Vaterlands bru (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Et bilde til.)
(Noen tillegg fra Sundt.)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Vaterlandsbru1801.jpg|Vaterlands bru i 1801|Tegnet av J. W. Edy}}'''[[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bru]]''' er den sydligste av bruene over [[Akerselva]]. Brua binder sammen bydelene Grønland og Vaterland, og utgjør slutten på [[Brugata (Oslo)|Brugata]]. De første 25 årene etter at byen var flyttet fra [[Gamle Oslo]] til Kvadraturen, kom man inn i byen ved stedet der [[Lakkegata]] er i 2009. Den eldste avbildningen av brua er et kart fra [[1685]], som viser en pælebru med et lite tårn på Grønlandsiden av brua.<ref>Collett, A.:. ''Gamle Christiania-Billeder''. J. W. Cappelens Forlag. Cristiania 1893.</ref>   
{{thumb|Vaterlandsbru1801.jpg|Vaterlands bru i 1801|Tegnet av J. W. Edy}}'''[[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bru]]''' er den sydligste av bruene over [[Akerselva]]. Brua binder sammen bydelene Grønland og Vaterland, og utgjør slutten på [[Brugata (Oslo)|Brugata]]. De første 25 årene etter at byen var flyttet fra [[Gamle Oslo]] til Kvadraturen, kom man inn i byen ved stedet der [[Lakkegata]] er i 2009. Den eldste avbildningen av brua er et kart fra [[1685]], som viser en pælebru med et lite tårn på Grønlandsiden av brua.<ref>Collett, A.:. ''Gamle Christiania-Billeder''. J. W. Cappelens Forlag. Cristiania 1893.</ref>   


Den første Vaterlands bru ble bygd i [[1654]], og fungerte som en hovedinngang til byen når man kom landveien sydfra. Vaterlands bru ble fornya og gitt jernrekkverk i [[1836]].<ref>«Brugata» i {{Oslo byleksikon}}</ref>  
Den første Vaterlands bru ble bygd i [[1654]], og fungerte som en hovedinngang til byen når man kom landveien sydfra. Vaterlands bru ble fornya og gitt jernrekkverk i [[1836]].<ref>«Brugata» i {{oslo byleksikon}}</ref>  


I 1885 bevilga bystyret midler til anleggelsen av ei fiskebrygge ved brua. Brygga ble skilt fra ''kutørjet'' på [[Grønlands torg]] med en murvegg og forsynt med blikktak i 1886.<ref>Hals, Harald. ''Den smukke nymphe azurblaa''. Oslo bymuseum, Oslo 1958. s 45-46.</ref> Denne fiskebrygga kan sees blant annet på [[Ivar Lund]]s maleri «Akserselva ved Vaterlands bru» fra 1903.<ref>[[http://digitaltmuseum.no/artifactView.do?image=&imageIndex=0&idOwner=OMU&idIdentifier=OB.01348&pageNo=1&noOnPage=12&noInResult=5&owner=&criteria=vaterlands+bru&searchObjectType=Unknown&onlyWithPictures=true&lastPageNo=&filterCriterias= Lund, Ivar. «Akserselva ved Vaterlands bru», 1903.]] Oslo Bymuseum. Oppsøkt 26. februar. 2010.</ref>
I 1885 bevilga bystyret midler til anleggelsen av ei fiskebrygge ved brua. Brygga ble skilt fra ''kutørjet'' på [[Grønlands torg]] med en murvegg og forsynt med blikktak i 1886.<ref>Hals 1958:45-46</ref> Denne fiskebrygga kan sees blant annet på [[Ivar Lund]]s maleri «Akserselva ved Vaterlands bru» fra 1903.<ref>[http://digitaltmuseum.no/artifactView.do?image=&imageIndex=0&idOwner=OMU&idIdentifier=OB.01348&pageNo=1&noOnPage=12&noInResult=5&owner=&criteria=vaterlands+bru&searchObjectType=Unknown&onlyWithPictures=true&lastPageNo=&filterCriterias= Lund, Ivar. «Akserselva ved Vaterlands bru», 1903.] Oslo Bymuseum. Oppsøkt 26. februar. 2010.</ref>
 
Området rundt Vaterlands bru var (og er) et folkerikt område, og de mange tilreisende ga grobunn for mange slags forretningsvirksomhet. Eilert Sundt refererer fra politiets opplysninger om skjenkerettigheter, at det fantes 11 ''simple skjænkesteder'' i området rundt Vaterlands bru i 1868<ref>Sundt 1870, kapittel VII</ref>.


{{thumb|Fiskehandel-vaterland.jpg|Vaterlands bru etter at den ble modernisert, ca 1860|Tegnet av W. Bergstrøm}}
{{thumb|Fiskehandel-vaterland.jpg|Vaterlands bru etter at den ble modernisert, ca 1860|Tegnet av W. Bergstrøm}}
Linje 11: Linje 13:
==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references/>
== Litteratur ==
*Hals, Harald. ''Den smukke nymphe azurblaa''. Oslo bymuseum, Oslo 1958.
*Sundt, Eilert 1870: [http://www.rhd.uit.no/sundt/bind11/eilert_sundt_bd11.html#VI Om fattigforholdene i Christiania], J. Chr. Gundersens Bogtrykkeri


{{brugata}}
{{brugata}}


[[Kategori:Bruer i Oslo kommune]]
[[Kategori:Bruer i Oslo kommune]]

Sideversjonen fra 4. jan. 2011 kl. 10:39

Vaterlands bru i 1801
Foto: Tegnet av J. W. Edy

Vaterlands bru er den sydligste av bruene over Akerselva. Brua binder sammen bydelene Grønland og Vaterland, og utgjør slutten på Brugata. De første 25 årene etter at byen var flyttet fra Gamle Oslo til Kvadraturen, kom man inn i byen ved stedet der Lakkegata er i 2009. Den eldste avbildningen av brua er et kart fra 1685, som viser en pælebru med et lite tårn på Grønlandsiden av brua.[1]

Den første Vaterlands bru ble bygd i 1654, og fungerte som en hovedinngang til byen når man kom landveien sydfra. Vaterlands bru ble fornya og gitt jernrekkverk i 1836.[2]

I 1885 bevilga bystyret midler til anleggelsen av ei fiskebrygge ved brua. Brygga ble skilt fra kutørjetGrønlands torg med en murvegg og forsynt med blikktak i 1886.[3] Denne fiskebrygga kan sees blant annet på Ivar Lunds maleri «Akserselva ved Vaterlands bru» fra 1903.[4]

Området rundt Vaterlands bru var (og er) et folkerikt område, og de mange tilreisende ga grobunn for mange slags forretningsvirksomhet. Eilert Sundt refererer fra politiets opplysninger om skjenkerettigheter, at det fantes 11 simple skjænkesteder i området rundt Vaterlands bru i 1868[5].

Vaterlands bru etter at den ble modernisert, ca 1860
Foto: Tegnet av W. Bergstrøm
Vaterlands bru sett fra omtrent samme vinkel i 2007
Foto: Tomoyoshi NOGUCHI
Sett fra nord i 2010.

Referanser

  1. Collett, A.:. Gamle Christiania-Billeder. J. W. Cappelens Forlag. Cristiania 1893.
  2. «Brugata» i Mal:Oslo byleksikon
  3. Hals 1958:45-46
  4. Lund, Ivar. «Akserselva ved Vaterlands bru», 1903. Oslo Bymuseum. Oppsøkt 26. februar. 2010.
  5. Sundt 1870, kapittel VII

Litteratur



Brugata.jpg Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.