Vandretur langs gater og smug i Arendal

På 15-1600-tallet økte behovet for trelast i Europa, og hollendere og skotter fattet interesse for skogene på Agder. Etter hvert organiserte fastboende i uthavnene denne handelen og vi fikk handelsmenn og skipsredere. Rundt år 1700 var Arendal blant de største sjøfartsbyene i Danmark-Norge.

Kulturminneløypa i Arendal, '''Vandretur langs gater og smug i Arendal''', tar deg med på en historisk vandring blant smug og gater i den gamle bydelen på Tyholmen, og setter fokus på noen viktige bygninger i lokalhistorisk sammenheng. Hvert stopp åpner et vindu inn i typiske steder og hendelser fra byens spennende historie, og som et grunnlag kan vi gi deg en innføring i de største historiske hendelsene først.

Løypeinformasjon: Antatt tidsforbruk: 25 minutter Framkomstmiddel: Til fots Lengde i km: 1,5 km Arrangør: Arendal kommune Fylke: Aust-Agder Kommune: Arendal

Tømmerhandel

På slutten av middelalderen vokste det store skoger helt ut til kysten her på Sørlandet. Ute i Europa var det stort behov for trematerialer. Fra 1400-tallet og utover fattet først og fremst hollendere, men også skotter interesse for disse skogene. I begynnelsen forsynte de seg hovedsaklig av eik langs kysten vår uten noen form for handel. Menneskene som bodde her drev trolig med fiske, jakt og jordbruk. Etter hvert ble trelastutførselen mer regulert og tok form av handel som lokalbefolkningen fikk kontroll over. Handelen foregikk mest i uthavnene. Øya Merdø utenfor Arendal er tegnet inn på hollandske sjøkart helt tilbake til 1500-tallet. Etter hvert måtte tømmeret hentes fra strøk som lå lenger fra kysten. Tømmeret måtte fløtes på elver og elvemunningene som ble naturlige lasteplasser. Nidelva dannet grunnlaget for det som senere ble Arendal.

Byutvikling Arendal vokste etter tradisjonen frem på sju holmer og skjær, som utskipningshavn og stableplass for bjelker og bord. Stedet lå strategisk rett inn fra Galtesund, med Nidelva til fløting og mange sagbruk rett mot vest. Da trelasthandlerne flyttet fra uthavnene til munningen av Nidelva, ble eiendommene konsentrert i sentrum. Bebyggelsen skjøt fart, og i 1720 fantes det ca 140 våningshus med omtrent 1000 innbyggere. Konkurransen med Kristiansand førte imidlertid til at stedet ikke fikk kjøpstadsrettigheter før 7 mai 1723. Arendal er altså ingen gammel by.

Den første kjente omtalen av byen er fra et tollregnskap fra 1528. På midten av 1600-tallet var det om lag 12 eiendommer i det som i dag er sentrum. Etter hvert endret bebyggelsen karakter fra spredte husklynger til tett bebygde områder på de trange og bratte områdene. Kjøpmenn og redere dominerte strandsonene med sine staselige våningshus i opptil tre etasjer, og med pakkboder, uthus og brygger i forkant til sjøen. Kanaler med små broer satte sitt preg på stedet. Etter hvert som byen utviklet seg, ble disse kanalene langsomt fylt igjen. Arendal ble etter hvert landets rikeste sjøfartsby med både skipsbygging og betydelig trelasteksport. Kornimporten hit var avgjørende for bøndene i Agder og Vest-Telemark.

Internasjonale implikasjoner Etter en nedgangsperiode som fulgte i kjølvannet av Napoleonskrigene, vokste byen videre utover på 1800-tallet. Handel og skipsfart vokste sterkt, godt hjulpet av at England avskaffet Navigasjonsakten i 1849. Denne loven sa at alt britisk gods skulle fraktes på britisk kjøl. Da det ble åpnet for fri konkurranse var blant annet Arendals redere og skip klar til dyst. Krimkrigen, med sine økte fraktrater, gav også gode tider for næringen. Høydepunktet for oppgangen var rundt 1870 da flåten seilte på alle hav og besto av nærmere 500 seilskip. De private formuene var i gjennomsnitt 3 ganger større i Arendal enn ellers i landet. Denne oppgangen varte frem til krakket i 1886, som gjorde slutt på storhetstiden.

Jernmalm I tillegg til skipsfarten lå det også rike jernmalmfelter i området rundt byen. Frem til ca 1870 ble omtrent to tredjedeler av jernmalmen som ble brukt på i de norske jernverkene brutt ut i disse gruvene.

Bevaring av bybildet På 1800-tallet herjet flere bybranner store deler av byen. Takket være kanalene fikk dette trolig ingen store konsekvenser for bebyggelsen på Tyholmen, selv om nåværende gater som Langbrygga og Havnegaten mistet over 90 hus på det meste. På Tyholmen brant det aldri. Dette, og innsatsen til foreningen Tyholmens venner - ledet av bypatrioten Christian Poppe, gjør at vi i dag kan presentere et stykke unik historie på vår vandring på Tyholmen. Nedre og øvre Tyholmen har siden 1975 vært regulert som antikvarisk bevaringsområde. Europa Nostra tildelte bydelen i 1992 medalje for bevaringen av Tyholmen og tilpasningen til moderne bruk. Poppe selv fikk dessverre aldri oppleve den store æren som ble hans og foreningens arbeid til del.

Kilder

Byvandring i Arendal, 1993.