Vardøhus festning: Forskjell mellom sideversjoner

korr.
(utvalg & f1)
(korr.)
Linje 3: Linje 3:
<onlyinclude>Festningen, som er utformet som en åttetagget stjerne, ble tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Jansen Sundt]]. Han ledet også arbeidet med å bygge den, som ble utført av førti mann fra [[Bergens garnisonskompani]] og etterhvert også femti fra [[Trondhjemske garnisonskompani]]. Inne i [[skanse]]n ble det reist kommandantbolig, ''[[corps de garde]]'', proviant- og materialhus, brygger- og bakerhus, garnisonsbrakke, krutthus og brønn. </onlyinclude> Av disse er bare krutthuset bevart i opprinnelig tilstand.  
<onlyinclude>Festningen, som er utformet som en åttetagget stjerne, ble tegnet av ingeniørkaptein [[Michael Jansen Sundt]]. Han ledet også arbeidet med å bygge den, som ble utført av førti mann fra [[Bergens garnisonskompani]] og etterhvert også femti fra [[Trondhjemske garnisonskompani]]. Inne i [[skanse]]n ble det reist kommandantbolig, ''[[corps de garde]]'', proviant- og materialhus, brygger- og bakerhus, garnisonsbrakke, krutthus og brønn. </onlyinclude> Av disse er bare krutthuset bevart i opprinnelig tilstand.  


<onlyinclude>De største ombyggingene skjedde under [[Napoleonskrigene]] på begynnelsen av [[1800-tallet]]. I [[1790-åra]] var festningen så forfallen at det ville blitt svært kostbart å sette den i kampdyktig stand. </onlyinclude> Ettersom man hadde en stabil situasjon i Norden ble den derfor nedlagt i [[1793]]. Men i årene som fulgte ble Finnmarkskysten utsatt for russiske herkinger, og i [[1800]] ble den tatt i bruk igjen. Murene hadde da begynt å rase ut, men man måtte prioritere bygningene. I [[1808]] ble festningen forsterket med [[Gullringneset batteri]], noe som betydde en kraftig forbedring av forsvarsevnen. I [[1809]] angrep britiske [[kaperfart|kaperskip]] Finnmarkskysten, og [[Hammerfest]] ble plyndret]]. [[Vardø]] holdt på å lide samme skjebne, men da festningens batterier åpnet ild bøyde de av.  
<onlyinclude>De største ombyggingene skjedde under [[Napoleonskrigene]] på begynnelsen av [[1800-tallet]]. I [[1790-åra]] var festningen så forfallen at det ville blitt svært kostbart å sette den i kampdyktig stand. </onlyinclude> Ettersom man hadde en stabil situasjon i Norden ble den derfor nedlagt i [[1793]]. Men i årene som fulgte ble Finnmarkskysten utsatt for russiske herkinger, og i [[1800]] ble den tatt i bruk igjen. Murene hadde da begynt å rase ut, men man måtte prioritere bygningene. I [[1808]] ble festningen forsterket med [[Gullringneset batteri]], noe som betydde en kraftig forbedring av forsvarsevnen. I [[1809]] angrep britiske [[kaperfart|kaperskip]] Finnmarkskysten, og [[Hammerfest]] ble plyndret. [[Vardø]] holdt på å lide samme skjebne, men da festningens batterier åpnet ild bøyde de av.  


Da man kom inn på [[1900-tallet]] hadde artilleriet utviklet seg så sterkt at festningen praktisk talt ikke hadde noen betydning som forsvarsverk lenger. I tillegg var det en sterkt antimilitaristisk arbeiderbevegelse i Vardø som krevde nedleggelse av festningen. I [[1933]] ble den overført til Marinen og tatt ut av aktiv bruk. Den ble beholdt på militære hender, i reserve.  
Da man kom inn på [[1900-tallet]] hadde artilleriet utviklet seg så sterkt at festningen praktisk talt ikke hadde noen betydning som forsvarsverk lenger. I tillegg var det en sterkt antimilitaristisk arbeiderbevegelse i Vardø som krevde nedleggelse av festningen. I [[1933]] ble den overført til Marinen og tatt ut av aktiv bruk. Den ble beholdt på militære hender, i reserve.  
Veiledere, Administratorer
173 416

redigeringer