Vadheimresolusjonen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(12 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Vadheim_amtslærarmøte_1884_innkalling.JPG|Innkallinga og framlegget til resolusjon, ''Sogns Tidende'' 11. juli 1884|thumb]]
<onlyinclude>{{thumb|Vadheim_amtslærarmøte_1884_innkalling.JPG|Innkallinga og framlegget til resolusjon, ''Sogns Tidende'' 11. juli 1884.}}
'''[[Vadheimresolusjonen]]''' vart vedteke på eit amtslærarmøte for [[Sogn og Fjordane|Nordre Bergenhus]] i [[Høyanger kommune|Vadheim]] 22.-24. september 1884. Resolusjonen kravde auka rom for landsmålet i skule og styringsverk, og det var det fyrste av kring 50 liknande vedtak landet over.


'''[[Vadheimresolusjonen]]''' vart vedteke på eit amtslærarmøte for [[Sogn og Fjordane|Nordre Bergenhus]] i [[Vadheim]] 22.-24. september 1884. Resolusjonen kravde auka rom for landsmålet i skule og styringsverk, og det var det fyrste av kring 50 liknande vedtak landet over.
Denne kampanjen var medverkande til at Stortinget i mai 1885 gjorde [[Jamstellingsvedtaket]] som sa at landsmålet skulle ha offisiell status på line med det vanlege bokspråket i skule og offentleg forvaltning. </onlyinclude>
 
Denne kampanjen var medverkande til at Stortinget i mai 1885 gjorde [[Jamstellingsvedtaket]] som sa at landsmålet skulle ha offisiell status på line med den vanlege bokspråket i skule og offentleg forvaltning.


==Resolusjonsteksten==
==Resolusjonsteksten==
Linje 26: Linje 25:
*[[Olav Sande|Lærer O. Sande]]
*[[Olav Sande|Lærer O. Sande]]
*dampskipsekspeditør Paulsen (Bergen)  
*dampskipsekspeditør Paulsen (Bergen)  
*Lærer Bøthun (Fresvik)  
*[[Jakob Bøthun|Lærer Bøthun]] (Fresvik)  
*Kirkes. Dale (Vangsnæs)
*[[Olaus Dahle|Kirkes. Dale]] (Vangsnæs)
*Kirkes. Gjerløw (Aurland)
*Kirkes. Gjerløw (Aurland)
*[[Eirik Olson Bruhjell|Folkehøiskolelærer Bruhjell (Sogndal)]]
*[[Eirik Olson Bruhjell|Folkehøiskolelærer Bruhjell (Sogndal)]]
Linje 35: Linje 34:
*Kirkes. Li (Aurland)  
*Kirkes. Li (Aurland)  
*Kjøbmand Haaland (Bergen)  
*Kjøbmand Haaland (Bergen)  
Av desse hadde [[Olav Sande]], [[Jakob Bøthun]] og [[Olaus Dahle]] tala for målsaka på [[Lærarmøtet i Sogn 1880|lærarmøtet på Skjolden]] fire år før. [[Anfinn Refsdal]] var skeptisk til målsaka på 1880-møtet, men hadde no skift meining.  
Av desse hadde [[Olav Sande]], [[Jakob Bøthun]] og [[Olaus Dahle]] tala for målsaka på [[Lærarmøtet i Sogn 1880|lærarmøtet på Skjolden]] fire år før. [[Anfinn Refsdal]] var skeptisk til målsaka på 1880-møtet, men hadde no skift meining. Seks av dei åtte lærarane som tala ''for'' målsaka på møtet, hadde delteke på [[lærarkurset i Sogndal 1882]]. Det galdt Sande, Bøthun, Dahle, Gurvin, Refsdal og Holen.  


Dei føgjande var anten skeptiske eller negative til framlegget i ordskiftet:
Dei føgjande var anten skeptiske eller negative til framlegget i ordskiftet:
Linje 55: Linje 54:


==Bakgrunn==
==Bakgrunn==
I litteraturen er både læraren [[Olav Sande]] på Leikanger og teologen og folkehøgskulelæraren [[Eirik Olson Bruhjell]] i Sogndal nemnde som initiativtakarar. Dette var «eit framlegg som Sande hadde forma, - fraa fyrste hand», heiter det i 70-årsomtala av Sande. Båe var ein del av det sterke målmiljøet kring [[Sogndal folkehøgskule]], og båe var sentrale i ordskiftet på lærarmøtet. Det er vanskeleg å seie kven som spela den viktigaste rolla i førebuingane, men det var Dahl som lanserte framlegget offentleg og innleidde om saka på lærarmøtet.  
<onlyinclude>I litteraturen er både læraren [[Olav Sande]] på Leikanger og teologen og folkehøgskulelæraren [[Eirik Olson Bruhjell]] i Sogndal nemnde som initiativtakarar. Dette var «eit framlegg som Sande hadde forma, - fraa fyrste hand», heiter det i 70-årsomtala av Sande. Båe var ein del av det sterke målmiljøet kring [[Sogndal folkehøgskule]], og båe var sentrale i ordskiftet på lærarmøtet. Det er vanskeleg å seie kven som spela den viktigaste rolla i førebuingane, men det var Dahl som lanserte framlegget offentleg og innleidde om saka på lærarmøtet.</onlyinclude>


Fire år før hadde Sande innleidd om målsaka på eit [[lærarmøtet i Sogn 1880|prostilærarmøte i Sogn]], eit møte som gjerne vert framheva som eit gjennombrot for målsaka i Sogn.
Fire år før hadde Sande innleidd om målsaka på eit [[lærarmøtet i Sogn 1880|prostilærarmøte i Sogn]], eit møte som gjerne vert framheva som eit gjennombrot for målsaka i Sogn.
Linje 62: Linje 61:


==Kjelder og litteratur==
==Kjelder og litteratur==
{{Språkskifte i norske kommunar 1892-2013}}
*[[Haugland, Kjell]]. (1974). Ei pressgruppe tek form. Målrørsla og Venstrepartiet 1883-1885. ''Historisk tidsskrift'' (nr. 2), 148-182.
*Lothe, Anders A. (1950). ''Målreisingssoga i Sogn og Fjordane.'' Florø: Firda lærarlag m.fl., s. 140ff og 501 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050405016 Digital utgåve, NBdigital])
*''Sogns Tidende'', juli-november 1884 (fyldig referat frå møtet 10.10.-21.11.1884)
*''Sogns Tidende'', juli-november 1884 (fyldig referat frå møtet 10.10.-21.11.1884)
*Sørestrand, Martinus. (1920). Olav Sande 70 aar. ''Ung-Norig'', 121-127.
*Sørestrand, Martinus. (1920). Olav Sande 70 aar. ''Ung-Norig'', 121-127.
*Lothe, Anders A. (1950). ''Målreisingssoga i Sogn og Fjordane.'' Florø: Firda lærarlag m.fl., s. 140ff og 501 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050405016 Digital utgåve, NBdigital])
[[Kategori:Nynorsk]]
*Haugland, Kjell. (1974). Ei pressgruppe tek form. Målrørsla og Venstrepartiet 1883-1885. ''Historisk tidsskrift'' (nr. 2), 148-182.
[[Kategori:Skulehistorie i Sogn og Fjordane]]
 
[[Kategori:Høyanger kommune]]
[[kategori:Norsk språk]]
[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:1884]]
[[Kategori:1884]]
{{F2}}{{ikke koord}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer