Skribenter
333
redigeringer
Litt om saltmester Steen, link til kilder på nb.no
Ingen redigeringsforklaring |
(Litt om saltmester Steen, link til kilder på nb.no) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Vallø saltverk]]''' (offisielt '''Det kongelige norske saltverk''') var en bedrift for utvinning av salt fra sjøvann ved [[saltkoking]], beliggende på halvøya [[Valløy]] i nåværende [[Tønsberg kommune]]. Saltverket ble opprettet i 1739 og nedlagt i 1861. | '''[[Vallø saltverk]]''' (offisielt '''Det kongelige norske saltverk''') var en bedrift for utvinning av salt fra sjøvann ved [[saltkoking]], beliggende på halvøya [[Valløy]] i nåværende [[Tønsberg kommune]]. Saltverket ble opprettet i 1739 og nedlagt i 1861. | ||
Tyskeren [[Joachim Fridrich von Beust]] fikk den [[30. april]] [[1739]] kontrakt på å anlegge et nytt saltverk på Valløy til erstatning for et lite anlegg på [[Narverød]]. Det var et stort byggeprosjekt, og for å få teglstein nok ble det anlagt et teglverk på [[Heimdal (Tønsberg)|Heimdal]]. Det ble bygget to store graderhus, hvert av dem var ca. 600 meter langt og 10 meter høyt. Det første gradérhuset kom i drift i 1744, og begge var i full drift fra 1751. I bygningsmassen inngikk også forvalterbolig, bokholdergård og kirke. Innen 1820 var det oppført over 70 bygninger, inkludert boliger. | Tyskeren [[Joachim Fridrich von Beust]] fikk den [[30. april]] [[1739]] kontrakt på å anlegge et nytt saltverk på Valløy til erstatning for et lite anlegg på [[Narverød]]. Det offisielle navnet var "Det kongelige norske saltverk", men det alminnelige ble Vallø Saltverk. Tyskeren [[Jørgen Eliassen Steen]], som hadde vært saltmester på Narverud, fulgte med til det nye verket sammen med utstyret som hadde vært i bruk der. Hvilken stilling han hadde på Vallø er usikker, men lønnen hans gikk opp til 5 rdl pr uke, så det er sannsynlig at han kan ha vært saltmester på Vallø også. Han døde der i 1753. Det var et stort byggeprosjekt, og for å få teglstein nok ble det anlagt et teglverk på [[Heimdal (Tønsberg)|Heimdal]]. Det ble bygget to store graderhus, hvert av dem var ca. 600 meter langt og 10 meter høyt. Det første gradérhuset kom i drift i 1744, og begge var i full drift fra 1751. I bygningsmassen inngikk også forvalterbolig, bokholdergård og kirke. Innen 1820 var det oppført over 70 bygninger, inkludert boliger. | ||
Von Beust var direktør for saltverket fra etableringen og frem til 1758. Den første saltforvalteren var [[Christian Gottlieb Crell]] fra [[Eisenach]], men etter overbergamtets inspeksjon i 1761 ble han avsatt grunnet manko i saltbeholdningen og saltverkets dårlige forfatning. Kruttmaler [[Johan Michael Preuss]] fra [[Kongsberg]] ble ansatt som ny forvalter, men i 1776 ble også han avsatt. Hans etterfølger ble [[Jacob Lerche]], og med ham inntrådte en stor forandring i verkets drift. Under hans ledelse ble produksjonen mangedoblet. | Von Beust var direktør for saltverket fra etableringen og frem til 1758. Den første saltforvalteren var [[Christian Gottlieb Crell]] fra [[Eisenach]], men etter overbergamtets inspeksjon i 1761 ble han avsatt grunnet manko i saltbeholdningen og saltverkets dårlige forfatning. Kruttmaler [[Johan Michael Preuss]] fra [[Kongsberg]] ble ansatt som ny forvalter, men i 1776 ble også han avsatt. Hans etterfølger ble [[Jacob Lerche]], og med ham inntrådte en stor forandring i verkets drift. Under hans ledelse ble produksjonen mangedoblet. | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* David Eberhard Bradt: ''Beskrivelse over Walløe-Saltverk'', J.F. Schultz, København, 1790. (Faksimileutgave, Trondheim, 1968) | * David Eberhard Bradt: ''Beskrivelse over Walløe-Saltverk'', J.F. Schultz, København, 1790. (Faksimileutgave, Trondheim, 1968) {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071105077}}. | ||
* Ude Jacob Høst: ''Beskrivelse over Walløe Saltverk i Jarlsberg Grevskab'', F.T. Steen, Christiania, 1831 | * Ude Jacob Høst: ''Beskrivelse over Walløe Saltverk i Jarlsberg Grevskab'', F.T. Steen, Christiania, 1831 | ||
* Harry Fedt: ''Industriredet fra enevoldstiden'', Grøndahl, Oslo, 1953. | * Harry Fedt: ''Industriredet fra enevoldstiden'', Grøndahl, Oslo, 1953. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008050804002}}. | ||
* Torleiv Birkeland: ''Vallø saltverk: en studie i dansk-norsk bedriftshistorie 1739–1807'', hovedoppgave, Oslo, 1979. | * Torleiv Birkeland: ''Vallø saltverk: en studie i dansk-norsk bedriftshistorie 1739–1807'', hovedoppgave, Oslo, 1979. | ||
* Ulf Erichsen og Jon Erik Berg-Hansen: ''Vallø, verket og menneskene: en historisk oversikt over Vallø'', Tønsberg, 1995. | * Ulf Erichsen og Jon Erik Berg-Hansen: ''Vallø, verket og menneskene: en historisk oversikt over Vallø'', Tønsberg, 1995. | ||
== Utgående lenker == | == Utgående lenker == | ||
*[http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/kulturhistorie2_2/handverk.html#VALLSALTVERK Oscar A. Johnsen: ''Sem og Slagen bygdebok'', 1963] (Hovedkilde for denne artikkelen) | *[http://www-bib.hive.no/tekster/sem_slagen/kulturhistorie2_2/handverk.html#VALLSALTVERK Oscar A. Johnsen: ''Sem og Slagen bygdebok'', 1963] (Hovedkilde for denne artikkelen) | ||
*[https://www.miljolare.no/karlsvika/lokalhistorie/valloe/vallosaltverk.php Om Vallø Saltverk på Miljølære.no] | |||
{{Wikipedia|no|Vallø saltverk}} | {{Wikipedia|no|Vallø saltverk}} | ||