Skribenter
1 271
redigeringer
m
språkvask +
m (utvidelse 1938) |
m (språkvask +) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Det heter gjerne at de første 25 årene etter at byen var flyttet fra [[Middelalderens Oslo|Gamle Oslo]] til [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], var de som kom østfra henvist til å krysse Akerselva over brua nær [[Nedre Foss mølle|kongens mølle]] ved [[Nedre Foss (Oslo)|Nedre Foss]], der [[Grünerbrua]] går i våre dager. Imidlertid ble det allerede i 1625 satt opp ei trebru over elva, nevnt i Lensregnskapene 1624-25. Den lå trolig nær den seinere [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] og [[Dælenenga (gård)|Lakkegården]], slik den ble avbilda på Geelkercks kart fra 1648.<ref>Widerberg 1924: [https://www.nb.no/items/f839e3a1e457588d226a619c8bd47f8b?page=57 53</ref> Antakelig gikk veien derfra opp [[Slåmotgangen]], som fremdeles binder sammen elva med [[Christian Krohgs gate]].<ref>Collett 1909: 26f; Gjærum 1954.</ref> Bruas betydning har blitt forsøkt nedtonet på grunnlag av mangelen på kartfesta veitraséer mellom Christiania og østkanten,<ref>Overn 1929: 30</ref> men det faller på sin egen urimelighet. | Det heter gjerne at de første 25 årene etter at byen var flyttet fra [[Middelalderens Oslo|Gamle Oslo]] til [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], var de som kom østfra henvist til å krysse Akerselva over brua nær [[Nedre Foss mølle|kongens mølle]] ved [[Nedre Foss (Oslo)|Nedre Foss]], der [[Grünerbrua]] går i våre dager. Imidlertid ble det allerede i 1625 satt opp ei trebru over elva, nevnt i Lensregnskapene 1624-25. Den lå trolig nær den seinere [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] og [[Dælenenga (gård)|Lakkegården]], slik den ble avbilda på Geelkercks kart fra 1648.<ref>Widerberg 1924: [https://www.nb.no/items/f839e3a1e457588d226a619c8bd47f8b?page=57 53</ref> Antakelig gikk veien derfra opp [[Slåmotgangen]], som fremdeles binder sammen elva med [[Christian Krohgs gate]].<ref>Collett 1909: 26f; Gjærum 1954.</ref> Bruas betydning har blitt forsøkt nedtonet på grunnlag av mangelen på kartfesta veitraséer mellom Christiania og østkanten,<ref>Overn 1929: 30</ref> men det faller på sin egen urimelighet. | ||
Den første Vaterlands bru ble bygd i [[1654]], og fungerte som en hovedinngang til byen når man kom landveien sydfra. Eldste avbildning er et kart fra [[1685]], som viser en pælebru med en [[ravelin]] på Grønlandsida.<ref>Collett 1909: 25.</ref> | Den første Vaterlands bru ble bygd i [[1654]], og fungerte som en hovedinngang til byen når man kom landveien sydfra. Allerede fire år seinere ble forstedene svidd av i frykt for svenske styrker, og det er et åpent spørsmål om brua fikk stå. Eldste avbildning er et kart fra [[1685]], som viser en pælebru med en [[ravelin]] på Grønlandsida.<ref>Collett 1909: 25.</ref> Slike bruer hadde stort behov for vedlikehold. Kanskje var det fremdeles trebru da den i 1702 ble omtalt som "brøstfældig" og byen avsatte vedlikeholdsmidler.<ref>Collet 1909: 65.</ref> Med tiden kom det en steinhvelvsbru med tre spenn, første gang avbildet i 1800. | ||
Trafikkmengden over brua økte med økt aktivitet utover 1800-tallet. I 1827 ble [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] reist, og trafikken i retning [[Hadeland]] slapp å ta veien ned [[Lakkegata]] og over | Trafikkmengden over brua økte med økt aktivitet utover 1800-tallet. I 1827 ble [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] reist, og trafikken i retning [[Hadeland]] og [[Øvre Romerike]] langs [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] slapp å ta veien ned [[Lakkegata]] og over Vaterlands bru. Brua ble fornya og gitt jernrekkverk i [[1836]].<ref>«Brugata» i {{oslo byleksikon 2000}}</ref> I 1839 ble det avsatt 11360 spd. til ombygging av brua, delt mellom Christiania og Akershus amt. Med et så høyt beløp var det trolig nå den ble fullstendig gjenoppbygd med et enkelt spenn. Ved samme anledning ble veien løftet en del, og et skur for brannsprøyte inntil brua ble fjernet for å gi bedre plass.<ref>Gjærum 1954: 134f.</ref> Dermed kan vi trolig regne med at dagens bru som krysser elva i ett enkelt spenn ble bygd omkring 1840, holdt i samme stil som Nybrua. | ||
[[Sporveier#Hestesporveiene|Hestesporvei]] åpnet i 1875 med linje over Vaterlands bru. Den var lagt med sviller og skinner oppå gatenivå, nedsenket fra 1880-åra. Mot slutten av 1890-åra ble det omlagt til dobbeltspor og elektrisk drift. Som et ledd i Vaterlandsreguleringa i 1930-åra, ble brua i 1938 vedtatt utvidet til 22,5 meters bredde. Utvidelsen mot sør ser ut til å ha holdt i samme stil som den gamle brua. | [[Sporveier#Hestesporveiene|Hestesporvei]] åpnet i 1875 med linje over Vaterlands bru. Den var lagt med sviller og skinner oppå gatenivå, nedsenket fra 1880-åra. Mot slutten av 1890-åra ble det omlagt til dobbeltspor og elektrisk drift. Som et ledd i Vaterlandsreguleringa i 1930-åra, ble brua i 1938 vedtatt utvidet til 22,5 meters bredde. Utvidelsen mot sør ser ut til å ha holdt i samme stil som den gamle brua. | ||