Skribenter
95 666
redigeringer
ikke okkupasjon
Ingen redigeringsforklaring |
(ikke okkupasjon) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Skolen hadde rundt 1900 svært høye elevtall. Både i 1890 og 1910 var det rundt 1500 skolebarn som gikk her. Noe bedre plass ble det etter at skolen i 1913 ble utvida med et nybygg, og det ble anlagt en park mellom bygningene. En av lærerinne her, [[Tilla Valstad]], ga i 1925 ut romanen ''Et år i Vaterland''. Boka inneholder flere fortellinger om barndom og oppvekst på Vaterland, blant annet om skolen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong. | Skolen hadde rundt 1900 svært høye elevtall. Både i 1890 og 1910 var det rundt 1500 skolebarn som gikk her. Noe bedre plass ble det etter at skolen i 1913 ble utvida med et nybygg, og det ble anlagt en park mellom bygningene. En av lærerinne her, [[Tilla Valstad]], ga i 1925 ut romanen ''Et år i Vaterland''. Boka inneholder flere fortellinger om barndom og oppvekst på Vaterland, blant annet om skolen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong. | ||
Folkeskolen ble nedlagt i 1932, og den kommunale [[fortsettelsesskole]]n (fra 1946 «framhaldskolen») for gutter flytta inn i lokalene. Denne ble så nedlagt i 1964, og kommunen ønska å rive bygningene som en del av den omfattende saneringa av Vaterlandsstrøket. Rivingsplanene førte imidlertid til protester, og ungdomsaksjonen «Et sted å være» | Folkeskolen ble nedlagt i 1932, og den kommunale [[fortsettelsesskole]]n (fra 1946 «framhaldskolen») for gutter flytta inn i lokalene. Denne ble så nedlagt i 1964, og kommunen ønska å rive bygningene som en del av den omfattende saneringa av Vaterlandsstrøket. Rivingsplanene førte imidlertid til protester, og ungdomsaksjonen «Et sted å være» hadde en aksjon i skolens tomme lokaler i perioden 14.–30. april 1969. Året etter ble bygningene skadd i en brann, og de ble revet i mars 1971. | ||
== Lærere == | == Lærere == | ||