Vøyen (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

[[Vøyen bygdemølle]] i Lommedalselva var gammel og stor. Den malte korn for bøndene i vestre Bærum. Gården og mølla fikk lys fra en elektrisk motor allerede i 1899. I 1758 anla major [[Jacob Krefting]] et [[Vøyen teglverk|teglverk på Vøyen]]. Teglverket var mest kjent for sine store takstein og drensrør, og hadde lagerplass for utskipning ved [[Kadettangen]] i Sandvika. I 1826 hadde Vøien 940 mål innmark med en utsæd på 88 tønner korn og 41 tønner potet. Besetningen var da 11,5 hester, 60 kuer og 40 sauer. Det året solgte Vøien 51 tylfter sagtømmer og 230 favner ved. Teglverket ble nedlagt rundt 1895.

{{thumb|Wøyen guttehjem.jpg|Fra bygningene mens det var [[Wøyen guttehjem]].|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo Museum]]|1921}}

I 1918 ble Vøien overtatt av [[Guttehjemmet August Herman Francke]] og gikk navnet [[Wøyen guttehjem]]. Det bodde opptil 80 gutter på guttehjemmet som var i drift til sommeren 1956, da det ble mottaksleir for [[Flyktningene fra Ungarn på 1950-tallet|ungarske flyktninger]].