Vardal Træmassefabrik: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(korr.) |
(setter inn bilde) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Vardal Træmassefabrik]]''' lå i [[Breiskallen]], lengst sør i gamle [[Vardal kommune]]. Fabrikkens historie går tilbake til 1869, da ''Vardal Træsliberi'' ble grunnlagt. Sliperiet var et av de første i Norge som prøvde seg på tremasseproduksjon, og samtidig den første treforedlingsbedriften langs [[Hunnselva]]. Seinere på 1800-tallet ble også [[Hunton]] og [[Toten Cellulose]] etablert. På 1880-tallet gikk Breiskall-bedriften over til papproduksjon, fra ca. 1902 spesialproduktet brun, glitta lærpapp. Dette ga lenge god lønnsomhet. Fabrikken i Breiskallen ble nedlagt i 1951. Den siste driftsåret produserte den kartong. Noen av fabrikkbygningene står fortsatt, og brukes av et betongblanderi. Også direktørvillaen er bevart. | {{thumb høyre|Vardal Tremassefabrikk.jpg|Vardal Tremassefabrikk ca. 1941/42. Kraftkilden Hunnselva til venstre.|Gustav Behrends}}'''[[Vardal Træmassefabrik]]''' lå i [[Breiskallen]], lengst sør i gamle [[Vardal kommune]]. Fabrikkens historie går tilbake til 1869, da ''Vardal Træsliberi'' ble grunnlagt. Sliperiet var et av de første i Norge som prøvde seg på tremasseproduksjon, og samtidig den første treforedlingsbedriften langs [[Hunnselva]]. Seinere på 1800-tallet ble også [[Hunton]] og [[Toten Cellulose]] etablert. På 1880-tallet gikk Breiskall-bedriften over til papproduksjon, fra ca. 1902 spesialproduktet brun, glitta lærpapp. Dette ga lenge god lønnsomhet. Fabrikken i Breiskallen ble nedlagt i 1951. Den siste driftsåret produserte den kartong. Noen av fabrikkbygningene står fortsatt, og brukes av et betongblanderi. Også direktørvillaen er bevart. | ||
== Antall ansatte == | == Antall ansatte == |
Sideversjonen fra 20. apr. 2012 kl. 10:05
Mal:Thumb høyreVardal Træmassefabrik lå i Breiskallen, lengst sør i gamle Vardal kommune. Fabrikkens historie går tilbake til 1869, da Vardal Træsliberi ble grunnlagt. Sliperiet var et av de første i Norge som prøvde seg på tremasseproduksjon, og samtidig den første treforedlingsbedriften langs Hunnselva. Seinere på 1800-tallet ble også Hunton og Toten Cellulose etablert. På 1880-tallet gikk Breiskall-bedriften over til papproduksjon, fra ca. 1902 spesialproduktet brun, glitta lærpapp. Dette ga lenge god lønnsomhet. Fabrikken i Breiskallen ble nedlagt i 1951. Den siste driftsåret produserte den kartong. Noen av fabrikkbygningene står fortsatt, og brukes av et betongblanderi. Også direktørvillaen er bevart.
Antall ansatte
- 1930: ca. 80
- 1950: ca. 50
Kilder og litteratur
- Fageraas, Knut Bech (m. fl.):Masse papir. Norske papir- og tremassefabrikker gjennom 150 år, Norsk skogmuseum 2006, s. 100-101.