Skribenter
21 194
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
|sokn=Vinger|bnr=Umatrikulert|bilde=Vastaberget vestre under Skansgården 1781.jpg|bildetekst=Kart som viser beliggenheten til de to plassene Vastaberget og [[Vastaberget vestre under Skansgården|Vastaberget vestre]]. Vannet på kartet er Harpetjernet. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv (1781)]]}} | |sokn=Vinger|bnr=Umatrikulert|bilde=Vastaberget vestre under Skansgården 1781.jpg|bildetekst=Kart som viser beliggenheten til de to plassene Vastaberget og [[Vastaberget vestre under Skansgården|Vastaberget vestre]]. Vannet på kartet er Harpetjernet. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv (1781)]]}} | ||
Da [[Finnemanntallet 1686|finnemanntallet]] ble tatt opp i 1686, var det bare en finsk husmann under [[Skansgarden|Skansgården]] og det var Hans Henriksen på [[ | Da [[Finnemanntallet 1686|finnemanntallet]] ble tatt opp i 1686, var det bare en finsk husmann under [[Skansgarden|Skansgården]] og det var Hans Henriksen på [[Husmannsvesen|husmannplassen]] '''[[Vastaberget under Skansgården|Vastaberget]]''' i tidligere [[Vinger kommune]]. Han var født i Finland, og alderen var oppgitt å være 92 år. Vastaberget var for øvrig den eneste husmannsplassen under Skansgården i 1686. | ||
Hans Henriksen hadde vært i [[Grue kommune|Grue]] før han kom til [[Vinger]] og var gift med Lisbet Simensdatter Rundhaugen. Etter det som var oppgitt til manntallsføreren, hadde de før de kom til Vastaberget bygslet Nesberg sæter. Der var de blitt ruinert av fienden under [[Gyldenløvefeiden|Gyldenløvekrigen]] i slutten av 1670-årene. | Hans Henriksen hadde vært i [[Grue kommune|Grue]] før han kom til [[Vinger]] og var gift med Lisbet Simensdatter Rundhaugen. Etter det som var oppgitt til manntallsføreren, hadde de før de kom til Vastaberget bygslet Nesberg sæter. Der var de blitt ruinert av fienden under [[Gyldenløvefeiden|Gyldenløvekrigen]] i slutten av 1670-årene. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Som finner og mange andre, drev husmennene i Vastaberget bråtehogst. I 1692 var Henrik og Sigrid Vastaberget stevnet av eierne på Rustad fordi de hadde hogd og brent [[Svedjebruk|rugbråter]] i Ursberget. Retten ga saksøkerne medhold i at eiendomsretten til skogen var deres, men da finnene hadde fått tillatelse av futen Johan Steinkuhl til ryddingen, kunne de heller ikke lastes. | Som finner og mange andre, drev husmennene i Vastaberget bråtehogst. I 1692 var Henrik og Sigrid Vastaberget stevnet av eierne på Rustad fordi de hadde hogd og brent [[Svedjebruk|rugbråter]] i Ursberget. Retten ga saksøkerne medhold i at eiendomsretten til skogen var deres, men da finnene hadde fått tillatelse av futen Johan Steinkuhl til ryddingen, kunne de heller ikke lastes. | ||
Det var også | Det var også tvist om eiendomsretten til selve Vastaberget. Fra [[Gjøsegården]] var det hogd 20 [[Tylft|tylfter]] sagtømmer i Vastaberget i 1712, men det måtte leveres til eieren av Skansgården, kaptein Sundt, som senere fikk skriftlig erklæring om at Gjøsegården ikke var eier av noe i Vastaberget. | ||
I 1721 måtte eieren av Skansgården reise sak mot brukerne av Fagernes, som hadde gitt Erik Overud lov til å hogge master i Vastaberget på den sørvestre siden. Fagernesingene mente å ha sine [[Utrast|utraster]] her. Retten kom imidlertid til at Skansgården i langt over hevds tid hadde hatt sitt bruk i Vastaberget. De hadde opprettet finntorp, hatt kvernhus og annet alt upåtalt av Fagernesingene og | I 1721 måtte eieren av Skansgården reise sak mot brukerne av Fagernes, som hadde gitt Erik Overud lov til å hogge master i Vastaberget på den sørvestre siden. Fagernesingene mente å ha sine [[Utrast|utraster]] her. Retten kom imidlertid til at Skansgården i langt over hevds tid hadde hatt sitt bruk i Vastaberget. De hadde opprettet finntorp, hatt kvernhus og annet alt upåtalt av Fagernesingene og dermed måtte traktene der være Skansgårdens. Etter flere edfestede vitneprov, ble det slått fast at grensen skulle gå fra Svarttjernet sørover forbi Lavelanvolden til bjerkebrua over prestens sætervei og etter bekkerislet til Lehalsemyra. På den måten ble Vastaberget ringet inn som rette eiendom til Skansgården. | ||
I 1692 er det nevnt to husmenn i Vastaberget, Henrik Hansen (1656 – 1733) og Sigfrid Iversen (1667 – 1713), og det var Henrik som hadde Vastaberget østre. Han var sønn av Hans Henriksen (død 1692), og slektninger av disse eller deres familier satt på Vastaberget i nærmere halvannet hundreår. | I 1692 er det nevnt to husmenn i Vastaberget, Henrik Hansen (1656 – 1733) og Sigfrid Iversen (1667 – 1713), og det var Henrik som hadde Vastaberget østre. Han var sønn av Hans Henriksen (død 1692), og slektninger av disse eller deres familier satt på Vastaberget i nærmere halvannet hundreår. | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
Anne og Jakob bodde fortsatt på Vastaberget i 1891, men barna hadde flyttet ut. Ved folketellingen i 1900 var plassen ubebodd. | Anne og Jakob bodde fortsatt på Vastaberget i 1891, men barna hadde flyttet ut. Ved folketellingen i 1900 var plassen ubebodd. | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1), side 150''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=153}} | * Mer om folket på Vastadberget, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1), side 150''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=153}} | ||
* {{Folketelling|pf01058240000231|Erik Eriksen, Schandsgaarden|1801|Vinger prestegjeld|}} | * {{Folketelling|pf01058240000231|Erik Eriksen, Schandsgaarden|1801|Vinger prestegjeld|}} | ||
* {{Folketelling|pf01038039003796|Jakob Pedersen, Wastadberget|1865|Vinger prestegjeld|}} | * {{Folketelling|pf01038039003796|Jakob Pedersen, Wastadberget|1865|Vinger prestegjeld|}} | ||