Vestby (Øvre Eiker, 177/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Vestby er et gårdsbruk i Bingen i Øvre Eiker kommune under gårdsnummer 177 Vestby.

Omkring 1800 hadde bruket en landskyld på 1 skippund 7 lispund og var hovedbølet på gården Vestby. Gårdens eldste historie er omhandlet i artikkelen om Vestby.

Eiere etter 1799

1799-1822: Jacob Neuman

Jacob Neumann ble eier av gården i 1799. Kjøpesummen var 8800 riksdaler og den ble verdsatt til 1 skippund 7 lispund.[1]
Jacob Neumann var sønn av Jacob Hansen Neumann (1721-1777) og Magdalene Cathrine Edler, som var eiere av Hassel Jernverk. Han var født i Skotselv i 1762, men ble visstnok oppdratt til sjømann. 37 år gammel valgte han altså å forlate sjøen og bosatta seg på Vestby sammen med sin kone, Christine Lohrman (1772-1810). De hadde fire barn, hvorav to stykker døde sammen med moren under nødårene 1808-1810.[2]

  • Magdalene Cathrine (1800-1885), bosatt i Drammen og ved Hurum glassverk i Svelvik
  • Bolette Dorthea (1803-1809)
  • Jacob Christian (1806-1808)
  • Jacob Christian (1808-1866), kjøpmann i Drammen, Kristiansund og Trondheim


I 1816 skjøter Jacob Neumann til Niels Sørensen et stykke jord av Vestby, som er skyldsat 5. august 1816 for ¼ lispund, «for kjøpesum 50 specier og aarlig arbeide til moderat betaling».[3]
Etter at Jacob Neumann solgte Vestby bosatte han seg hos den eldre broren, Frantz Edler Neumann på Sanssouci, men han hadde inntekt fra Vestby gjennom en livørekontrakt som ble inngått ved salget.

1822-1836: Torkild Mortensen Stablum. Delingen i 1832

Jacob Neumann er eier til 1822 da han gir skjøte til Torkild Mortensen Stablum på 1 skippund 6 3/4 lispund, for en kjøpesum på 3500 spesidaler og livøre. Livøret ble avlyst 13.12.1838.[4]
Torkild Mortensen var gift med Anne Nilsdatter, og ved skifte etter henne i 1828 ble gården utlagt enkemannen for 6000 spesidaler.[5]
Gården deles i to like deler mellom Torkild Mortensen og hans sønn Niels Torkildsen i 1832. Etter deling fikk hver part en skyld på 13 3/8 lispund, som omregnet er 8 daler og 8 shilling. Torkild Mortensen blir eier av løpenummer 570a (seinere bruksnummer 1), mens Niels Torkildsens gårdpart ble løpenummer 570b (seinere bruksnummer 2).[6]

1836-1844: Niels Hansen Ruud

Torkild Mortensen skjøtet sin eiendom videre i 1836 til Niels Hansen Ruud for 2000 spesidaler.[7]
Niels Hansen selger en part i 1839 til John Olsen Borge. Den ble skyldsatt for 2 daler 2 ort og 20 skilling, og kjøpesummen var 850 spesidaler.[8]
I 1840 skjøter Niels Hansen til Torsten Olsen Haareplassen eiendommen Gleine for 150 spd. og skyld 1 ort 12 skilling. Niels Hansens gård hadde etter dette en skyld på 5 daler 1 ort.[9]

1844-1852: Niels Torkildsen

På et tidspunkt, antagelig 1844, selger selger Niels Hansen en part til Niels Torkildsen og Peder Torkildsen Dramdal for 1200 spd. Niels kjøper Peders part i 1844 for 600 spd.
Ved auctionsskjøte på de av Niels Hansen kjøpte eiendommer av Torkild Mortensen (far til Nils) blir i 1844 Niels Torkildsen også eier av en ½ del etter skjøte fra Peder Torkildsen Dramdal. Denne overtas for 600 spd.[10] Også den part som i 1839 ble solgt til John Olsen Borge (2-2-20) må her ha bli kjøpt tilbake og slått sammen med bnr. 1. Det er uklart i regnearket.
Niels Torkildsen blir etter auctionsskjøte i 1844 på plassen Gleine også eier av denne. Etter denne handel blir han eier av hele løpenummer 570a og skyld er 13 3/8 lpt eller 8 skylddaler 8 skilling. [11] Han har året før solgt bnr. 2 til Guttorm Olsen Brække.

