Skribenter
95 789
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
I middelalderen var Vøien en del av [[Nesøygodset]]. Ved [[Knud Franzen]]s fallitt i 1674 kjøpte [[Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] gården. [[Krefting]]familien solgte gården i 1775 til brødrene Løkeberg, hvis etterkommere hadde den til Bærum kommune kjøpte i 1917. Østre Vøyen ble da kjøpt fra [[Casper Lomnæs]] og Vestre Vøyen fra [[Ebbe Astrup]]. Bærum kommunes kjøp gjaldt ikke det 627 mål store jordbruket som guttehjemstiftelsen beholdt til 1971. Norges Veterinærhøgskole drev forsøksvirksomhet på jordene fra 1956 til 1971 da kommunen kjøpte også dette området. | I middelalderen var Vøien en del av [[Nesøygodset]]. Ved [[Knud Franzen]]s fallitt i 1674 kjøpte [[Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] gården. [[Krefting]]familien solgte gården i 1775 til brødrene Løkeberg, hvis etterkommere hadde den til Bærum kommune kjøpte i 1917. Østre Vøyen ble da kjøpt fra [[Casper Lomnæs]] og Vestre Vøyen fra [[Ebbe Astrup]]. Bærum kommunes kjøp gjaldt ikke det 627 mål store jordbruket som guttehjemstiftelsen beholdt til 1971. Norges Veterinærhøgskole drev forsøksvirksomhet på jordene fra 1956 til 1971 da kommunen kjøpte også dette området. | ||
Det er registrert et gravfelt med sju rundhauger på husmannsplassen [[Brenne (Bærum)|Brenne]]. En steinøks fra yngre steinalder er funnet i Angerstveien. En skafthulløks fra yngre steinalder er funnet på husmannsplassen Hagen (Hestehagan). Vøiens skog var [[Gupumarka]] i [[Vestmarka]]. I 1625 var Vebekk, Brenne og Vang underbruk av Vøyen. Vøyen setret på Vuivollen, som lå på Bjørumsåsen, oppunder Køllen, nord for [[Brenna (gård i Bærum)|Brenna gård]]. Fra 1674 hadde Vøien tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Fiskeretten var av ikke uvesentlig betydning for gården. Allerede på 1500-tallet hadde Vøien egen sag ved Vøienfossen i [[Lommedalselva]]. Vøyensaga fikk bevilling til fortsatt drift etter forordningene i 1688. Saga lå mellom de to møllene og ble nedlagt ca 1882. Vøien hadde i 1860 to kornmøller, beinmølle og vadmelsstampe. | Det er registrert et gravfelt med sju rundhauger på husmannsplassen [[Brenne (Bærum)|Brenne]]. En steinøks fra yngre steinalder er funnet i Angerstveien. En skafthulløks fra yngre steinalder er funnet på husmannsplassen Hagen (Hestehagan). Vøiens skog var [[Gupumarka]] i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]]. I 1625 var Vebekk, Brenne og Vang underbruk av Vøyen. Vøyen setret på Vuivollen, som lå på Bjørumsåsen, oppunder Køllen, nord for [[Brenna (gård i Bærum)|Brenna gård]]. Fra 1674 hadde Vøien tinglyst rett til laksefiske i [[Sandvikselva]]. Fiskeretten var av ikke uvesentlig betydning for gården. Allerede på 1500-tallet hadde Vøien egen sag ved Vøienfossen i [[Lommedalselva]]. Vøyensaga fikk bevilling til fortsatt drift etter forordningene i 1688. Saga lå mellom de to møllene og ble nedlagt ca 1882. Vøien hadde i 1860 to kornmøller, beinmølle og vadmelsstampe. | ||
[[Vøyen bygdemølle]] i Lommedalselva var gammel og stor. Den malte korn for bøndene i vestre Bærum. Gården og mølla fikk lys fra en elektrisk motor allerede i 1899. I 1758 anla major [[Jacob Krefting]] et [[Vøyen teglverk|teglverk på Vøyen]]. Teglverket var mest kjent for sine store takstein og drensrør, og hadde lagerplass for utskipning ved [[Kadettangen]] i Sandvika. I 1826 hadde Vøien 940 mål innmark med en utsæd på 88 tønner korn og 41 tønner potet. Besetningen var da 11,5 hester, 60 kuer og 40 sauer. Det året solgte Vøien 51 tylfter sagtømmer og 230 favner ved. Teglverket ble nedlagt rundt 1895. | [[Vøyen bygdemølle]] i Lommedalselva var gammel og stor. Den malte korn for bøndene i vestre Bærum. Gården og mølla fikk lys fra en elektrisk motor allerede i 1899. I 1758 anla major [[Jacob Krefting]] et [[Vøyen teglverk|teglverk på Vøyen]]. Teglverket var mest kjent for sine store takstein og drensrør, og hadde lagerplass for utskipning ved [[Kadettangen]] i Sandvika. I 1826 hadde Vøien 940 mål innmark med en utsæd på 88 tønner korn og 41 tønner potet. Besetningen var da 11,5 hester, 60 kuer og 40 sauer. Det året solgte Vøien 51 tylfter sagtømmer og 230 favner ved. Teglverket ble nedlagt rundt 1895. | ||