Varteig sokn

Varteig sokn er et av Den norske kirkes sokn, og tilhører Sarpsborg kirkelige fellesråd. Soknets historie går tilbake til middelalderen. Det lå en tid under Sarpsborg prestegjeld, så under Fredrikstad prestegjeld, fra 1686 under Tune prestegjeld og til slutt var det eneste sokn i Varteig prestegjeld fra 1860 til nedlegginga av prestegjelda i 2000-åra. Soknet tilsvarer i utstrekning tidligere Varteig kommune.

Varteig kirke fra 1859 er soknekirke.
Foto: Siri Johannessen (2016).

Første gang soknet er nevnt er i Biskop Eysteins jordebok (Røde bok) fra 1397–1400. Da eide soknet en rekke gårder, og det må ha blitt etablert en god stund tidligere. I Røde bok nevnes 38 gårder der kirken var eier eller deleier, inkludert prestegården Bergerud.[1] I tillegg var det ni gårder som betalte for vedlikehold av kirka. En slik eiendomssamling må det ha tatt tid å bygge opp. Varteig kirke nevnes ikke i sagaene, men Varteig nevnes som et såpass viktig sted, rett ved Olav den helliges Borg, at en må gå ut fra at det var kirke der i hvert fall før eller rundt 1200. Det er ikke funnet spor etter noen trekirke, så man må anta at det hele tida har vært trekirke i soknet. Olav Spydevold siterer i bygdeboka en teori fra Oluf Kolsrud om at den første kirka sto på gården Varteig, en av de tapte middelaldergårdene i området, og at den opprinnelig kan ha vært privatkirke for gårdsfolket der.

I forbindelse med bybrannen i Sarpsborg 1567 blir det fortalt av Varteig sokn var en del av Sarpsborg prestegjeld, og at det hadde vært slik siden middelalderen. Det sies ikke noe spesifikt om dette i Røde bok, men i og med at Varteig da hadde egen prestegård på Bergerud ser det ut til at soknet rundt 1400 fortsatt var selvstendig. Muligens var det først ved reformasjonen i 1537 at prestegjeldet ble oppretta; det bodde da få mennesker i soknet, og det var prestemangel. På grunn av at Sarpsborg ble ødelagt i brannen, og det ble beslutta å grunnlegge Fredrikstad i stedet, ble Varteig med på lasset over til Fredrikstad prestegjeld.

Biskop Jens Nilssøn omtaler Varteig som et annekssokn i Fredrikstad prestegjeld, tidligere under Sarpsborg. Han forteller at det fortsatt holdes gudstjenester der. Han nevner noe som er viktig for den senere utviklinga: Det var to mil fra byen til Varteig kirke, men bare en mil fra Tune kirke til Varteig.

I tida som annekssokn til Fredrikstad ble flere gårder i Varteig lagt til Fredrikstad prestegjeld, noe som ikke ble endra før langt ut på 1800-tallet. I referater fra formannskapet fra 1873 og 1874 er dette noe som ble tatt opp, og som vakte misstemning i Varteig.

I 1685 sendte sokneprest i Fredrikstad Laurits Jensen Dahl en søknad om å bytte annekssokn med sokneprest Niels Mogensen i Tune prestegjeld. Varteig lå nærmere Tune, mens Glemmen sokn rett ved Fredrikstad tilhørte Tune. Laurits Dahl fortalte at den lange veien førte til 2-3 dagers fravær hver gang han skulle til Varteig, og at veien ofte var stengt på grunn av is eller andre forhold. Han skrev sin søknad 2. juni 1685, og bare fire dager senere ble det bestemt av Just Høeg og biskop Hans Rosing at dette soknebyttet skulle foretas.[2] Først ni måneder senere, den 3. september 1686, kom det bekreftelse på dette.[3]

Varteig var annekssokn under Tune fram til 1860, da soknet ble utskilt som eget prestegjeld den 11. juli det året. Året etter ble Varteig kommune oppretta med samme areal.

Referanser

  1. Røde bok: 498.
  2. Norske kongebrev b. III, 1685:158.
  3. Norske kongebrev b. IV, 1686:114.

Litteratur