1852-1857: Lars og Ole Hovengen

Etter auksjonsskjøte i 1852 blir eiendommene solgt fra Niels Torkildsen til Lars og Ole Torgerssønner Hovengen for 2500 spesidaler og skyld 7 daler 3 ort 20 skilling og 1 ort 12 skilling - til sammen 8 daler og 8 skilling. [12]

1857-1865: Torkild Anton Nilsen

Brødrene Hovengen har eiendommen til 1857, da den ifølge odelsskjøte overdras for 3488 spesidaler til myndlingen Torkild Anton Nilsen ved verge Johan Torstensen Bjerknæs. Eiendommen har da en samlet skyld på 8 daler 8 skilling. Den består av to deler: løpenr. 570a med skyld 7 daler 3 ort og 20 skilling og løpenr. 570c, som var plassen Gleine med skyld 1 ort og 12 skilling.[13]
Torkild Anton Nilsen selger i 1862 til Torsten Østensen en andel som får navn Snekkerplassen, løpenummr 570d, med skyld 1 ort 6 skilling. Torkild Anton Nilsen beholder øpenr. 570a med en skyld på 7 daler 2 ort og 14 skilling, samt på plassen Gleine løpenr. 570c med skyld på 1 ort og 12 skilling. [14]
Torkild Anton Nilsen selger i 1864 en skog til Ole Rasmussen Sønju. Ny skyld blir da 6 skylddaler 3 ort og 20 skilling, mens den nye skogeiendommen får løpenr. 570e og skyld 3 ort 18skilling.[15]

1865-1884: Ole Rasmussen Sønju

I 1865 gir Torkild Anton Nilsen skjøte til Ole Rasmussen Sønju på sine 6 daler 3 ort og 20 skilling for 2900 spesidaler.[16]

1884-1897: Ole Rasmussen Sønju

Ole Rasmussen Sønju selger eiendommen i 1884 til Rasmus Olsen Sønju. Salget omfatter også skogeiendommen Bjørnehullet løpenr. 570f (bnr. 11).[17]

1897-1905: Ole Andreas Fretheim

I 1897 solgte Ole Rasmussen gården til kandidat Ole Andreas Fretheim for kr.30.500,-.[18]
Fretheim skjøter denne eiendom m.fl. til Antoni Røgeberg i 1905 for kr. 20.000,-. Eiendommen skal da bekoste gjerde mot bnr. 23.[19]

1905-1908: Antoni J. Røgeberg

Landhandler Antoni J. Røgeberg og hans kone Marie hadde muligens tenkt å slå seg ned på Vestby på sine eldre dager. Begge døde imidlertid alt året etter, og dødsboet ble solgt på auksjon.

1908-1921: Torger og Julie Rustand

Det var Torger Hansen Rustand som fikk skjøte fra skiftretten i Antoni Røgeberg og hustrus bo. Kjøpesum er kr. 23.000,-.[20]

1921-1953: Nils Heibert Rustand

Julie Henriette Rustand, enken etter Torger Hansen Rustand, selger til Nils Heibert Rustand i 1921 for kr. 57.700,-. Selgeren tilkommer en del nærmere spesifiserte livøreydelser.[21]

1953-1984: Harald Ø. Rustand

Han skjøter i 1953 til sin sønn sønn Harald Ørum Rustand f. 28.08.1922 på d.e. og bnr. 11 og 17. Selgeren tar av kår.[22]

Skyldsetting

1839 – Niels Hansen beholder 5-2-32 (32 må være feil, skal være 12). John Olsen Borge sin del 2-2-20.[23]

1840 – Benteplassen til Niels og Ole Nielssønner Haare.[24]

1862 – Snekkerplassen 570d. Vei og havnerett.[25]

1864 - Skogeiendom selges til Ole Rasmussen Sønju, 570e.[26]

Delingsforretning:

1890 – Begge parceller får navn Vestby, bnr. 18 og 19 . Pag.302 og 303.[27]

1904 – Valtjernskogen, bnr. 22.[28]

1905 – Nordlien, bnr. 23, pag 311.[29]

1905 – Nordlien, bnr. 23 har fri vei og handlæg. [30]

Erklæringer

1878 - Inntekter av dam i Abbortjern.[31]

1920 - Øvre Eiker Komm. Elektrisitetsverk får rett til kraftleding.[32]

Utskifting

1901 – Snekkerplassen, bnr. 9 blir tildelt en skogteig istedenfor rettigheter.[33]

1901 - Bnr. 14 sine rettigheter blir avløst md kr. 400,- og ny skyld.[34]

1902 - Overutskifting vedr. bnr. 14 og bnr. 2.[35]

Husmannskontrakt og bygselseddel

1820 - Jacob Neumans husmans contrakt til Hans Poulsen og hustru paa en plads af denne gaard deres levetid. [36]

1853 - Til Ole Pedersen og hustru på Døleplassen.[37]

Kilder

  • Neumann, Hans Jørgen: «Familien Neumann». Utg.2008.



