Vardø: Grensepost og fiskevær (1989)
Vardø, grensepost og fiskevær er et lokalhistorisk verk skrevet av historiker Randi Rønning Balsvik. Verket omhandler tida 1850-1950 og ble utgitt til Vardøs 200-årsjubileum i 1989. Totalt sett er de to binda på 506 sider.
Vardø-bøkene regnes som banebrytende fordi de var den første til å omsette arbeidet som ble gjort med kvinnehistorie på 1980-tallet til lokalhistorisk praksis.
Forfatteren og prosjektet
Interesse vekt. (det ble beskrevet i en av anmeldelsene - finne tilbake til den om jeg ikke finner noe avisintervju eller noe)
Balsvik var selv født og oppvokst i Vardø.
Arbeid med nordnorsk sosialhistorie, men også på globalhistoriske temaer.
Balsvik begynte arbeidet med kildeinnsamling i 1983, og gjennomførte mesteparten av arbeidet med bokverket som del av arbeidet ved Universitetet i Tromsø. I 1987/88 kjøpte Vardø kommune henne fri fra stillingen ved universitetet slik at hun kunne arbeide med bok prosjektet på heltid.[1]
Målsetninga slik det er artikulert i forordet var:
...å gjenskapet et slags helhetsbilde av livet på øye fra veksten av byen skjøt fart fra midten av forrige århundre til gjenreisninga var igang etter andre verdenskrig. Hvordan skapte menneskene livsgrunnlaget sitt under så harde klimatiske vilkår og hvordan søkte de å løse dem? Hva slags plager og gleder hadde de? Målet med ei slik historie må være å vise den veien våre formødre og forfedre gikk, slik at vi kan få en rikere bakgrinn for å vurdere det samfunnet vi lever i i dag. Det må også være å vise at menneskene kan handle og endre på forhold de misliker.[2]
Mottagelsen
Det er særlig det sosialhistoriske og mentalitetshistoriske perspektivet i boka som ble omtalt i positive vendinger av samtidige bokmeldere. Balsvik skrev i 1986 artikkelen "Om kvinnearbeid" i Varanger årbok, hvor hun belyste kvinnearbeid i Vadsø, særlig i tilknytning til fiskerinæringa. Her beskrev hun avstanden mellom den historiske arbeidsvirkeligheta og de skriftlige kildene, og hva slags kildarbeid hun gjorde for å komme rundt dette kildeproblemet i arbeidet med kvinnearbeid i Vardø. Dette dreide seg særlig om intervjuer med eldre folk.
Hun forklarte at "fokuseringen på sosialhistorie, massenes historie "historie nedenfra"-strømningene har og ført til at kvinnene får en plass" i historia. Og forklarte at det var viktig "å framstille kvinners arbeid i vid forstand, nettopp fordi det har framstått et bilde av kvinnen som forsørget, ikkeproduktiv og ikkearbeidende. Historikerens kildemateriale og definisjonen av "arbeid" som lønnet arbeid, en definisjon som har vært og fremdeles er rådende, har bidratt til dette".[3] Dette pekte fram mot Vardø: grensepost og fiskevær som ble utgitt tre år senere. I innledninga til boka var ikke det kvinnehistoriske programmet like tydelig artikulert som i artikkelen "Om kvinnearbeid", snarere ble kvinneperspektivet vevd inn i et ønske om å gi en "helhetlig framstilling livet på øya".[4]
Samme år som bokverket ble utgitt, omtalte Einar Niemi det i artikkelen "Norsk lokalhistorie på 1970-og 80-tallet: Paradigmeskifte eller kontinutitet."[5] Niemi omtalte Vardø-bøkene som “et lokalhistorisk verk som bryter med vil jeg tro alle tidligere arbeider i Norge med hensyn til den kvinnehistoriske dimensjon”, og mente kvinneperspektivet var et dominerende og strukturerende element ved framstillinga. “Det kan neppe være tvil om at vi her har et verk med en syntetiserende målsetning, med kvinneperspektivet som sentral bærebjelke.” Niemi mente at kvinnepersoektivet var det ordnende og samlende perspektivet i boka, og mente videre at dette hadde gitt sidegevinster "kanskje uten at dette har vært noen målsetting i seg sjøl" i form av eksempler på 'den nye historie'. som 'mentalitetshistorie' og 'historie sett nedenfra'."[6] Niemi avslutta omtalen med spørsmålet “om i hvor sterk grad dette perspektivet bidrar til allmenn forståelse av det undersøkte lokalsamfunnet, med andre ord om det teoretiske fundament for en slik syntesebygging er godt nok.” Dette spørsmålet lot han stå ubesvart.[7]