Varteig Bygdemuseum
.jpg)
Varteig Bygdemuseum befinner seg i det tidligere kommunehuset som hadde vært våningshus på Brunsby Vestre, og ble offisielt åpnet 20. august 1933. Trebygningen fra 1812 er rødmalt og befinner seg bak Bygdehallen, like ved Varteig kirke og Varteig skole. Fra museets opprettelse protokollførte Ole Brunsby innkomne gjenstander, og under krigen «reddet» vartinger en del gjenstander fra okkupantenes hender. Museet ble opprettet etter initiativ fra bygdehistorisk interesserte vartinger og Varteig Bygdelag. I museet finnes rundt 500 gjenstander knyttet til landbruk, gårdsdrift og tømmerfløting, blant annet fra Furuholmen.
Arnt Bergby, Ole Brunsby, Finn Mathisen Hasle, Ole Hansen Bergby, Johannes Klemsdal og Gunerius Furuholmen var medlemmer i det første museumsstyret, og en viktig oppgave var arbeidet med innsamling av penger til restaureringen. Museumsstyret stod også for bygdedagen fra 1933 til 1940, mens bygdelaget lå nede. Dessuten sørget de for å få reist bautaen over Inga fra Varteig ved Bygdehallen i 1935.
Museumsbygningen ble oppført i 1812, etter at det tidligere huset på Brunsby Vestre brant ned da det ble tørket ved rundt og på ovnene i huset. I Fortidsminneforeningens tidsskrift fra 1923 omtales den som interessant og typisk for overgangen mellom 17- og 1800-tallet. Huset var da i kommunens eie og hadde tjent flere formål, det hadde vært bolig, kårbolig, skole fra 1868 til 1893, herredsstyresal, bank, lærerbolig, skolerom og legekontor ved behov frem til 1929, og i løpet av 1920-årene satte forfallet inn. Østfold fylkes antikvariske bygningsnevnd beskrev på side 89 i årsberetningen for 1923 bygningen slik:
- «Brunsby; hovedbygningen er et laftet tømmerhus med staaende panel med indklædd svalgang paa ⅔ av langsiden og en stor stue indenfor denne, mens der i den øvrige del av 1. etage ved en letvæg er avdelt kjøkken og kammer; 2. etage har en tilsvarende inddeling; huset viser en fast opbygning og en klar, harmonisk utformet gaardsfaçade er angivelig opført kort før 1814.»
I 1929 annonserte kommunen at innbo, ovner og tømmer skulle auksjoneres bort før nedrivning.
Da formannskapet ville få huset revet oppstod en kraftig diskusjon, skulle det restaureres eller rives? De bygdehistorisk interesserte mobiliserte, og samlet inn 800 kroner før de kontaktet herredsstyret og ba om å få rivingen utsatt. De ville i så fall eventuelt la gården bli midlertidig reparert for de innsamlede midlene. 6. juli 1929 vedtok herredsstyret at huset skulle overlates til et bygdemuseum – vederlagsfritt. På bygdedagen 8. august samme år vedtok bygdelaget at de skulle overta gården og restaurere den. Mens arbeidet som ble ledet av byggmester Magnus Fjeldbraaten pågikk, gikk museumsstyret ut i media og etterlyste gjenstander som møbler, bøker, dokumenter, gjenstander, utstyr, verktøy og husgeråd til museet.
I flere år mellom åpningen og 1970-årene gjorde imidlertid bygningen tjeneste som sosialbolig, og dette førte til at en omfattende utvendig og innvendig restaurering var nødvendig. Samtidig hadde også interessene for bygdelaget blitt så lav at det ble formelt nedlagt i 1976, heldigvis hadde kommunen oppnevnt et kulturstyre i 1975. Dette ble ledet av Egil Nordengen fra KrF, og i 1976 oppnevnte kommunen en egen arbeidsgruppe for museet med Oddveig L. Oland, Einar Bergerud og Arnfinn Kullerud som medlemmer. Etter at omfattende arbeider på museet ble avsluttet i 1978 har bygningen ikke hatt andre funksjoner.
Åpningstider
Museet er åpent på 17. mai og under bygdedagen, men kan åpnes etter avtale ved å kontakte Sarpsborg kommune.
Kilder
- Spydevold, Olav: Varteig : en liten bygds historie fra gammel tid til våre dager. [Varteig]. 1956. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Foreningen til norske fortidsmindesmerkers bevaring: Aarsberetning for 1923: «Indberetning fra den antikvariske bygningsnevnd, Østfold fylke», Kristiania 1924. Grøndahl & søns boktrykkeri.
- Sarpsborg kommune: «Opplev Sarpsborg»
- Varteig Historielags side om bygdemuseet
- Varteig Historielags fotosamling: «Museet og kommunestallen»