Skribenter
95 261
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(kronologi) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Vaterlands_bro.jpg|Vaterlands bru i 1801|Tegnet av J. W. Edy}}'''[[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bru]]''' er den sydligste av bruene over [[Akerselva]]. Brua binder sammen bydelene Grønland og Vaterland, og utgjør slutten på [[Brugata (Oslo)|Brugata]], som på østsida av brua går over i gata [[Grønland (gate)|Grønland]]. De første 25 årene etter at byen var flyttet fra [[Middelalderens Oslo|Gamle Oslo]] til Kvadraturen, kom man inn i byen ved | {{thumb|Vaterlands_bro.jpg|Vaterlands bru i 1801|Tegnet av J. W. Edy}}'''[[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bru]]''' er den sydligste av bruene over [[Akerselva]]. Brua binder sammen bydelene Grønland og Vaterland, og utgjør slutten på [[Brugata (Oslo)|Brugata]], som på østsida av brua går over i gata [[Grønland (gate)|Grønland]]. | ||
De første 25 årene etter at byen var flyttet fra [[Middelalderens Oslo|Gamle Oslo]] til [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], kom man inn i byen ved området hvor [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata]] senere skulle gå. Den eldste avbildningen av brua er et kart fra [[1685]], som viser en pælebru med et lite tårn på Grønlandsiden av brua.<ref>Collett, A.:. ''Gamle Christiania-Billeder''. J. W. Cappelens Forlag. Cristiania 1893.</ref> | |||
Den første Vaterlands bru ble bygd i [[1654]], og fungerte som en hovedinngang til byen når man kom landveien sydfra. Vaterlands bru ble fornya og gitt jernrekkverk i [[1836]].<ref>«Brugata» i {{oslo byleksikon 2000}}</ref> | Den første Vaterlands bru ble bygd i [[1654]], og fungerte som en hovedinngang til byen når man kom landveien sydfra. Vaterlands bru ble fornya og gitt jernrekkverk i [[1836]].<ref>«Brugata» i {{oslo byleksikon 2000}}</ref> | ||
Området rundt Vaterlands bru var (og er) et folkerikt område, og de mange tilreisende ga grobunn for mange slags forretningsvirksomhet. Eilert Sundt refererer fra politiets opplysninger om skjenkerettigheter, at det fantes 11 ''simple skjænkesteder'' i området rundt Vaterlands bru i 1868<ref>Sundt 1870, kapittel VII</ref>. | Området rundt Vaterlands bru var (og er) et folkerikt område, og de mange tilreisende ga grobunn for mange slags forretningsvirksomhet. [[Eilert Sundt]] refererer fra politiets opplysninger om skjenkerettigheter, at det fantes 11 ''simple skjænkesteder'' i området rundt Vaterlands bru i 1868<ref>Sundt 1870, kapittel VII</ref>. | ||
I 1885 bevilga bystyret midler til anleggelsen av ei fiskebrygge ved brua. Brygga ble skilt fra ''kutørjet'' på [[Grønlands torg]] med en murvegg og forsynt med blikktak i 1886.<ref>Hals 1958:45-46</ref> Denne fiskebrygga kan sees blant annet på [[Ivar Lund]]s maleri «Akerselva ved Vaterlands bru» fra 1903.<ref>[http://digitaltmuseum.no/artifactView.do?image=&imageIndex=0&idOwner=OMU&idIdentifier=OB.01348&pageNo=1&noOnPage=12&noInResult=5&owner=&criteria=vaterlands+bru&searchObjectType=Unknown&onlyWithPictures=true&lastPageNo=&filterCriterias= Lund, Ivar. «Akserselva ved Vaterlands bru», 1903.] Oslo Bymuseum. Oppsøkt 26. februar. 2010.</ref> | I 1885 bevilga bystyret midler til anleggelsen av ei fiskebrygge ved brua. Brygga ble skilt fra ''kutørjet'' på [[Grønlands torg]] med en murvegg og forsynt med blikktak i 1886.<ref>Hals 1958:45-46</ref> Denne fiskebrygga kan sees blant annet på [[Ivar Lund]]s maleri «Akerselva ved Vaterlands bru» fra 1903.<ref>[http://digitaltmuseum.no/artifactView.do?image=&imageIndex=0&idOwner=OMU&idIdentifier=OB.01348&pageNo=1&noOnPage=12&noInResult=5&owner=&criteria=vaterlands+bru&searchObjectType=Unknown&onlyWithPictures=true&lastPageNo=&filterCriterias= Lund, Ivar. «Akserselva ved Vaterlands bru», 1903.] Oslo Bymuseum. Oppsøkt 26. februar. 2010.</ref> | ||
Oskar Braaten skrev om brua at den er et | [[Oskar Braaten]] skrev om brua at den er et «lyspunkt»: | ||
{{sitat|det er ikke så mye brua selv, men livet omkring den som har gjort den til det den er. Brua over alle bruer, kutørjguttas bru, den som Aksel Maurer har sunget om og malerne hentet kjære og kjente motiver fra. Den har de ikke maken til, hverken i London eller Paris. Den er typisk Oslo. - Når jeg står på brua og ser på livet der, på de skjeve, svarte rønnene, på snekkene, på de trivelige fiskekjerringene, da kommer jeg i en egen tilgivende stemning.|Oskar Braaten 1942<ref>Braaten, Oskar 1942: Fortellinger, i: Verker VI, H. Aschehoug Co. </ref>}} | |||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths=250 heights=250> | ||