323 381
redigeringer
→Den eldste hovedkirka i Vardal
| Linje 55: | Linje 55: | ||
Den var ei stavkirke, av den typen som ble bygget i perioden 1150 – 1250. Det var en stavkirke i sin høyeste utviklede form. En slik kirke var en treskipet basilikalignende kirke. Det er ved hjelp av kirkeregnskapene at en har kunnet trekke denne slutningen. Når vi møter den indirekte omtalen av kirka i 1337 har denne kirke vært et sted mellom 100 og 200 år. | Den var ei stavkirke, av den typen som ble bygget i perioden 1150 – 1250. Det var en stavkirke i sin høyeste utviklede form. En slik kirke var en treskipet basilikalignende kirke. Det er ved hjelp av kirkeregnskapene at en har kunnet trekke denne slutningen. Når vi møter den indirekte omtalen av kirka i 1337 har denne kirke vært et sted mellom 100 og 200 år. | ||
Hvorvidt det stod ei lita kirke her før den tid, tier ”sagaen”. Men det vi vet er at vi kan regne området som ”kristnet” fra det øyeblikk kong Olav Digre, som etter sin død er kalt den Hellige, gjestet Toten i 1021. Det fortelles at han da rettet på skikkene til folk, og ga seg ikke før alle var kristne . Det betyr vel at han ikke ga seg før alle høvdingene i området hadde tatt i mot troen på Kvite Krist. Og folket fulgte høvdingen. Hvor lett eller smertefullt dette egentlig skjedde vet vi intet om. Men vårt område ble den gang regnet som en del av Toten. | Hvorvidt det stod ei lita kirke her før den tid, tier ”sagaen”. Men det vi vet er at vi kan regne området som ”kristnet” fra det øyeblikk kong Olav Digre, som etter sin død er kalt den Hellige, gjestet Toten i 1021. Det fortelles at han da rettet på skikkene til folk, og ga seg ikke før alle var kristne . Det betyr vel at han ikke ga seg før alle høvdingene i området hadde tatt i mot troen på Kvite Krist. Og folket fulgte høvdingen. Hvor lett eller smertefullt dette egentlig skjedde vet vi intet om. Men vårt område ble den gang regnet som en del av Toten. | ||
Stavkirka ble bygget på gården Haugs grunn. På samme grunn som de senere kirkene og ble liggende. Samtidig har naboeiendommen nedenfor Haug, Torestad, vært prestegard.Det eldste bevarte dokumentet som vitner om dette er et diplom daterert Torestad mandag 30.juni 1337. Det har fra tid til annen blitt diskutert hvorvidt den eldste kirka er blitt bygd over et norrønt kultsted. Om dette hersker det ulike oppfatninger blant forskerne. Men noe som tyder på at det kan være slik er navnet Haugsvangen. Det fortelles i et diplom fra 14.september1379 at lagrettemenn var samlet den dagen på Haugsvangen i Vardal. Dessuten skriver sokneprest Vegle t i Vardal Missalet i et notat fra 6. august i 1577 at Ose Eeg ble begravd i Vardal på "Hoffs kyrckegaard". Med andre ord synes det som at så sent som i 1579 var her en levende tradisjon om at det må ha stått et hov her i førkristen tid.Ordet vangen i diplomet fra 1379 tyder og på at det her og var et tingsted i norrøn tid. Og at det var guden Tor som ble dyrket, siden gårdsnavet på prestegarden er Torestad. Noen mener at garden er oppkalt etter en sønn av de prestene som var hertidlig i den katolske tiden.Selv heller jeg til de som mener at her har stått et norønt hov.--[[Bruker:Tormod Grønland|Tormod Grønland]] 7. nov 2009 kl. 14:35 (CET) | |||
==Kilder== | |||
Artiklene bygger på Tormod Grønland:Vardal hjembygdens kirke 200 år | * Artiklene bygger på Tormod Grønland: ''Vardal hjembygdens kirke 200 år'', Vardal Menighetsråd 2003 | ||
[[Kategori:Gjøvik kommune]] | [[Kategori:Gjøvik kommune]] | ||
[[Kategori:Vardal]] | [[Kategori:Vardal]] | ||