Vatnås kirke: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 42: Linje 42:
Et krusifiks i kirken er datert til 1300-tallet, og kommer sannsynligvis fra den eldre kirka. Altertavla ble skåret av [[Christoffer Ridder]], og er datert 1665. Det er satt opp ei sølvplate merka «Maren Povels Datter 1677» på altertavla; dette er trolig ei minneplate som har blitt satt der langt senere. Lysestakene på alteret ble gitt av lensmann [[Bjørn Flågan]] i 1672. Prekestolen er merka «O:A:S J:A:D 1694». Andreas Mørch har i bygdeboka ikke klart å spore giverne, trolig et ektepar – i initialene står S for sønn og D for datter.
Et krusifiks i kirken er datert til 1300-tallet, og kommer sannsynligvis fra den eldre kirka. Altertavla ble skåret av [[Christoffer Ridder]], og er datert 1665. Det er satt opp ei sølvplate merka «Maren Povels Datter 1677» på altertavla; dette er trolig ei minneplate som har blitt satt der langt senere. Lysestakene på alteret ble gitt av lensmann [[Bjørn Flågan]] i 1672. Prekestolen er merka «O:A:S J:A:D 1694». Andreas Mørch har i bygdeboka ikke klart å spore giverne, trolig et ektepar – i initialene står S for sønn og D for datter.


Et relikvieskrin i kapellet overlevde [[reformasjonen]], og sto på alteret i lang tid – til tross for at dette var en påminnelse om katolske skikker. Først i 1748 ble det sendt til Nationalmuseum i [[København]], der det fortsatt befinner seg.  
Et relikvieskrin i kapellet overlevde [[reformasjonen]], og sto på alteret i lang tid – til tross for at dette var en påminnelse om katolske skikker. Først i 1748 ble det sendt til Nationalmuseum i [[København]], der det fortsatt befinner seg. I dag står en kopi av skrinet på alteret.


Kirkeklokkene ble støpt i 1687. Det finnes et sagn om dem: En gang da svenskene kom inn i landet ble de flytta i sikkerhet, og den største klokka falt i ei myr. Det som nå er den store klokka var opprinnelige vesleklokka, og ei ny, mindre ble laget som erstatning for den tapte. Ifølge sagnet kan man bare få opp klokka om sju brødre gjør jobben, og den ene av dem kommer til å måtte bøte med livet og bli igjen i myra.
Kirkeklokkene ble støpt i 1687. Det finnes et sagn om dem: En gang da svenskene kom inn i landet ble de flytta i sikkerhet, og den største klokka falt i ei myr. Det som nå er den store klokka var opprinnelige vesleklokka, og ei ny, mindre ble laget som erstatning for den tapte. Ifølge sagnet kan man bare få opp klokka om sju brødre gjør jobben, og den ene av dem kommer til å måtte bøte med livet og bli igjen i myra.