Velklang på Frelsesarmeen i Harstad

Det ble en kveldsstund med Velklang på Frelsesarmeen i Harstad da de inviterte til sangkveld i ventetid - før jul i 2015.

Harstad kulturhus
Foto: Kulturhuskoret Vox Arctica framfører «Josef tømmermann» til norsk tekst av dirigent Arne Dagsvik i Frelsesarmeens lokale i Strandgata 35, Harstad.

Frelsesarmeen er i tillegg til å være frelserens armé, også kjent for sine melodiøse sanger til frelserens pris.

Vox Arctica sang om advent og høg tid i Frelsesarmeens lokale i Strandgata 35, Harstad.

Syn for sagn

Vi fikk «syn for sagn» da en annonse fra Frelsesarmeen i Harstad fortalte at det skulle være «Sangkveld i ventetid» med korsang og allsang. Etter som de også hadde invitert kulturhuskoret Vox Arctica forsto vi at her kunne det fort bli flere go`-biter å ta med seg i adventstida.

Dirigent Arne Dagsvik er en type håndverker som når han setter seg fore å få fram en god figur ikke gir seg før vi / publikum er fornøyd. Han smir og smir, pusser, lakkerer og polerer, men vi ser ham også som den gode instruktøren som gjør andre god i sitt fag. Uten de store fakter, men med stor presisjon fikk han fram de vakreste toner vi har hørt på lenge.

Koret åpnet med «Joy», som så å si «tok» hele forsamlingen med sin intonasjon og ekkoeffekten fra de fire koristene som hadde gjømt seg på gangen. Dette laget en fulltonig, klangfull og dertil diksjonelt perfekt «framstilling». Vi, de andre gjestene i Strandgata 35 denne kvelden, satt lyttende – mens nakkehårene «bruste» og gåsehuden spredte seg opp og ned langs armene.

 
Andektig lyttende til Vox Arctica på Frelsesarmeen i Harstad.

Frelsesarmeens Helge Byre Myklebust hadde ønsket velkommen og introdusert det gjestende koret samtidig som han avslørte at nå betalte de sin husleie for bruken av huset som øvingslokale. Gjennom en slik gjeste-opptreden kan man altså utnytte hverandres fortreffeligheter. Armeen med sitt utmerket sangbare øvingslokale – og koret med sine gode og vel innøvde sangere. Vi fikk servert flere sanger som hver i sær var verd en egen omtale, men vi innskrenker oss til å framheve den franske julesangen, som etter dirigentens utsagn «sannsynligvis stammer fra en gang på 1500-tallet». Denne sangen hadde koret øvd inn i samband med sitt store prosjekt «Messe de minuit» som den franske komponisten Marc-Antoine Charpentier satte sammen på slutten av 1600-tallet, der de langt fleste melodier med tekster var hentet fra det vi i dag gjerne kaller «folkedypet» på 1500 og 1600-tallet. Teksten til «Josef tømmermann», som i korthet handlet om Josef som ble gift med Maria, hadde Arne Dagsvik selv oversatt. Sangen var særdeles melodiøs og minnet i mye om det «vi andre» forbinder med frelsesarmeens sangskatt. Teksten var da heller ikke ueffen, presist, og godt hørbart fortalte den juleevangeliet på en litt enkel, ja folkelig måte.

 
En Bob Marley-låt ble framført på Frelsesarmeen i Harstad!

Profeten Jesaja

En sangkveld på armeen inneholder selvsagt mer enn «bare sang». Kaptein Myklebust fortalte om profeten Jesajas spådommer – mer enn 700 år før Kristus – og røpet at sammendraget kunne han ha hentet på Wikipedia. Det tok forsamlingen som et godt poeng, da kapteinen fortsatte beretningen om mannen som enda i dag ikke har fått oppfylt alle sine profetier.

To overraskelser

To ungdommer fra Haugesund som har funnet veien til Harstad Folkehøgskole, hadde tatt med seg gitarer og forsterker til lokalet. Med innlevelse og gode uttrykk framførte de en låt av Bob Marley! Men koret overrasket også – med julesangen som Harry Belafonte sjarmerte en hel verden med i sine glansdager, den tilegnet de Frelsesarmeen i Harstad. Og så - den store avslutningen; allsangen Deilig er jorden. Sannelig godt taket var godt spikret!

Mer

Synd at ikke flere var møtt fram. Ja, for det var faktisk plass til 10-12 flere i lokalet. Det trengs kanskje litt tilvenning dette; at Frelsesarmeen i tillegg til å spre sitt glade budskap, også er fullt kapabel til å spre flere kulturuttrykk – av høg kvalitet. Kanskje vil også andre ensembler tilby seg å spre sin form for musikalitet og kultur i ny innramming?

Kilde

  • Egen opplevelse