Vardøtunnelen: Forskjell mellom sideversjoner

Lagt til lenke
m (Lagt til lenke)
(Lagt til lenke)
Linje 43: Linje 43:
Ordfører Hjalmar Halvorsen i Vardø hadde mange med seg i kampen for fastlandsforbindelsen. Omtrent samtidig som Korvald-regjeringen i 1973 la frem stortingsmeldingen om fastlandsforbindelsen, ble det holdt et stort folkemøte om saken i Vardø. Om lag 500 vardøværinger møtte fram. Folkemøtet hadde soleklare krav til statlige myndigheter. Nå måtte det bli konkret handling, og det måtte treffes en avgjørelse i saken i Stortingets vårsesjon 1973 – det vil si i løpet av 3-4 måneder.  ”Skjer ikke dette” sto det i uttalelsen fra møtet, ”så vil folkemøtet fordre at Vardø kommunestyre og formannskap stiller sine plasser til disposisjon og videre vurderer tiltak som kan komme på tale.”
Ordfører Hjalmar Halvorsen i Vardø hadde mange med seg i kampen for fastlandsforbindelsen. Omtrent samtidig som Korvald-regjeringen i 1973 la frem stortingsmeldingen om fastlandsforbindelsen, ble det holdt et stort folkemøte om saken i Vardø. Om lag 500 vardøværinger møtte fram. Folkemøtet hadde soleklare krav til statlige myndigheter. Nå måtte det bli konkret handling, og det måtte treffes en avgjørelse i saken i Stortingets vårsesjon 1973 – det vil si i løpet av 3-4 måneder.  ”Skjer ikke dette” sto det i uttalelsen fra møtet, ”så vil folkemøtet fordre at Vardø kommunestyre og formannskap stiller sine plasser til disposisjon og videre vurderer tiltak som kan komme på tale.”


Under Stortingets behandling av stortingsmeldingen i begynnelsen av juni 1973, er det en viss irritasjon å spore. Det ble sagt, at stortingsmeldingen ikke ga svar på relevante spørsmål. Saksordføreren i saken, Høyres Erling Norvik, uttrykte det slik i Stortingsdebatten;  
Under Stortingets behandling av stortingsmeldingen i begynnelsen av juni 1973, er det en viss irritasjon å spore. Det ble sagt, at stortingsmeldingen ikke ga svar på relevante spørsmål. Saksordføreren i saken, Høyres Erling Norvik, uttrykte det slik i Stortingsdebatten; "''Her har vi å gjøre med en høyst spesiell sak. Saken har en spesiell forhistorie, og Stortingets tidligere befatning med saken er også noe spesiell. Dette gjør saken ekstraordinær, og etter min mening taler dette klart for at nye forsinkelser eller utsettelser ikke må komme på tale."'' Stortinget slo igjen fast prinsippet om at [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1972-73&paid=6&wid=a&psid=DIVL2278&pgid=a_1081 det skulle bygges fastlandsforbindelse] over Bussesundet. De var således enige med seg selv – fra 14 år tidligere! Det kan synes som om det lå en slags forståelse i Stortingets behandling av saken i juni 1973, at prosjektet burde påbegynnes i 1975.
Her har vi å gjøre med en høyst spesiell sak. Saken har en spesiell forhistorie, og Stortingets tidligere befatning med saken er også noe spesiell. Dette gjør saken ekstraordinær, og etter min mening taler dette klart for at nye forsinkelser eller utsettelser ikke må komme på tale.  
Stortinget slo igjen fast prinsippet om at [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1972-73&paid=6&wid=a&psid=DIVL2278&pgid=a_1081 det skulle bygges fastlandsforbindelse] over Bussesundet. De var således enige med seg selv – fra 14 år tidligere! Det kan synes som om det lå en slags forståelse i Stortingets behandling av saken i juni 1973, at prosjektet burde påbegynnes i 1975.


'''Ny Stortingsmelding – den fjerde i rekka'''
'''Ny Stortingsmelding – den fjerde i rekka'''


I januar 1977 var det dags for ny stortingsmelding om Vardøs fastlandsforbindelse. Da hadde regjering under ledelse av Odvar Nordli tatt over, og samferdselsminister Ragnar Christiansen hadde fått fastlandsforbindelsen på sitt bord. Ragnar Christiansen var, muligens i motsetning til flere av sine forgjengere i Samferdselsdepartementet, i betydelig grad en handlingens mann. Det var tydelig at samferdselsminister Christiansen gjerne ville bøte på den noe slurvete stortingsmeldingen om saken (fra 1973). Stortingsmelding 39, som så dagens lys 7. januar 1977, var grundig og poengtert, og den understreket behovet for å se på hele dette sakskomplekset på nytt.
I januar 1977 var det dags for ny stortingsmelding om Vardøs fastlandsforbindelse. Da hadde regjering under ledelse av Odvar Nordli tatt over, og samferdselsminister Ragnar Christiansen hadde fått fastlandsforbindelsen på sitt bord. Ragnar Christiansen var, muligens i motsetning til flere av sine forgjengere i Samferdselsdepartementet, i betydelig grad en handlingens mann. Det var tydelig at samferdselsminister Christiansen gjerne ville bøte på den noe slurvete stortingsmeldingen om saken (fra 1973). [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1976-77&paid=3&wid=c&psid=DIVL670&pgid=c_0715 Stortingsmelding 39], som så dagens lys 7. januar 1977, var grundig og poengtert, og den understreket behovet for å se på hele dette sakskomplekset på nytt.


Det var slik at man ved revisjon av Norsk veiplan i 1974, tildelte Bussesund bru 10 mill. kroner til oppstart av prosjektet. Men det hjalp ikke. Man kom ikke i gang, og midlene ble omdisponert til andre prosjekt i Finnmark. Man fortsatte å utrede trasévalg og tekniske løsninger. Det kom opp igjen alternativ med fylling av veitrasé over Bussesundet, og en tunnelløsning var også med i vurderingen.  
Det var slik at man ved revisjon av Norsk veiplan i 1974, tildelte Bussesund bru 10 mill. kroner til oppstart av prosjektet. Men det hjalp ikke. Man kom ikke i gang, og midlene ble omdisponert til andre prosjekt i Finnmark. Man fortsatte å utrede trasévalg og tekniske løsninger. Det kom opp igjen alternativ med fylling av veitrasé over Bussesundet, og en tunnelløsning var også med i vurderingen.