Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
layout
m (litt mer om bygningen) |
m (layout) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Arnt Bergby, Ole Brunsby, Finn Mathisen Hasle, Ole Hansen Bergby, Johannes Klemsdal og Gunerius Furuholmen var medlemmer i det første museumsstyret, og en viktig oppgave var arbeidet med innsamling av penger til restaureringen. Museumsstyret stod også for [[bygdedagen i Varteig|bygdedagen]] fra 1933 til 1940, mens [[Varteig bygdelag|bygdelaget]] lå nede. Dessuten sørget de for å få reist bautaen over [[Inga fra Varteig]] ved Bygdehallen i 1935.</onlyinclude> | Arnt Bergby, Ole Brunsby, Finn Mathisen Hasle, Ole Hansen Bergby, Johannes Klemsdal og Gunerius Furuholmen var medlemmer i det første museumsstyret, og en viktig oppgave var arbeidet med innsamling av penger til restaureringen. Museumsstyret stod også for [[bygdedagen i Varteig|bygdedagen]] fra 1933 til 1940, mens [[Varteig bygdelag|bygdelaget]] lå nede. Dessuten sørget de for å få reist bautaen over [[Inga fra Varteig]] ved Bygdehallen i 1935.</onlyinclude> | ||
Museumsbygningen ble oppført i 1812, etter at det tidligere huset på Brunsby Vestre brant ned da det ble tørket ved rundt og på ovnene i huset. I [[Fortidsminneforeningen]]s tidsskrift fra 1923 omtales den som interessant og typisk for overgangen mellom 17- og 1800-tallet. Huset var da i kommunens eie og hadde tjent flere formål, det hadde vært bolig, [[kår]]bolig, skole fra 1868 til 1893, herredsstyresal, bank, lærerbolig, skolerom og legekontor ved behov frem til 1929, og i løpet av 1920-årene satte forfallet inn. Østfold fylkes antikvariske bygningsnevnd beskrev på side 89 i årsberetningen for 1923 bygningen slik: «''Brunsby;'' hovedbygningen er et laftet tømmerhus med staaende panel med indklædd svalgang paa ⅔ av langsiden og en stor stue indenfor denne, mens der i den øvrige del av 1. etage ved en letvæg er avdelt kjøkken og kammer; 2. etage har en tilsvarende inddeling; huset viser en fast opbygning og en klar, harmonisk utformet gaardsfaçade er angivelig opført kort før 1814.» I 1929 annonserte kommunen at innbo, ovner og tømmer skulle auksjoneres bort før nedrivning. | Museumsbygningen ble oppført i 1812, etter at det tidligere huset på Brunsby Vestre brant ned da det ble tørket ved rundt og på ovnene i huset. I [[Fortidsminneforeningen]]s tidsskrift fra 1923 omtales den som interessant og typisk for overgangen mellom 17- og 1800-tallet. Huset var da i kommunens eie og hadde tjent flere formål, det hadde vært bolig, [[kår]]bolig, skole fra 1868 til 1893, herredsstyresal, bank, lærerbolig, skolerom og legekontor ved behov frem til 1929, og i løpet av 1920-årene satte forfallet inn. Østfold fylkes antikvariske bygningsnevnd beskrev på side 89 i årsberetningen for 1923 bygningen slik: | ||
: «''Brunsby;'' hovedbygningen er et laftet tømmerhus med staaende panel med indklædd svalgang paa ⅔ av langsiden og en stor stue indenfor denne, mens der i den øvrige del av 1. etage ved en letvæg er avdelt kjøkken og kammer; 2. etage har en tilsvarende inddeling; huset viser en fast opbygning og en klar, harmonisk utformet gaardsfaçade er angivelig opført kort før 1814.» | |||
I 1929 annonserte kommunen at innbo, ovner og tømmer skulle auksjoneres bort før nedrivning. | |||
Da formannskapet ville få huset revet oppstod en kraftig diskusjon, skulle det restaureres eller rives? De bygdehistorisk interesserte mobiliserte, og samlet inn 800 kroner før de kontaktet herredsstyret og ba om å få rivingen utsatt. De ville i så fall eventuelt la gården bli midlertidig reparert for de innsamlede midlene. 6. juli 1929 vedtok herredsstyret at huset skulle overlates til et bygdemuseum – vederlagsfritt. På bygdedagen 8. august samme år vedtok [[Varteig bygdelag|bygdelaget]] at de skulle overta gården og restaurere den. Mens arbeidet som ble ledet av byggmester Magnus Fjeldbraaten pågikk, gikk museumsstyret ut i media og etterlyste gjenstander som møbler, bøker, dokumenter, gjenstander, utstyr, verktøy og husgeråd til museet. | Da formannskapet ville få huset revet oppstod en kraftig diskusjon, skulle det restaureres eller rives? De bygdehistorisk interesserte mobiliserte, og samlet inn 800 kroner før de kontaktet herredsstyret og ba om å få rivingen utsatt. De ville i så fall eventuelt la gården bli midlertidig reparert for de innsamlede midlene. 6. juli 1929 vedtok herredsstyret at huset skulle overlates til et bygdemuseum – vederlagsfritt. På bygdedagen 8. august samme år vedtok [[Varteig bygdelag|bygdelaget]] at de skulle overta gården og restaurere den. Mens arbeidet som ble ledet av byggmester Magnus Fjeldbraaten pågikk, gikk museumsstyret ut i media og etterlyste gjenstander som møbler, bøker, dokumenter, gjenstander, utstyr, verktøy og husgeråd til museet. | ||