Vandretur langs gater og smug i Arendal
På 1500- og 1600-tallet økte behovet for trelast i Europa, og hollendere og skotter fattet interesse for skogene på Agder. Etter hvert organiserte fastboende i uthavnene denne handelen, og vi fikk handelsmenn og skipsredere. Rundt år 1700 var Arendal blant de største sjøfartsbyene i Danmark-Norge.
Kulturminneløypa i Arendal, Vandretur langs gater og smug i Arendal, tar deg med på en historisk vandring blant smug og gater i den gamle bydelen på Tyholmen, og setter fokus på noen viktige bygninger i lokalhistorisk sammenheng. Hvert stopp åpner et vindu inn i typiske steder og hendelser fra byens spennende historie, og som et grunnlag kan vi gi deg en innføring i de største historiske hendelsene først.
Løypeinformasjon
Antatt tidsforbruk: 25 minutter Framkomstmiddel: Til fots Lengde i km: 1,5 km Arrangør: Arendal kommune Fylke: Aust-Agder Kommune: Arendal
Tømmerhandel
På slutten av middelalderen vokste det store skoger helt ut til kysten her på Sørlandet. Ute i Europa var det stort behov for trematerialer. Fra 1400-tallet og utover fattet først og fremst hollendere, men også skotter interesse for disse skogene. I begynnelsen forsynte de seg hovedsaklig av eik langs kysten vår uten noen form for handel. Menneskene som bodde her drev trolig med fiske, jakt og jordbruk. Etter hvert ble trelastutførselen mer regulert og tok form av handel som lokalbefolkningen fikk kontroll over. Handelen foregikk mest i uthavnene. Øya Merdø utenfor Arendal er tegnet inn på hollandske sjøkart helt tilbake til 1500-tallet. Etter hvert måtte tømmeret hentes fra strøk som lå lenger fra kysten. Tømmeret måtte fløtes på elver og elvemunningene som ble naturlige lasteplasser. Nidelva dannet grunnlaget for det som senere ble Arendal.
Byutvikling
Arendal vokste etter tradisjonen frem på sju holmer og skjær, som utskipningshavn og stableplass for bjelker og bord. Stedet lå strategisk rett inn fra Galtesund, med Nidelva til fløting og mange sagbruk rett mot vest. Da trelasthandlerne flyttet fra uthavnene til munningen av Nidelva, ble eiendommene konsentrert i sentrum. Bebyggelsen skjøt fart, og i 1720 fantes det ca 140 våningshus med omtrent 1000 innbyggere. Konkurransen med Kristiansand førte imidlertid til at stedet ikke fikk kjøpstadsrettigheter før 7 mai 1723. Arendal er altså ingen gammel by.
Den første kjente omtalen av byen er fra et tollregnskap fra 1528. På midten av 1600-tallet var det om lag 12 eiendommer i det som i dag er sentrum. Etter hvert endret bebyggelsen karakter fra spredte husklynger til tett bebygde områder på de trange og bratte områdene. Kjøpmenn og redere dominerte strandsonene med sine staselige våningshus i opptil tre etasjer, og med pakkboder, uthus og brygger i forkant til sjøen. Kanaler med små broer satte sitt preg på stedet. Etter hvert som byen utviklet seg, ble disse kanalene langsomt fylt igjen. Arendal ble etter hvert landets rikeste sjøfartsby med både skipsbygging og betydelig trelasteksport. Kornimporten hit var avgjørende for bøndene i Agder og Vest-Telemark.
Internasjonale implikasjoner
Etter en nedgangsperiode som fulgte i kjølvannet av Napoleonskrigene, vokste byen videre utover på 1800-tallet. Handel og skipsfart vokste sterkt, godt hjulpet av at England avskaffet Navigasjonsakten i 1849. Denne loven sa at alt britisk gods skulle fraktes på britisk kjøl. Da det ble åpnet for fri konkurranse var blant annet Arendals redere og skip klar til dyst. Krimkrigen, med sine økte fraktrater, gav også gode tider for næringen. Høydepunktet for oppgangen var rundt 1870 da flåten seilte på alle hav og besto av nærmere 500 seilskip. De private formuene var i gjennomsnitt 3 ganger større i Arendal enn ellers i landet. Denne oppgangen varte frem til krakket i 1886, som gjorde slutt på storhetstiden.
