Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 372
redigeringer
illustrasjon
m (Laurits August Braaten) |
(illustrasjon) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Faksimile Aftenposten 15 mars 1952 Braaten.JPG|Faksimile fra Aftenposten 15. mars 1952: Utsnitt av nekrolog over [[Laurits August Braaten]], vørterølets opphavsmann. }} | |||
'''[[Vørterøl]]''' er en alkoholfritt drikk som lages av vann, [[malt]] og [[humle (plante)|humle]], og er tilsatt kullsyre. Det går ikke gjennom noen gjæringsprosess, og er dermed strengt tatt ikke en type [[øl]], men sammenfallet i ingredienser fører til at man allikevel kaller det vørterøl og regner det med i ølproduksjon- og salg i statistikk. Det er mørkt brunt, omtrent samme farge som [[bayerøl]]. Det har blitt brukt mye som styrkedrikk, og fikk tilnavnet «flytende brød». | '''[[Vørterøl]]''' er en alkoholfritt drikk som lages av vann, [[malt]] og [[humle (plante)|humle]], og er tilsatt kullsyre. Det går ikke gjennom noen gjæringsprosess, og er dermed strengt tatt ikke en type [[øl]], men sammenfallet i ingredienser fører til at man allikevel kaller det vørterøl og regner det med i ølproduksjon- og salg i statistikk. Det er mørkt brunt, omtrent samme farge som [[bayerøl]]. Det har blitt brukt mye som styrkedrikk, og fikk tilnavnet «flytende brød». | ||
Vørter er uttrekket man får ved utluting av malt, det vil si en blanding av kokt vann og malt-ekstrakt. Dette filtreres ut fra mesken under ølbrygging, og både vørterøl og malt-ekstrakt har blitt laget av mange bryggerier for å kunne utnytte det som i utgangspunktet er et avfallsprodukt. I tillegg til å lage vørterøl av det, brukes det også i [[vørterkake]]. | Vørter er uttrekket man får ved utluting av malt, det vil si en blanding av kokt vann og malt-ekstrakt. Dette filtreres ut fra mesken under ølbrygging, og både vørterøl og malt-ekstrakt har blitt laget av mange bryggerier for å kunne utnytte det som i utgangspunktet er et avfallsprodukt. I tillegg til å lage vørterøl av det, brukes det også i [[vørterkake]]. | ||
Det var [[Schous Bryggeri]] som med «L.A. Braatens patenterte metode» først begynte å produsere vørterøl i 1903. Opphavsmannen var [[Laurits August Braaten]]. Det ble markedsført som en helsebringende drikk, som kunne hjelpe mot det meste – påstander om helbredende effekt på hjertelidelser, reumatisme og nyresykdom var den gang tillatt i markedsføring, selv om det ikke var noen påvist effekt. Vørterølet ble raskt en populær drikk for barn, og markedsføringa retta seg også mest mot barn fram til 1930-åra. | Det var [[Schous Bryggeri]] som med «L.A. Braatens patenterte metode» først begynte å produsere vørterøl i 1903. Opphavsmannen var [[Laurits August Braaten]] (1868-1952). Det ble markedsført som en helsebringende drikk, som kunne hjelpe mot det meste – påstander om helbredende effekt på hjertelidelser, reumatisme og nyresykdom var den gang tillatt i markedsføring, selv om det ikke var noen påvist effekt. Vørterølet ble raskt en populær drikk for barn, og markedsføringa retta seg også mest mot barn fram til 1930-åra. | ||
I 1938 gikk [[Frydenlunds bryggeri]] bort fra å ha to barn på etiketten, og i stedet fikk nye etiketter med den muskuløse armen til bokseren Schliemann og OL-ringene. Dermed ble vørterølet kjent som en sportsdrikk. Denne endringa førte forøvrig til en merkelig komplikasjon under [[vinter-OL 1952]], da det viste seg at Frydenlund hadde enerett på bruk av OL-ringene i Norge. OL-komiteen fikk lov av bryggeriet til å bruke symbolet, og i 1972 solgte Frydenlund rettighetene til den norske OL-komiteen for én krone, mot at de fikk rett til å fortsette å bruke dem på etikettene. Denne retten ble senere overført til Ringnes, som fortsatt bruker dem. | I 1938 gikk [[Frydenlunds bryggeri]] bort fra å ha to barn på etiketten, og i stedet fikk nye etiketter med den muskuløse armen til bokseren Schliemann og OL-ringene. Dermed ble vørterølet kjent som en sportsdrikk. Denne endringa førte forøvrig til en merkelig komplikasjon under [[vinter-OL 1952]], da det viste seg at Frydenlund hadde enerett på bruk av OL-ringene i Norge. OL-komiteen fikk lov av bryggeriet til å bruke symbolet, og i 1972 solgte Frydenlund rettighetene til den norske OL-komiteen for én krone, mot at de fikk rett til å fortsette å bruke dem på etikettene. Denne retten ble senere overført til Ringnes, som fortsatt bruker dem. | ||