Oskar Hasselknippe
Oskar Maurits Hasselknippe (født 18. januar 1911 på Hasselknippe på Biri, død 4. juli 2001 i Oslo) var offiser, motstandsmann og avisredaktør. Under andre verdenskrig var han leder av et Milorg-distrikt på Østlandet, etter krigen ble han den lengst sittende sjefredaktør Verdens Gang.
Familie
Oskar Hasselknippe var sønn av bilmekaniker Lars Hasselknippe (1891–1964) og Paula (Kalverud) Elvestad (1889–1979). De første åra bodde familien på slektsgarden Hasselknippe i Redalen, i daværende Biri herred, men eiendommen ble i 1922 solgt ut av familien. Hasselknippe-familien flytta da fra Redalen til Gjøvik. I adresseboka for Opland 1937–38 (ligning for 1936–37) oppgis Oskar å bo hos foreldrene i Trondhjemsvegen 15 i Gjøvik.
Oskar Hasselknippe ble i 1940 gift med teletekniker Jenny Hansen (1907–1979).
Liv og virke
Oskar Hasselknippe tok examen artium på Gjøvik høyere skole i 1931, og begynte deretter som journalist i lokalavisa avisen Velgeren. Her var han til 1938, avbrutt av utdanning ved Marinens flyveskole (avsluttet 1934) og i 1935 av sivil trafikkflygerutdanning. Mellom 1938 og 1943 arbeidet Hasselknippe som redaksjonssekretær i Ringerikes Blad på Hønefoss.
Hasselknippe deltok i felttoget i Norge våren 1940 som løytnant i Ingeniørvåpenet. Etterpå fortsatte han ved Ringerikes Blad, men ble raskt involvert i illegalt arbeid. Han gikk i dekning da norske offiserer skulle interneres og sendes til Tyskland, og var med på å samle en styrke på Ringerike som tok i mot flyslipp med våpen. Gruppen inngikk i Milorg, og Hasselknippe ble dens leder, med et ansvarsområde som senere ble utvidet til også å gjelde Hallingdal, Krokskogen og Hadeland (Milorg-avsnitt 14200). Han var flere ganger illegalt i Storbritannia og Sverige for å få raskere forsyninger. Den mest dramatiske hendelsen skjedde da Statspolitiets kommandosentral på Ringerike ble sprengt. I en storaksjon drepte tyskerne blant annet Hasselknnippes redaktør i Ringerikes Blad, Kaare Filseth.
Verdens Gang ble lansert som Hjemmefrontens avis like etter krigen, og Hasselknippe var med fra starten. Han ble redaksjonssekretær i 1947, og fikk ansvar for deler av økonomien. I 1953, da avisen gikk over fra å være en selveiende stiftelse til aksjeselskap, ble Hasselknippe utnevnt til ansvarlig redaktør (sjefredaktør). Han ledet dermed avisen sammen med sjefredaktør Christian Arthur Richardt Christensen, som satt i stillingen til sin død i 1967.
Hasselknippe var sentral i prosessen som ledet fram til VGs store opplagsøkning som følge av populariseringen av stoffet, og overgangen til tabloidformat, på 1960-tallet. Han ledet avisen fram til 1978.
Hasselknippe var formann i Oslo Redaktørforening 1972–77, hvor han senere ble æresmedlem. Han var også medlem av Forsvarskommisjonen av 1947. Han var dessuten engasjert i oppbyggingen av Norges Hjemmefrontmuseum.
Bosteder
I adresseboka for Oslo for 1947, samme år som han ble redaksjonssekretær i VG, er Hasselknippe oppført på adressen Maridalsveien 9c. I adresseboka for 1955, et par år etter at han ble sjefredaktør, er han oppført på adressen Brockmanns gate 12b. I adresseboka for Oslo for 1970/71 er Hasselknippe oppført på adressen Betzy Kjelsbergs vei 26f.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 6. juli 2001, skrev Andreas Nordland blant annet om Oskar Hasselknippe:
Med tidligere sjefredaktør Oskar Hasselknippes bortgang er på sett og vis en epoke i norsk presse avsluttet. Oskar Hasselknippe, som ble 90 år gammel, var en av de siste av etterkrigsredaktørene i norsk presse, med røtter i mellomkrigstidens avisverden og erfaringer fra motstandskampen under den annen verdenskrig. … Selv var han alltid påpasselig med å gi andre æren for gode resultater, men det er liten tvil om at uten Oskar Hasselknippe og hans ledelse av avisen ville Verdens Gang neppe eksistert i dag. Heller ikke Schibsted-konsernet ville vært hva det utviklet seg til i dag uten Verdens Gangs avgjørende innflytelse. | ||
For sin krigsinnsats ble Hasselknippe dekorert med den britiske King's Medal for Courage.
Oskar Hasselknippe er gravlagt på Grefsen kirkegård i Oslo sammen med sin kone. Under bisettelsen sto veteraner fra Hjemmefronten æresvakt.
Kilder og referanser
- Opland Fylkes Adressebok 1937-38, Hans G. Moes forlag
- Norske Gardsbruk, Oppland fylke IV, 1957, s. 178 (om garden Hasselknippe).
- Adressebok for Oslo 1947
- Adressebok for Oslo 1955
- Adressebok for Oslo 1970/71
- Aftenposten 5. juli 2001, artikkel om Hasselknippes bortgang.
- Aftenposten 6. juli 2001, nekrolog av Andreas Nordland.
- Oskar Hasselknippe i Norsk biografisk leksikon av Arne Bonde.
- Hvem er Hvem 1973
- Bilder fra Oskar Hasselknippes bisettelse, Scanpix.
- Oscar Hasselknippe i Historisk befolkningsregister.