Vardø: Grensepost og fiskevær (1989): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(ingenting å se her)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
 
[[Fil:Vardø og Hammerfest 200 år.jpg|miniatyr|Både bokverket og disse frimerkene ble utgitt i forbindelse med Vardøs 200-årsjubileum.]]
'''[[Vardø, grensepost og fiskevær]]''' er et lokalhistorisk verk skrevet av historiker [[Randi Rønning Balsvik]]. Verket omhandler tida 1850-1950 og ble utgitt til [[Vardø]]<nowiki/>s 200-årsjubileum i 1989. Totalt sett er de to binda på 506 sider.
'''[[Vardø, grensepost og fiskevær]]''' er et lokalhistorisk verk skrevet av historiker [[Randi Rønning Balsvik]]. Verket omhandler tida 1850-1950 og ble utgitt til [[Vardø]]<nowiki/>s 200-årsjubileum i 1989. Totalt sett er de to binda på 506 sider.


Bokverket dekker tida fra da Vardø begynte å vokse på slutten av 1800-tallet. Et oppsving i fiskeriene og dermed også [[Leksikon:Pomorhandel|pomorhandelen]] førte til tilflytting og byvekst. Denne perioden i Vardøs varte fram til [[andre verdenskrig]], og bokverkets sluttpunkt er satt til [[gjenreisinga]] etter krigen.  
Bokverket dekker tida fra da Vardø begynte å vokse på slutten av 1800-tallet. Et oppsving i fiskeriene og dermed også [[Leksikon:Pomorhandel|pomorhandelen]] førte til tilflytting og byvekst. Denne perioden i Vardøs varte fram til [[andre verdenskrig]], og bokverkets sluttpunkt er satt til [[gjenreisinga]] etter krigen.  


''Vardø: Grensepost og fiskevær'' er den første helgetlige framstillinga av Vardøs historie, og regnes som banebrytende fordi det var den første norske byhistoria som virkelig omsatte arbeidet som ble gjort med kvinnehistorie på 1980-tallet til lokalhistorisk praksis.
''Vardø: Grensepost og fiskevær'' er den første heletlige framstillinga av Vardøs historie, og regnes som banebrytende fordi det var den første norske byhistoria som virkelig omsatte arbeidet som ble gjort med kvinnehistorie på 1980-tallet til lokalhistorisk praksis.<ref>Bokverket er den eneste by- og bygdehistoria som er trukket fram i Ingeborg Fløystads gjennomgang av "Kvinnehistorie i Norge 1970-1990" i ''Historisk tidsskrift'' 1990. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071382254_001
}}</ref>
==Forfatteren og prosjektet==
==Forfatteren og prosjektet==
Balsvik er selv født og oppvokst i Vardø, og da hun fikk vite at byen planla å utgi et byhistorieverk til 200-årsjubileet, tilbød hun seg å skrive det. Hun begynte å samle kilder i 1983, og gjennomførte mesteparten av arbeidet med bokverket som del av arbeidet sitt som 1. amanuensis ved [[Universitetet i Tromsø]]. I 1987/88 kjøpte Vardø kommune henne fri fra universitetsstillinga i et år, slik at hun kunne arbeide med bokprosjektet på heltid.<ref>Balsvik 1989, side 8-9. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008061000019}}</ref> Selv framholdt hun at både tilknytninga til byen og avstanden hun hadde opparbeida seg ved å arbeide med globalhistoriske temaer, samt å bo både i andre byer og på andre kontinenter hadde hjulpet henne i arbeidet.<ref>Finnmarken, 14.07.1989 {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_finnmarken_null_null_19890714_90_159_1}}</ref>
Balsvik er selv født og oppvokst i Vardø, og da hun fikk vite at byen planla å utgi et byhistorieverk til 200-årsjubileet, tilbød hun seg å skrive det. Hun begynte å samle kilder i 1983, og gjennomførte mesteparten av arbeidet med bokverket som del av arbeidet sitt som 1. amanuensis ved [[Universitetet i Tromsø]]. I 1987/88 kjøpte Vardø kommune henne fri fra universitetsstillinga i et år, slik at hun kunne arbeide med bokprosjektet på heltid.<ref>Balsvik 1989, side 8-9. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008061000019}}</ref> Selv framholdt hun at både tilknytninga til byen og avstanden hun hadde opparbeida seg ved å arbeide med globalhistoriske temaer, samt å bo både i andre byer og på andre kontinenter hadde hjulpet henne i arbeidet.<ref>Finnmarken, 14.07.1989 {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_finnmarken_null_null_19890714_90_159_1}}</ref>
Linje 13: Linje 14:
}}</ref> Dette pekte fram mot Vardø: grensepost og fiskevær som ble utgitt tre år senere. I innledninga til boka var ikke det kvinnehistoriske programmet like tydelig artikulert som i artikkelen "Om kvinnearbeid", snarere vevde Balsvik kvinneperspektivet inn en "helhetlig framstilling livet på øya".<ref>Balsvik forord side 7</ref>
}}</ref> Dette pekte fram mot Vardø: grensepost og fiskevær som ble utgitt tre år senere. I innledninga til boka var ikke det kvinnehistoriske programmet like tydelig artikulert som i artikkelen "Om kvinnearbeid", snarere vevde Balsvik kvinneperspektivet inn en "helhetlig framstilling livet på øya".<ref>Balsvik forord side 7</ref>


