lokalhistoriewiki.no

Vastaberget under Skansgården: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Vastaberget under Skansgården (vis kilde)

Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 08:43

1 096 byte lagt til ,  29 april
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(25 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Vastaberget
| navn = Vastaberget
| altnavn = Vastadberget østre
| altnavn = Vastaberget østre
| førstnevnt = 1686
| førstnevnt = 1686
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr = 6
| gnr = 6
| type = [[Husmannsplass]]
| type = Nedlagt [[husmannsplass]]
|sokn=Vinger|bnr=Umatrikulert|bilde=Vastaberget vestre under Skansgården 1781.jpg|bildetekst=Kart som viser beliggenheten til de to plassene Vastaberget og [[Vastaberget vestre under Skansgården|Vastaberget vestre]]. Vannet på kartet er Harpetjennet. (Alternativt kart, se [[Bendikstorpet under Skansgården|Bendikstorpet]]). [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).}}
| sokn = Vinger
| bnr = Umatrikulert
| bilde = Vastaberget brønn 2021.jpg
| bildetekst = [[Bendikstorpet under Skansgården#Vingersruta|Vingersruta]], flyktningeruta fra årene 1942 - 1945, passerer forbi brønnen i Vastaberget. Vingersruta brukes nå som tursti, og her i Vastaberget det mulig for turgjengerne å leske seg med kaldt og godt drikkevann. {{Byline|Tor Solbergseter|2021}}
}}
{{thumb|Vastaberget under Skansgården kart 1884.jpg|Kartutsnittet fra 1884 viser beliggenheten til Vastaberget og [[Vastaberget søndre under Skansgården|Vastaberget søndre (vestre)]]. I sør-vest ses [[Bendikstorpet under Skansgården|Bendikstorpet]]. Kartverkets navn på Harptj. er Harpetjennet. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].|}}


Da [[Finnemanntallet 1686|finnemanntallet]] ble tatt opp i 1686, var det bare en finsk husmann under [[Skansgarden|Skansgården]]. Han var på '''[[Vastaberget under Skansgården|Vastaberget]]''' i tidligere [[Vinger kommune]], den eneste [[Husmannsvesen|husmannsplassen]] under Skansgården den gangen.  
[[Vastaberget søndre under Skansgården|Vastaberget]] er en nedlagt [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under [[Skansgarden|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]].
 
Da [[Finnemanntallet 1686|finnemanntallet]] ble tatt opp i 1686, var det bare ''en'' finsk husmann under Skansgården. Han var på Vastaberget siden dette var den eneste husmannsplassen under gården den gangen.  


Navnet er trolig satt sammen av det finske ''vasta'', som tilsvarer vårt ''svare'', og det norske berg. Helnorsk navn på plassen blir dermed ''”Ekkoberget”'' eller ''”Svaraberget”.'' Plassen ble bygslet til rydning og bebyggelse i 1668:
Navnet er trolig satt sammen av det finske ''vasta'', som tilsvarer vårt ''svare'', og det norske berg. Helnorsk navn på plassen blir dermed ''”Ekkoberget”'' eller ''”Svaraberget”.'' Plassen ble bygslet til rydning og bebyggelse i 1668:
{{sitat|Och er ellers bewilgit af Kong. Maj. fougit Johan Stenkuhl En Rødnings Plads Kaldit Wesberig Setter i Kongl. Maj. alminding Beligende Anno 1668 Kand saaes En tønde biug och skattit en rdr. werrit Ruinerit af *finderne och udj Krigstiid gandske uplyndrit och war da i bøyden paa Kuggerud och berettit at hafue gifuit fogden for Samme bevilning goedwillig en Woxen buch Efftersom der en Jngen skoug huorpaa hand Kand giøre skade.|Finnemanntallet 1686}}
{{sitat|Och er ellers bewilgit af Kong. Maj. fougit Johan Stenkuhl En Rødnings Plads Kaldit Wesberig Setter i Kongl. Maj. alminding Beligende Anno 1668 Kand saaes En tønde biug och skattit en rdr. werrit Ruinerit af *finderne och udj Krigstiid gandske uplyndrit och war da i bøyden paa Kuggerud och berettit at hafue gifuit fogden for Samme bevilning goedwillig en Woxen buch Efftersom der en Jngen skoug huorpaa hand Kand giøre skade.|Finnemanntallet 1686}}


Rydningsmannen på Vastaberget var finnen Hans Henriksen. Han var gift med Lisabet Simensdatter, datter av Langsimen i Lindberget i Brandval. Hans døde våren 1692 og angis å være 90 år og 7 måneder, må da være født i 1601. Lisabet og Hans fikk i årene 1656 til 1678 fem barn.  
Rydningsmann på Vastaberget var finnen Hans Henriksen Valkoinen som var gift med Lisabet Simensdatter, datter av Langsimen i Lindberget i Brandval. Hans døde våren 1692 og angis å være 90 år og 7 måneder og må da være født i 1601. Lisabet og Hans fikk i årene 1656 til 1678 fem barn.  


