Vaterlands bru (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Vaterlands_bro.jpg|Vaterlands bru sett nordfra, trolig slik maleren så den på sin Norgesreise i 1800|Kopi av litografi av J. W. Edy}}'''[[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bru]]''' binder sammen strøkene [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] og [[Grønland (Oslo)|Grønland]], og utgjør slutten på [[Brugata (Oslo)|Brugata]], som på østsida av brua går over i gata [[Grønland (gate)|Grønland]]. Brua var lenge den sørligste av bruene over [[Akerselva]], og er gjenoppbygd gjentatte ganger etter at den første trebrua ble reist i 1654.

Det heter gjerne at de første 25 årene etter at byen var flyttet fra [[Middelalderens Oslo|Gamle Oslo]] til [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], var de som kom østfra henvist til å krysse Akerselva over brua nær [[Nedre Foss mølle|kongens mølle]] ved [[Nedre Foss (Oslo)|Nedre Foss]], der [[Grünerbrua]] går i våre dager. Imidlertid ble det allerede i 1625 satt opp ei trebru over elva, nevnt i Lensregnskapene 1624-25. Trolig lå den nær den seinere [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] og [[Dælenenga (gård)|Lakkegården]], og over til forstaden [[Fjerdingen (strøk)|Fjerdingen]], slik den ble avbilda på Geelkercks kart fra 1648.<ref>Widerberg 1924: [https://www.nb.no/items/f839e3a1e457588d226a619c8bd47f8b?page=57 53].</ref> Antakelig gikk veien derfra opp [[Slåmotgangen]], og videre mot byen langs [[Christian Krohgs gate]].<ref>Collett 1909: 26f; Gjærum 1954.</ref> Det har vært reist spørsmål ved om disse gateløpene eksisterte så tidlig og om de utgjorde en sammenhengene forbindelse til Christiania, eller om brua bare hadde lokal betydning.<ref>Overn 1929: 30.</ref> Riktignok viser ikke Geelkercks kart noe sammenhengende gateløp fra brua til byen, men det var heller ikke kartets formål.  

Den første Vaterlands bru ble bygd i [[1654]], og fungerte som en hovedinngang til byen når man kom landveien sydfra. Allerede fire år seinere ble forstedene svidd av i frykt for svenske styrker, og det er et åpent spørsmål om brua fikk stå. Eldste avbildning er en tegning fra [[1685]], som viser en pælebru med en [[ravelin]] på Grønlandsida.<ref>Collett 1909: 25.</ref> Slike bruer hadde stort behov for vedlikehold, og trolig var det fremdeles trebru da den i 1702 ble omtalt som "brøstfældig" og byen avsatte vedlikeholdsmidler.<ref>Collet 1909: 65.</ref> En større reparasjon ble foretatt i 1777.<ref>Odd Thorson. «De eligerte menn i Christiania». ''Heimen''. 1941. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017071381203_001}}: 414.</ref> Med tiden kom det en steinhvelvsbru med tre spenn, første gang avbildet i 1800. Brua ble fornya og gitt jernrekkverk i [[1836]].<ref>«Brugata» i {{oslo byleksikon 2000}}</ref>

Trafikkmengden over brua økte med økt aktivitet utover 1800-tallet. I 1827 ble [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] reist, og trafikken i retning [[Hadeland]] og [[Øvre Romerike]] langs [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] slapp å ta veien ned [[Lakkegata]] og over Vaterlands bru. I 1839 ble det avsatt 11360 spd. til ombygging av brua, delt mellom Christiania og Akershus amt. Beløpet antyder at det var ved denne anledningen den ble fullstendig gjenoppbygd med et enkelt 16 meters spenn i samme stil som Nybrua. Ved samme anledning ble veien løftet en del, og et skur for forstedenes [[Grønland brannstasjon|brannsprøyte]] inntil brua ble fjernet for å gi bedre plass.<ref>Gjærum 1954: 134f.</ref> Byens eldste kloakk hadde utløp ved brua fra 1846.

[[Sporveier#Hestesporveiene|Hestesporvei]] åpnet i 1875 med linje over Vaterlands bru. Antakelig var det på denne tida brua ble utvida med utkragninger på begge sider.<ref>Carl Fredrik Diriks. Tegning. [https://digitaltmuseum.no/021047390384/vaterlands-bro-5-4-82-blyanttegning Vaterlands bro 5/4 82]. Oslo Museum.</ref> Trikkelinja var lagt med sviller og skinner oppå gatenivå, nedsenket fra 1880-åra. Mot slutten av 1890-åra ble det omlagt til dobbeltspor og elektrisk drift. Linja over brua nedlagt i 1960, tre år etter at alternativ linje ble anlagt langs [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]].<ref>Fristad, Hans Andreas. ''Oslo-trikken''. Utg. Gyldendal. 1990. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011010703018}}: 138.</ref>

Som et ledd i Vaterlandsreguleringa i 1930-åra, ble brua i 1938 vedtatt utvidet fra 13 til 22,5 meters bredde. Den ble i praksis utvida til 21 meters bredde med 13 meters kjørebane og fire meters fortau på begge sider.<ref>''Arbeiderbladet 1940.07.11''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19400711_57_158_1}}.</ref> Brua er avbildet i ny stil med sementpuss i 1940<ref>Foto, ukjent, [https://digitaltmuseum.no/0210111645044/vaterlands-bru Vaterlands bru]. Oslo Museum.</ref> Brukonstruksjonen måtte i 1988 forsterkes med provisoriske stålstylter i forbindelse med økt trafikkmengde som del av [[Ibsenringen (Oslo)|Ibsenringen]]. I 1995 ble det fremmet forslag om å rehabilitere Vaterlandsbrua i gammel stil og forsterke konstruksjonen slik at styltene kunne fjernes. Den forsterkede brua kledt i grorudsyenitt, ble offisielt åpnet i 1997.  

*{{kulturminne|164310}}