Referanser

  1. ↑ Panteregister III-1, fol.71: Auktonsskjøte datert 22.01.1799, tinglyst 05.04.1799.
  2. ↑ Hans Jørgen Neumann: «Familien Neumann», side 35.
  3. ↑ Panteregister III-1: fol.71: Skjøte datert 05.08.1816, tinglyst 06.09.1816. Pantebok I-7, fol.428
  4. ↑ Panteregister III-1, fol.71: Skjøte datert 15.06.1822, tinglyst 29.06.1822. Pantebok I-7, fol.743
  5. ↑ Panteregister III-1, fol.71: Skifte datert 21.01.1828, tinglyst 19.03.1828. Pantebok I-8, fol.462b
  6. ↑ Panteregister III-1, fol.71: Skyldsetning og delingsforretning datert 11.10.1832 og tinglyst 15.04.1833. Pantebok I-9, fol.342
  7. ↑ Skjøte datert 25.08.1836, tinglyst 26.08.1836. Pantebok fol.109. Avskrift v/BVH.
  8. ↑ Skjøte datert 18.07.1839, tinglyst 18.09.1839. Pantebok, fol.685. Avskrift v/BVH.
  9. ↑ Skjøte datert 25.07.1840, tinglyst 23.09.1840. Pantebok fol.26. Avskrift v/BVH.
  10. ↑ Skjøte datert 05.10.1844, tinglyst 23.10.1845. Panteregister III-2 fol 8. Pantebok fol.153.
  11. ↑ Auksjonsskjøte dat 21.09.1844 og tinglyst 16.08.1847. Panteregister III-2. Pantebok fol. 410.
  12. ↑ Auksjonsskjøte datert 19.08.1852, tinglyst 14.09.1852. Panteregister III-2 fol.8. Pantebok fol. 414.
  13. ↑ Odelsskjøte datert 18.04.1857 og tinglyst 20.04.1857. Pantebok III-2 fol.38.
  14. ↑ Skyldsetningsforretning dat 10.05.1862, tinglyst 16.06.1862. Pantebok III-2 fol 783.
  15. ↑ Skyldsetningsforretning datert 10.09.1864, tinglyst 12.09.1864. PB III-2 fol 88.
  16. ↑ Skjøte datert 15.07.1865, tinglyst 14.08.1865. PB 4 eller 5 fol. 188.
  17. ↑ Skjøte datert 07.07.1884, tinglyst 08.07.1884. PB 4 eller 5 fol. 444.
  18. ↑ Skjøte av 21-06.1897, tinglyst 06.07.1897 for kr.30.500-. Panteregister III-5, fol.226.
  19. ↑ Skjøte tinglyst 02.08.1905. PB 1-453.
  20. ↑ Skjøte datert og tinglyst 22.06.1908. PB 2-1093.
  21. ↑ Sak 19. Skjøte dat. 07.12.1921. PB 9-1011.
  22. ↑ Sak 21-22. Skjøte dat. 12.11.1953. PB A22-224.
  23. ↑ Sak 20. Skyldsetning datert 23.05.1839., Tgl. 13.11.1839. Pantebok fol. 710. Regneark BVH.
  24. ↑ Sak 22. Skyldsettningsforretning tgl. 14.08.1840. PB fol. 866.
  25. ↑ Sak 5. Skyldsettningsforretning tgl. 16.06.1862. PB fol. 783.
  26. ↑ Sak 8. Skyldsettningsforretning tgl. 12.09.1864. PB III-2 fol 88.
  27. ↑ Sak 7. Delingsforretning tgl. 21.10.1890. PB pag. 1018.
  28. ↑ Sak 12. Delingsforretning tgl. 06.09.1904. Pag 309. PB 1107.
  29. ↑ Sak 13. Delingsforretning tgl. 07.06.1905. Pag. 311. PB 1-374.
  30. ↑ Sak 14. Delingsforretning tgl. 02.08.1905. Pag 311. PB 1-374.
  31. ↑ Sak 6. Erklæring tgl. 20.12.1878.
  32. ↑ Sak 18. Erklæring tgl. 20.12.1920.
  33. ↑ Sak 9. Utskifting Tgl. 30.11.1901. PB fol 617.
  34. ↑ Sak 10. Tgl. 30.11.1901. PB fol 618.
  35. ↑ Sak 11. Tgl. 04.03.1902. PB fol 786.
  36. ↑ Sak 13. Husmannskontrakt datert 25.03.1819. Tgl. 25.10.1820. Pantebok fol. 625. Avskrift ved BVH.
  37. ↑ Sak 74. Bygselseddel tgl. 13. og 14.12.1853. PB 713. Avl. 05.07.1912.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vestby_(Øvre_Eiker,_177/1)&oldid=780546»