I 1692 er det nevnt to husmenn i Vastaberget,  Sigfrid Iversen (1667 – 1713) på [[Vastaberget vestre under Skansgården|Vastaberget vestre]] og Henrik Hansen (1656 – 1733) på Vastaberget (østre). Henrik var eldste sønnen til Lisabeth og Hans,  og slektninger av disse eller deres familier var på Vastaberget i nærmere 150 år.  
I 1692 er det nevnt to husmenn i Vastaberget,  Sigfrid Iversen (1667 – 1713) på [[Vastaberget søndre under Skansgården|Vastaberget søndre]] og Henrik Hansen (1656 – 1733) på Vastaberget (østre). Henrik var eldste sønnen til Lisabet og Hans,  og slektninger av disse eller deres familier var på Vastaberget i nærmere 150 år.  


I finnemanntallet kan vi lese dette om Henrik: {{sitat|Henrich Hansen gammel Soldatt wnder Capitain Hirsches Compagni 26 aar gl. och werit  Soldat i 3 aars tiid och tilforn Reserve. Ermelte Henrich Hansen Soldatt hans quinde, Anne Morttensdaatter 24 Aar gml. och gifft Sig med hende udj Wingersogn Paa Sigerneß. |Finnemanntallet 1686}}
I finnemanntallet kan vi lese dette om Henrik: {{sitat|Henrich Hansen gammel Soldatt wnder Capitain Hirsches Compagni 26 aar gl. och werit  Soldat i 3 aars tiid och tilforn Reserve. Ermelte Henrich Hansen Soldatt hans quinde, Anne Morttensdaatter 24 Aar gml. och gifft Sig med hende udj Wingersogn Paa Sigerneß. |Finnemanntallet 1686}}
Henriks første kone, Anne, var født i 1657 ogdøde allerede i 1693. I sitt andre ekteskap var Henrik gift med Ingeborg Bergersdatter (død 1742) fra Østbøl. Til sammen ble Henrik far til femten barn i årene mellom 1681 og 1717.
Henriks første kone, Anne Mortensdatter, var født i 1657 og døde allerede i 1693. Ekteparet fikk sju barn: Lars (1681 – 1696), Marte (1683 – 1693), Hans i 1685, Lisbet (1688 – 1689), Ole i 1689, Sigfrid (1690 – 1691) og Klemet i 1693 d. s. år.


Som finner og mange andre, drev husmennene i Vastaberget bråtehogst. I 1692 var Henrik og Sigfrid Vasta­berget stevnet av eierne på Rustad fordi de hadde hogd og brent [[Svedjebruk|rugbråter]] i Ursberget. Retten ga saksøkerne medhold i at eiendomsretten til skogen var deres, men da finnene hadde fått tillatelse av futen Johan Steinkuhl til ryd­dingen, kunne de heller ikke lastes.
I sitt andre ekteskap var Henrik gift med Ingeborg Bergersdatter (død 1742) fra Østbøl. Sammen fikk de barna: Berger i 1695, Anne i 1698, Lisbet i 1700, Ole i 1702, Henrik i 1705, Kari i 1708, Gunhild i 1711 og Mari i 1717.
 
Som finner og mange andre, drev husmennene i Vastaberget bråtehogst. I 1692 var Henrik og Sigfrid Vasta­berget stevnet av eierne på Rustad fordi de hadde hogd og brent [[Svedjebruk|rugbråter]] i Ursberget. Retten ga saksøkerne medhold i at eiendomsretten til skogen var deres, og siden finnene hadde fått tillatelse av futen Johan Steinkuhl til ryd­dingen, kunne de heller ikke lastes.


Det var også tvist om eiendomsretten til selve Vastaberget. Fra [[Gjøsegården]] var det hogd 20 [[Tylft|tylfter]] sagtømmer i Vastaberget i 1712, men det måtte leveres til eieren av Skansgården, artillerikaptein Michael Sundt, som senere fikk skriftlig erklæring om at Gjøsegården ikke var eier av noe i Vasta­berget.  
Det var også tvist om eiendomsretten til selve Vastaberget. Fra [[Gjøsegården]] var det hogd 20 [[Tylft|tylfter]] sagtømmer i Vastaberget i 1712, men det måtte leveres til eieren av Skansgården, artillerikaptein Michael Sundt, som senere fikk skriftlig erklæring om at Gjøsegården ikke var eier av noe i Vasta­berget.  
Linje 29: Linje 38:
Henrik Hansen ble etterfulgt av den yngste sønnen Henrik Henriksen (1705 – 1742) som var gift med Kari Knutsdatter og hadde seks barn.  
Henrik Hansen ble etterfulgt av den yngste sønnen Henrik Henriksen (1705 – 1742) som var gift med Kari Knutsdatter og hadde seks barn.  


