Veiledere, Administratorer
173 604
redigeringer
Utdrag, F1 for forsidevisning Eidsberg
m (skriveleif) |
(Utdrag, F1 for forsidevisning Eidsberg) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2010111505071 0121 1.jpg|Valdisholm fra sørsida. Fra ''Eidsberg herred'', 1914, etter tegning av P.A. Blix fra 1896.}} | {{thumb|No-nb digibok 2010111505071 0121 1.jpg|Valdisholm fra sørsida. Fra ''Eidsberg herred'', 1914, etter tegning av P.A. Blix fra 1896.}} | ||
{{thumb|No-nb digibok 2010111505071 0120 1.jpg|Valdisholm fra nordsida. Fra ''Eidsberg herred'', 1914, etter tegning av P.A. Blix fra 1896.}} | <onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2010111505071 0120 1.jpg|Valdisholm fra nordsida. Fra ''Eidsberg herred'', 1914, etter tegning av P.A. Blix fra 1896.}} | ||
'''[[Valdisholm]]''' var en borg på den lille øya [[Valdisholmen]] i [[Glomma]], i [[Eidsberg kommune]], [[Østfold]]. Borgen har også vært kjent som ''Bjørneborgen''. | '''[[Valdisholm]]''' var en borg på den lille øya [[Valdisholmen]] i [[Glomma]], i [[Eidsberg kommune]], [[Østfold]]. Borgen har også vært kjent som ''Bjørneborgen''. | ||
Borgen ligger på et sted som i [[middelalderen]] hadde stor betydning, ettersom sundet var et knutepunkt for ferdsel i indre [[Borgarsyssel]]. Borgen ble i [[Borgerkrigstida]]. Den ble holdt av baglerhøvdingen [[Arnbjørn Jonsson]], kanskje allerede fra [[1208]], eller fra omkring [[1225]] dersom borgen ble reist av [[Håkon IV Håkonsson]]. Sagaen forteller at Håkon «lot husa» Valdisholm, men det er usikkert om dette betyr at han bygde borgen eller om han kan ha forsterket og utvidet et enklere forsvarsverk der. Arnbjørn var uansett ganske sikkert der i [[1225]], for sagaen forteller at han reiste tilbake til Valdisholm med alt folket sitt etter å ha konstatert at [[Tunsberg]] hadde blitt herjet og brent av ribbungene. Senere forsøkte [[Skule Bårdsson]] ser på et hærtog mot borgen, men dette mislyktes. Arnbjørn holdt borgen inntil han døde der i [[1240]]. Borgens militære betydning var nok først og fremst at den fungerte som en base i et knutepunkt. Under borgerkrigene var det bare ett tilfelle av beleiring av en borg, da [[Sverre Sigurdsson]] beleiret Tunsberg. Ellers gikk man gjerne rundt borger, og de som holdt dem forlot også borgene. Først på 1300-tallet begynner man å kjempe om borger slik man allerede hadde gjort lenge på kontinentet. | Borgen ligger på et sted som i [[middelalderen]] hadde stor betydning, ettersom sundet var et knutepunkt for ferdsel i indre [[Borgarsyssel]]. Borgen ble i [[Borgerkrigstida]]. Den ble holdt av baglerhøvdingen [[Arnbjørn Jonsson]], kanskje allerede fra [[1208]], eller fra omkring [[1225]] dersom borgen ble reist av [[Håkon IV Håkonsson]]. Sagaen forteller at Håkon «lot husa» Valdisholm, men det er usikkert om dette betyr at han bygde borgen eller om han kan ha forsterket og utvidet et enklere forsvarsverk der.</onlyinclude> Arnbjørn var uansett ganske sikkert der i [[1225]], for sagaen forteller at han reiste tilbake til Valdisholm med alt folket sitt etter å ha konstatert at [[Tunsberg]] hadde blitt herjet og brent av ribbungene. Senere forsøkte [[Skule Bårdsson]] ser på et hærtog mot borgen, men dette mislyktes. Arnbjørn holdt borgen inntil han døde der i [[1240]]. Borgens militære betydning var nok først og fremst at den fungerte som en base i et knutepunkt. Under borgerkrigene var det bare ett tilfelle av beleiring av en borg, da [[Sverre Sigurdsson]] beleiret Tunsberg. Ellers gikk man gjerne rundt borger, og de som holdt dem forlot også borgene. Først på 1300-tallet begynner man å kjempe om borger slik man allerede hadde gjort lenge på kontinentet. | ||
I [[Hirdskråen]] fra 1273 nevnes Valdisholm som fengsel, der drapsmenn fra Borgarsyssel og den nordlige delen av det senere Bohuslen sør til [[Svarteborg]] sogn skulle settes i påvente av dom. De lenger sør skulle sendes til Konghelle og de lenger nord skulle plasseres i Oslo. Drapsmenn fra innlandet skulle plasseres i Mjøskastellet og de fra Drammensfjorden til [[Rygjarbit]] (delet mot Vestlandet) skulle plasseres i Tønsberg. Slik plasseres Valdisholm blant de sentrale festningsverkene på Østlandet. | I [[Hirdskråen]] fra 1273 nevnes Valdisholm som fengsel, der drapsmenn fra Borgarsyssel og den nordlige delen av det senere Bohuslen sør til [[Svarteborg]] sogn skulle settes i påvente av dom. De lenger sør skulle sendes til Konghelle og de lenger nord skulle plasseres i Oslo. Drapsmenn fra innlandet skulle plasseres i Mjøskastellet og de fra Drammensfjorden til [[Rygjarbit]] (delet mot Vestlandet) skulle plasseres i Tønsberg. Slik plasseres Valdisholm blant de sentrale festningsverkene på Østlandet. | ||