Jernmalm
I tillegg til skipsfarten lå det også rike jernmalmfelter i området rundt byen. Frem til ca 1870 ble omtrent to tredjedeler av jernmalmen som ble brukt på i de norske jernverkene brutt ut i disse gruvene.
Bevaring av bybildet
På 1800-tallet herjet flere bybranner store deler av byen. Takket være kanalene fikk dette trolig ingen store konsekvenser for bebyggelsen på Tyholmen, selv om nåværende gater som Langbrygga og Havnegaten mistet over 90 hus på det meste. På Tyholmen brant det aldri. Dette, og innsatsen til foreningen Tyholmens venner - ledet av bypatrioten Christian Poppe, gjør at vi i dag kan presentere et stykke unik historie på vår vandring på Tyholmen. Nedre og øvre Tyholmen har siden 1975 vært regulert som antikvarisk bevaringsområde. Europa Nostra tildelte bydelen i 1992 medalje for bevaringen av Tyholmen og tilpasningen til moderne bruk. Poppe selv fikk dessverre aldri oppleve den store æren som ble hans og foreningens arbeid til del.
Historiske kulturminner underveis
Trefoldighetskirken i Arendal ble ferdigstilt i 1888 og markerer starten på Kulturminneløypa i Arendal.
Anton Chr Houens plass er et parkanlegg kalt opp etter en rik forretningsmann fra Arendal. Parken er ved siden av kirken og har også et minnesmerke over falne fra den andre verdenskrigen.
Arresthuset var i bruk fra om lag 1724 til tidlig på 1800-tallet.
Sløyden ble opprinnelig oppført som en museumsbygning i 1840, og ble etter hvert brukt som sløydlokale for Middelskolen.
Arendal videregående skole het Middelskolen, eller Arendal Gymnas, og ble bygget som en borg i 1881.
Arken - også kjent som Ritz - har fått navnet sitt etter de mange beboerne som en gang bodde her.
Det smale smuget på Tyholmen viser tettheten mellom byggene slik det var vanlig å bygge før bybrannene i Arendal.
Badet er byens gamle badehus, som før hadde både dampbad og karbad.
Det Aalholmske hus ble opprinnelig oppført i barokkstil, men ble ombygget i 1854 til nåværende senempirisk stil.
Fürsts hus er Arendals eldste hus i empirestil, oppført i 1809.
Arendal gamle rådhus er Norges høyeste trehus og ble bygget som privatbolig i 1812-15.
Klems hus er et murhus som blant annet inneholder fresker av Leonard Rickhard d.e. (1866-1951).
Arendals første tollbod ble oppført som tollbod i 1676 av tolder Oddmund Keyssøn Kruuse.
Fløistads hus med Stenhuset ble oppført i 1863, stilepoke nyklassisisme, som et av de siste trehusene i sentrum før murtvangen ble innført.
Peder Thommassons hus (Fagforeningenes hus) ble oppført av skipsreder og kjøpmann Peder Thomasson i 1720, som to gavlhus mot Smalsundet. Gavlen mot gårdsplassen i barokkstil er bevart.
Kløckers hus - Arendal bymuseum ble oppført i 1826, men de eldste delene av bygget er fra 1600-tallet. Museet er åpent hele året.
Ellef Thommassøns hus (Sjømannsforeningens hus) ble oppført i 1711 av Ellef Thomassøn, sønn til Thomas Ellefsøn som bygde nabohuset. Ellefsenslekten bodde i disse husene i fire generasjoner.
Det gamle politikammer er et godt bevart trehus i barokkstil, antatt oppført på bolverk i strandkanten omkring 1710.
Batteriet ble oppført ganske tidlig av byens innbyggere, like etter år 1700.
Kilder
- Byvandring i Arendal, 1993.
Hele eller deler av Vandretur langs gater og smug i Arendal er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |
Koordinater: 58.45896° N 8.76585° Ø