Henrik døde ung og enken Kari Knutsdatter giftet seg i 1750 med Erik Larsen (1711 – 1772) og fikk tre barn med han. Erik Larsen ble sagt opp i 1769, men de ble enige om at han skulle betale Jørgen Skansgaarden et krav på vel 72 [[Leksikon:Daler|riksdaler]]. Like etter ga Erik Larsen fra seg Vastaberget til fordel for sønnen Erik sammen med løsøre til en verdi av 82 riksdaler noe som Jørgen Skansgaarden godtok.
Henrik døde ung, og enken Kari Knutsdatter giftet seg i 1750 med Erik Larsen (1711 – 1772) og fikk tre barn med han. Erik Larsen ble sagt opp i 1769, men de ble enige om at han skulle betale Jørgen Skansgaarden et krav på vel 72 [[Leksikon:Daler|riksdaler]]. Like etter ga Erik Larsen fra seg Vastaberget til fordel for sønnen Erik sammen med løsøre til en verdi av 82 riksdaler noe som Jørgen Skansgaarden godtok.


Sønnen Erik Eriksen født 1751 overlot så plassen til sin sønn som også het Erik Eriksen og var født i 1784. Han hadde ti søsken, og moren var Kersti Olsdatter fra Billingsø. Selv var han gift med Olea Henriksdatter fra Korphullet og hadde barna Kari født i 1812 og Ole i 1814.  
Sønnen Erik Eriksen Purainen født 1751 overlot så plassen til sin sønn som også het Erik Eriksen og var født i 1784. Han hadde ti søsken, og moren var Kersti Olsdatter fra Billingsø. Selv var han gift med Olea Henriksdatter fra Korphullet og hadde barna Kari født i 1812 og Ole i 1814.  


Denne familien flyttet etter oppsigelse i 1821, og den siste av etterkommerne til Henrik Hansen forlot dermed Vastaberget.  
Denne familien flyttet etter oppsigelse i 1821, og den siste av etterkommerne til Henrik Hansen forlot dermed Vastaberget.  


En ny familie overtok i Vastaberget, Erik Olsen og Lisbet Halvorsdatter (1802 – 1880) og deres fem barn. Disse flyttet senere til Kjernsli i Brandval.
En ny familie overtok i Vastaberget, Erik Olsen og Lisbet Halvorsdatter (1802 – 1880) og deres fem barn: Halvor født i 1828, Erik i 1831, Ole i 1833, Gunhild i 1836 og Anders i 1838. Denne familien flyttet senere til Kjernsli i Brandval.


Ved folketellingen i 1865 er det Jakob Jakobsen født 1822 som er ''[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|"Husmand med Jord]]'' " i Vastaberget. Han bor her med kona Anne Pedersdatter født 1820 fra [[Brandval|Brandval]] og deres to barn Andrine 9 år, Inger 5 år og stesønnen Peder Arnesen 17 år.
Ved folketellingen i 1865 er det Jakob Jakobsen født 1822 som er [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|"Husmand med Jord]] " i Vastaberget. Han bor her med kona Anne Pedersdatter født 1820 fra [[Brandval|Brandval]] og deres to barn Andrine 9 år, Inger 5 år og stesønnen Peder Arnesen 17 år.


På plassen kunne de i 1865 fø 4 kyr, 8 sauer og 3 geiter. De hadde ikke geiter i 1875, men ellers uforandret. De satte 2 [[Leksikon:Tønne|tønner]] poteter begge år. I 1865 ble det sådd 1½ tønne korn og ti år senere vel 1 tønne mer.
På plassen kunne de i 1865 fø 4 kyr, 8 sauer og 3 geiter. De hadde ikke geiter i 1875, men ellers uforandret. De satte 2 [[Leksikon:Tønne|tønner]] poteter begge år. I 1865 ble det sådd 1½ tønne korn og ti år senere vel 1 tønne mer.


Anne og Jakob bodde fortsatt på Vastaberget i 1891, men barna hadde flyttet ut. Ved folketellingen i 1900 var plassen ubebodd.  
Anne og Jakob bor fortsatt på Vastaberget i 1891, men barna har flyttet ut. Ved folketellingen i 1900 var plassen ubebodd.
 
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* Mer om folket på Vastadberget, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 150. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=153}}
* Mer om folket på Vastadberget, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 150. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=153}}
* Opsahl, Erik og Winge, Harald: ''Finnemanntallet 1686'', side 81. Utg. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010100508081|side=81}}
* Opsahl, Erik og Winge, Harald: ''Finnemanntallet 1686'', side 80. Utg. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010100508081|side=83}}
* {{Folketelling|pf01058240000231|Erik Eriksen, Schandsgaarden|1801|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01058240000231|Erik Eriksen, Schandsgaarden|1801|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01038039003796|Jakob Pedersen, Wastadberget|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01038039003796|Jakob Pedersen, Wastadberget|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052067000749|Jakob Pedersen, Wastadberget|1875|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052067000749|Jakob Pedersen, Wastadberget|1875|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|bf01052733000598|Vastaberget|1891|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01052733003479|Jakob Peders., Vastaberget|1891|Vinger herred|}}
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=348421.41&lat=6674852.27&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6674879.70718056&markerLon=348357.6082491278&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
{{Artikkelkoord|60.18236|N|12.26680|Ø}}
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{bm}}
{{bm}}
[[Kategori:Finnetorp]]
[[Kategori:Vinger]]
Per Tore Broen (Per tore)
Skribenter
21 197

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1600695...2362851»