Velgeren (avis): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(fikser viktig feil)
Linje 5: Linje 5:
Avisa kom ut første gang 2. september 1904, under navnet ''Vælgeren''. Arbeiderdemokratene sto sterkt i Gjøvik-området, og menn som [[Johan Castberg]], [[Alf Mjøen]] og [[Hans Volckmar]] tok initiativ til det nye bladet. Velgeren fikk lokaler i Haugomfabrikken ved [[Hunnselva]], et bygg som Mjøen eide. Seinere (1908?) flytta Velgeren inn i egen gård i [[Bakkegata (Gjøvik)|Bakkegata]]. Den første tida kom den ut som ettermiddagsavis, tre dager i uka.</onlyinclude> Seinere ble den dagsavis. Avisa gikk konkurs i 1925, i ei tid da Arbeiderdemokratenes posisjon i norsk og lokal politikk var sterkt svekka. Likevel kom avisa raskt i gang igjen. Fra ca. 1932 til 1938 var [[Verdens Gang]]s seinere sjefredaktør, [[Oskar Hasselknippe]], journalist i Velgeren.  
Avisa kom ut første gang 2. september 1904, under navnet ''Vælgeren''. Arbeiderdemokratene sto sterkt i Gjøvik-området, og menn som [[Johan Castberg]], [[Alf Mjøen]] og [[Hans Volckmar]] tok initiativ til det nye bladet. Velgeren fikk lokaler i Haugomfabrikken ved [[Hunnselva]], et bygg som Mjøen eide. Seinere (1908?) flytta Velgeren inn i egen gård i [[Bakkegata (Gjøvik)|Bakkegata]]. Den første tida kom den ut som ettermiddagsavis, tre dager i uka.</onlyinclude> Seinere ble den dagsavis. Avisa gikk konkurs i 1925, i ei tid da Arbeiderdemokratenes posisjon i norsk og lokal politikk var sterkt svekka. Likevel kom avisa raskt i gang igjen. Fra ca. 1932 til 1938 var [[Verdens Gang]]s seinere sjefredaktør, [[Oskar Hasselknippe]], journalist i Velgeren.  


Avisa var sterkt antinazistisk og ble stoppa av NS-styret 13. mai 1942. Redaktør Alf Rønning ble arrestert og satt på Grini. 25. juni 1945 kom avisa i gang igjen. Alt i 1946 var det imidlertid mange i Gjøvik som ønska å etablere en sterk borgerlig konkurrent til [[Oppland Arbeiderblad]], som var byens dominerende avis. [[Gjøvik handelsstandsforening]] var blant de ivrigste forkjemperne for ei sammenslåing av avisene [[Samhold (avis)|Samhold]] og Velgeren. I 1950 ble bladene delvis slått sammen. Det kom fortsatt ut to aviser med hvert sitt navn, men med unntak av lederartiklene var innholdet i hovedsak det samme. Velgeren var da Venstres avis, mens Samhold var Bondepartiets organ. 1. oktober 1965 ble de to avisene slått helt i hop, under navnet ''Samhold/Velgeren''. Det nye organet hadde et visst Venstre- og Velgeren-preg til 1973, da Alf Rønning ble pensjonist. Avisnavnet ble forkorta til Samhold i 1984, og da var Velgeren entydig vandra ut av historien.  
Avisa var sterkt antinazistisk. Redaktør [[Alf Rønning]] ble arrestert første gang i oktober 1940 og satt i to måneder, deretter på nytt våren 1942 og satt på Grini resten av okkupasjonen. [[Ludvig Thorsen]] tok over redaktørstolen i 1940, men avisa ble stoppa av NS-styret i 1941. Myndighetene satte den så igang igjen i januar 1942 og bytta navn til ''Oplendingen'' fra 15. mai 1942, før avisa gikk inn 1. juni 1944.


25. juni 1945 kom avisa i gang igjen. Alt i 1946 var det imidlertid mange i Gjøvik som ønska å etablere en sterk borgerlig konkurrent til [[Oppland Arbeiderblad]], som var byens dominerende avis. [[Gjøvik handelsstandsforening]] var blant de ivrigste forkjemperne for ei sammenslåing av avisene [[Samhold (avis)|Samhold]] og Velgeren. I 1950 ble bladene delvis slått sammen. Det kom fortsatt ut to aviser med hvert sitt navn, men med unntak av lederartiklene var innholdet i hovedsak det samme. Velgeren var da Venstres avis, mens Samhold var Bondepartiets organ. Samme ordning fantes i Lillehammer med [[Gudbrandsdølen]] og [[Lillehammer Tilskuer]].
1. oktober 1965 ble de to avisene slått helt i hop, under navnet ''Samhold/Velgeren''. Det nye organet hadde et visst Venstre- og Velgeren-preg til 1973, da Alf Rønning ble pensjonist. Avisnavnet ble forkorta til Samhold i 1984, og da var Velgeren entydig vandra ut av historien.


