322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
Det er mange historier knyttet til både kirken og den hellige kilden – historier som er muntlig fortalt gjennom mange generasjoner. Kirken er oppført ca 1660, men det finnes spor etter [[Vatnås gamle kirke|en middelalderkirke]] i de historiske kildene. | Det er mange historier knyttet til både kirken og den hellige kilden – historier som er muntlig fortalt gjennom mange generasjoner. Kirken er oppført ca 1660, men det finnes spor etter [[Vatnås gamle kirke|en middelalderkirke]] i de historiske kildene. | ||
Første gang kirken blir nevnt er i 1663, da presten herr Peder møtte på bygdetinget og spurte allmuen om soknegrensene. Han fikk konstatert at Vatnås ikke var et [[annekssokn]], men alltid hadde vært kapell i hovedsoknet, og at gamlekirka trolig hadde vært bygd som [[lovekirke]]. | Første gang kirken blir nevnt er i 1663, da presten herr Peder møtte på bygdetinget og spurte allmuen om soknegrensene. Han fikk konstatert at Vatnås ikke var et [[annekssokn]], men alltid hadde vært kapell i hovedsoknet, og at gamlekirka trolig hadde vært bygd som [[lovekirke]]. Det skal ha vært to eller tre messer i året i katolsk tid, og i nykirka var det en eller to gudstjenester i året. På 1800-tallet ble antallet økt til fire i året. Rundt 1900 økte det igjen til seks i året. | ||
Et krusifiks i kirken er datert til 1300-tallet, og kommer sannsynligvis fra den eldre kirka. Altertavla ble skåret av [[Christoffer Ridder]], og er datert 1665. Det er satt opp ei sølvplate merka «Maren Povels Datter 1677» på altertavla; dette er trolig ei minneplate som har blitt satt der langt senere. Lysestakene på alteret ble gitt av lensmann [[Bjørn Flågan]] i 1672. Prekestolen er merka «O:A:S J:A:D 1694». Andreas Mørch har i bygdeboka ikke klart å spore giverne, trolig et ektepar – i initialene står S for sønn og D for datter. | Et krusifiks i kirken er datert til 1300-tallet, og kommer sannsynligvis fra den eldre kirka. Altertavla ble skåret av [[Christoffer Ridder]], og er datert 1665. Det er satt opp ei sølvplate merka «Maren Povels Datter 1677» på altertavla; dette er trolig ei minneplate som har blitt satt der langt senere. Lysestakene på alteret ble gitt av lensmann [[Bjørn Flågan]] i 1672. Prekestolen er merka «O:A:S J:A:D 1694». Andreas Mørch har i bygdeboka ikke klart å spore giverne, trolig et ektepar – i initialene står S for sønn og D for datter. | ||