|2011}}
{{thumb|Oslo, Drammensveien 256.jpg|Gårdsbygning, i dag barnehage|Roy Olsen|2010}}
{{thumb|Oslo, Drammensveien 256.jpg|Den tidligere stallen, i dag barnehage|Roy Olsen|2010}}
'''[[Vækerø (gård i Oslo)|Vækerø]]''' (gnr 7, bnr 1) er en gård i Oslo med adresse [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 250 - 260.
'''[[Vækerø (gård i Oslo)|Vækerø]]''' (gnr 7, bnr 1) er en gård i Oslo med adresse [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 250 - 260.


Navnet kan komme fra [[norrønt]] ''Veikrin,'' av bekkenavnet Veik, 'den som viker', og vin, 'naturlig eng'.
Navnet kan komme fra [[norrønt]] ''Veikrin,'' av bekkenavnet Veik, 'den som viker', og vin, 'naturlig eng'.


Gården var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Øvre Bestum. Den ble i 1703 overtatt av [[Morten Leuch (1732–1768)|Morten Leuch]], og utskilt som egen gård i 1713. Den lå fram til 1854 under [[Bogstad gård]] som utskipningssted for trelast. I 1854 ble gården og størstedelen av [[Nordmarksgodset]] under [[Harald Wedel Jarlsberg]] skilt ut, og tilhørte etetr dette etterkommerne etter hans svigersønn [[Carl Otto Løvenskiold (1839–1916)|Carl Otto Løvenskiold]] fram til 1997, da familien [[Løvenskiold]] solgte hovedbygningen og det meste av den resterende parken til [[Norsk Hydro]], etter at Norsk Hydro allerede i 1985 hadde kjøpt det meste av eiendommen.
Gården var opprinnelig en [[husmannsplass]] under Øvre Bestum. Stedet med utskipningshanva ble i 1649 overdratt til [[Morten Lauritzen (d. 1665)|Morten Lauritzen]] (Ugle) sammen med en rekke andre eiendommer av kongen som ikke kunne betale gjelden til ham. I 1703 ble eiendommen overtatt av hans barnebarn [[Morten Leuch (1732–1768)|Morten Leuch]], og utskilt som egen gård i 1713. Den lå fram til 1854 under [[Bogstad gård]] som utskipningssted for trelast. I 1854 ble gården og størstedelen av [[Nordmarksgodset]] under [[Harald Wedel Jarlsberg]] skilt ut, og tilhørte etetr dette etterkommerne etter hans svigersønn [[Carl Otto Løvenskiold (1839–1916)|Carl Otto Løvenskiold]] fram til 1997, da familien [[Løvenskiold]] solgte hovedbygningen og det meste av den resterende parken til [[Norsk Hydro]], etter at Norsk Hydro allerede i 1985 hadde kjøpt det meste av eiendommen.


Den monumentale hovedbygningen, en stor upusset rød teglsteinsbygning i [[nygotikk]] ble oppført i 1880 i [[nygotikk]] for [[godseier]] og [[statsminister]] Carl Otto Løvenskiold med [[Heinrich Ernst Schirmer]] som arkitekt. Et tilbygg tegnet av Chr. Fredrik Størmer ble oppført 1982. [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Ancher]]s tepaviljong fra 1770-årene er bevart.
Den monumentale hovedbygningen, en stor upusset rød teglsteinsbygning i [[nygotikk]] ble oppført i 1880 i [[nygotikk]] for [[godseier]] og [[statsminister]] Carl Otto Løvenskiold med [[Heinrich Ernst Schirmer]] som arkitekt. Et tilbygg tegnet av Chr. Fredrik Størmer ble oppført 1982. [[Karen Elieson (1723–1806)|Karen Ancher]]s tepaviljong fra 1770-årene er bevart.


Under [[andre verdenskrig]] ble eiendommen rekvirert av okkupasjonsmakten og brukt som bolig og kontor av ''Marineoberkommando Norwegen''. Den ble da befestet med en rekke skytestillinger og bunkere rundt eiendommen.
Under [[andre verdenskrig]] ble eiendommen rekvirert av okkupasjonsmakten og brukt som bolig og kontor av ''[[Wehrmacht#Kriegsmarine|Marineoberkommando Norwegen]]''. Den ble da befestet med en rekke skytestillinger og bunkere rundt eiendommen.


Bygningene og parken er vernet etter Plan- og bygningsloven 17. april 2002.
Bygningene og parken er vernet etter Plan- og bygningsloven 17. april 2002.
Linje 38: Linje 38:
* [https://snl.no/Vækerø_gård Vækerø gård] i ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://snl.no/Vækerø_gård Vækerø gård] i ''[[Store norske leksikon]]''
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* {{Oslo byleksikon 2010}}
* {{Akersgårder 1947}}
* {{kulturminne|163146}}
* {{kulturminne|163146}}


Skribenter
95 188

redigeringer

Navigasjonsmeny