== Innhold og oppbygning ==
==Mottagelsen==
??
Bokas mottagelse var positiv, både lokalt og fra faglig hold. "Jeg har lest mange nordnorske bygdebøker og andre lokalhistoriske verker. Men i farten kan eg ikke huske noen som har greidd å synliggjøre kvinnenes 'usynlige' arbeid så godt som Randi Rønning Balsvik",<ref>William Gunnesdal, Framtid i nord 8.12.1989 {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_framtidinord_null_null_19891208_2_93_1}}</ref> skrev William Gunnesdal i en anmeldelse i [[Framtid i Nord|''Framtid i nord'']].


==Mottagelsen==
Samme år som bokverket ble utgitt, omtalte [[Einar Niemi]] det i artikkelen "Norsk lokalhistorie på 1970-og 80-tallet: Paradigmeskifte eller kontinutitet."<ref>Einar Niemi: "Norsk lokalhistorie på 1970- og 80-tallet - paradigmeskifte eller kontinuitet" i ''Heimen'' 1989, vol. 26. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071382129_001}}</ref> Niemi omtalte Vardø-bøkene som “et lokalhistorisk verk som bryter med vil jeg tro alle tidligere arbeider i Norge med hensyn til den kvinnehistoriske dimensjon”, og mente kvinneperspektivet var et dominerende og strukturerende element ved framstillinga. “Det kan neppe være tvil om at vi her har et verk med en syntetiserende målsetning, med kvinneperspektivet som sentral bærebjelke.” Niemi mente at kvinnepersoektivet var det ordnende og samlende perspektivet i boka, og mente videre at dette hadde gitt sidegevinster "i form av eksempler på 'den nye historie'. som 'mentalitetshistorie' og 'historie sett nedenfra'."<ref>Einar Niemi: "Norsk lokalhistorie på 1970- og 80-tallet - paradigmeskifte eller kontinuitet" i ''Heimen'' 1989, vol. 26. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071382129_001}}, side 201.</ref>
Det er særlig det sosialhistoriske og mentalitetshistoriske perspektivet i boka som ble omtalt i positive vendinger av bokmelderne.  


Samme år som bokverket ble utgitt, omtalte [[Einar Niemi]] det i artikkelen "Norsk lokalhistorie på 1970-og 80-tallet: Paradigmeskifte eller kontinutitet."<ref>Einar Niemi: "Norsk lokalhistorie på 1970- og 80-tallet - paradigmeskifte eller kontinuitet" i ''Heimen'' 1989, vol. 26. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071382129_001}}</ref> Niemi omtalte Vardø-bøkene som “et lokalhistorisk verk som bryter med vil jeg tro alle tidligere arbeider i Norge med hensyn til den kvinnehistoriske dimensjon”, og mente kvinneperspektivet var et dominerende og strukturerende element ved framstillinga. “Det kan neppe være tvil om at vi her har et verk med en syntetiserende målsetning, med kvinneperspektivet som sentral bærebjelke.” Niemi mente at kvinnepersoektivet var det ordnende og samlende perspektivet i boka, og mente videre at dette hadde gitt sidegevinster "kanskje uten at dette har vært noen målsetting i seg sjøl" i form av eksempler på 'den nye historie'. som 'mentalitetshistorie' og 'historie sett nedenfra'."<ref>Einar Niemi: "Norsk lokalhistorie på 1970- og 80-tallet - paradigmeskifte eller kontinuitet" i ''Heimen'' 1989, vol. 26. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071382129_001}}, side 201.</ref> Niemi avslutta omtalen med spørsmålet “om i hvor sterk grad dette perspektivet bidrar til allmenn forståelse av det undersøkte lokalsamfunnet, med andre ord om det teoretiske fundament for en slik syntesebygging er godt nok.Dette spørsmålet lot han stå ubesvart.<ref>(heimen 1989 s 201)</ref>
Særlig var det det sosialhistoriske og mentalitetshistoriske perspektivet i boka som ble omtalt i positive vendinger av bokmelderne. "Jeg synes Randi Balsvik skiver best når hun har sosialhistorien som hovedemne, hun skriver bedre om nød enn om velstand, og mer engasjert om fiskere enn om handelsborgerskapet, som hun paradoksalt har best kilder om."<ref name=":0">Nils Johan Ringdal, bokmelding i ''Heimen'' 1990, vol. 27. s. 189. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015061682026_001}}</ref> Men også denne delen av boka fikk noe kritikk. Niemi avslutta sin omtalen med spørsmålet “om i hvor sterk grad dette perspektivet bidrar til allmenn forståelse av det undersøkte lokalsamfunnet, med andre ord om det teoretiske fundament for en slik syntesebygging er godt nok,et spørsmål han valgte la stå ubesvart.<ref>(heimen 1989 s 201)</ref> Nils Johan Ringdal, hvis anmeldelse generelt var positiv, mente det var en svakhet at hun ikke "gjennomgår ...) fysiske og sosiale sider ved mannsarbeidet like detaljert som kvinners arbeid. Hennes argument for dette synes å være at menns arbeid i firskeriene er ensidig behandlet annetsteds, f.eks hos trygve solhaug. Dette kan være et gangbart argument vis a vis faghistorikere, men det er neppe relevant ovenfor majoriteten av hennes sannsynlige lesere: Vardøværingene". 