== Redaktører ==
== Redaktører ==
Linje 13: Linje 16:
*[[Ivar Tveit]] (1907-1925)
*[[Ivar Tveit]] (1907-1925)
*[[Aksel Hoel]] (1925-1936)
*[[Aksel Hoel]] (1925-1936)
*[[Alf Rønning]] (1936-1942 og 1945-1965?)
*[[Alf Rønning]] (1936-1940 og 1945-1965)
 


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Linje 21: Linje 23:
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Oskar_Hasselknippe/utdypning Norsk biografisk leksikon (om Oskar Hasselknippe)]
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Oskar_Hasselknippe/utdypning Norsk biografisk leksikon (om Oskar Hasselknippe)]
*''Samhold/Velgeren'', 1. oktober 1965.
*''Samhold/Velgeren'', 1. oktober 1965.
*Arbo Høeg, Tom (1973). ''Norske aviser 1763-1969: en bibliografi'', s. 542-543


[[Kategori:Aviser]]
[[Kategori:Aviser]]
Linje 26: Linje 29:
[[Kategori:Arbeiderdemokratene]]
[[Kategori:Arbeiderdemokratene]]
[[Kategori:Etableringer i 1904]]
[[Kategori:Etableringer i 1904]]
 
<!--[[Kategori:Opphør i 1944]]
[[Kategori:Etableringer i 1945]]-->
[[Kategori:Opphør i 1965]]
{{F1}}
{{F1}}

Sideversjonen fra 13. sep. 2019 kl. 18:15

Mal:Thumb høyre

Velgeren var ei avis som ble utgitt på Gjøvik fra 1904 til 1965. Avisa var først Arbeiderdemokratenes organ på Vestopplanda. Etter at demokratene gikk sammen med moderpartiet Venstre ca. 1936, ble Velgeren Venstres blad i Gjøvik-området.

Avisa kom ut første gang 2. september 1904, under navnet Vælgeren. Arbeiderdemokratene sto sterkt i Gjøvik-området, og menn som Johan Castberg, Alf Mjøen og Hans Volckmar tok initiativ til det nye bladet. Velgeren fikk lokaler i Haugomfabrikken ved Hunnselva, et bygg som Mjøen eide. Seinere (1908?) flytta Velgeren inn i egen gård i Bakkegata. Den første tida kom den ut som ettermiddagsavis, tre dager i uka. Seinere ble den dagsavis. Avisa gikk konkurs i 1925, i ei tid da Arbeiderdemokratenes posisjon i norsk og lokal politikk var sterkt svekka. Likevel kom avisa raskt i gang igjen. Fra ca. 1932 til 1938 var Verdens Gangs seinere sjefredaktør, Oskar Hasselknippe, journalist i Velgeren.

Avisa var sterkt antinazistisk. Redaktør Alf Rønning ble arrestert første gang i oktober 1940 og satt i to måneder, deretter på nytt våren 1942 og satt på Grini resten av okkupasjonen. Ludvig Thorsen tok over redaktørstolen i 1940, men avisa ble stoppa av NS-styret i 1941. Myndighetene satte den så igang igjen i januar 1942 og bytta navn til Oplendingen fra 15. mai 1942, før avisa gikk inn 1. juni 1944.

25. juni 1945 kom avisa i gang igjen. Alt i 1946 var det imidlertid mange i Gjøvik som ønska å etablere en sterk borgerlig konkurrent til Oppland Arbeiderblad, som var byens dominerende avis. Gjøvik handelsstandsforening var blant de ivrigste forkjemperne for ei sammenslåing av avisene Samhold og Velgeren. I 1950 ble bladene delvis slått sammen. Det kom fortsatt ut to aviser med hvert sitt navn, men med unntak av lederartiklene var innholdet i hovedsak det samme. Velgeren var da Venstres avis, mens Samhold var Bondepartiets organ. Samme ordning fantes i Lillehammer med Gudbrandsdølen og Lillehammer Tilskuer.

1. oktober 1965 ble de to avisene slått helt i hop, under navnet Samhold/Velgeren. Det nye organet hadde et visst Venstre- og Velgeren-preg til 1973, da Alf Rønning ble pensjonist. Avisnavnet ble forkorta til Samhold i 1984, og da var Velgeren entydig vandra ut av historien.

Redaktører

Mal:Thumb høyre

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Velgeren_(avis)&oldid=1312190»