Anmelderne var i hovedsak svært positive i sine omtaler (samler div sitater her som skal flettes inn i endelig tekst:
I tillegg trakk anmelderne fram temaer de ønska seg en dypere behandling av. For Nils Johan Ringdals del var dette finsk og samisk kultur  og religiøst liv har hun nesten ikke behandlet."<ref name=":0" /> John Gustavsen i Dagbladet hadde venta seg "mer av den storpolitiske dimensjonen. Revolusjonen i Russland banket som kjent på døra til dette samfunnet"<ref>John Gustavsen, Dagbladet 28.07.1989 {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19890728_121_172_1}}</ref>


Nils johan Ringdal: (som generelt er positiv:) "problematiserer ikke sin egen periodisering". "Finner enkelte av forfatterens resonnementer rundt tjenestepikehold både ulogiske og innbyrdes motstridende", "gjennomgår ikke fysiske og sosiale sider ved mannsarbeidet like detaljert som kvinners arbeid. Hennes argument for dette synes å være at menns arbeid i firskeriene er ensidig behandlet annetsteds, f.eks hos trygve solhaug. Dette kan være et gangbart argument vis a vis faghistorikere, men det er neppe relevant ovenfor majoriteten av hennes sannsynlige lesere: Vardøværingene" "Jeg synes Randi Balsvik skiver best når hun har sosialhistorien som hovedemne, hun skriver bedre om nød enn om velstand, og mer engasjert om fiskere enn om handelsborgerskapet, som hun paradoksalt har best kilder om. Mer merkverdig er det at innslaget av fisk og samisk kultur i Vardø trekkes ås lite frem. Religiøst liv har hun nesten ikke behandlet."<ref>Nils Johan Ringdal, bokmelding i ''Heimen'' 1990, vol. 27. s. 189. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015061682026_001}}</ref>
I ettertid bokverket, ikke bare vært toneangivende for de som jobber med nordnorsk historie, men også for mentalitetshistoriske framstillinger<ref>Som for eksempel Åsa Elstad: "Mentalitet og økonomi - Nord-Norge 1750-1950" i ''Historisk tidsskrift'' 1991. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015062682074_001}}</ref> senere forskning på kjønnsarbeidsdeling i jordbruk og fiske.  
* "Selv hadde jeg nok ventet meg mer av den storpolitiske dimensjonen. Revolusjonen i Russland banket som kjent på døra til dette samfunnet"<ref>John Gustavsen, Dagbladet 28.07.1989 {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19890728_121_172_1}}</ref>
* "Jeg har lest mange nordnorske bygdebøker og andre lokalhistoriske verker. Men i farten kan eg ikke huske noen som har greidd å synliggjøre kvinnenes 'usynlige' arbeid så godt som Randi Rønning Balsvik".<ref>William Gunnesdal, Framtid i nord 8.12.1989 {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_framtidinord_null_null_19891208_2_93_1}}</ref>


== Digitalisert utgave ==
== Digitalisert utgave ==