Vestby (Øvre Eiker, 177/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Vestby er et gårdsbruk i Bingen i Øvre Eiker kommune under gårdsnummer 177 Vestby.

Omkring 1800 hadde bruket en landskyld på 1 skippund 7 lispund og var hovedbølet på gården Vestby. Gårdens eldste historie er omhandlet i artikkelen om Vestby.

Eiere etter 1799

1799-1822: Jacob Neuman

Jacob Neumann ble eier av gården i 1799. Kjøpesummen var 8800 riksdaler og den ble verdsatt til 1 skippund 7 lispund.[1]
Jacob Neumann var sønn av Jacob Hansen Neumann (1721-1777) og Magdalene Cathrine Edler, som var eiere av Hassel Jernverk. Han var født i Skotselv i 1762, men ble visstnok oppdratt til sjømann. 37 år gammel valgte han altså å forlate sjøen og bosatta seg på Vestby sammen med sin kone, Christine Lohrman (1772-1810). De hadde fire barn, hvorav to stykker døde sammen med moren under nødårene 1808-1810.[2]

  • Magdalene Cathrine (1800-1885), bosatt i Drammen og ved Hurum glassverk i Svelvik
  • Bolette Dorthea (1803-1809)
  • Jacob Christian (1806-1808)
  • Jacob Christian (1808-1866), kjøpmann i Drammen, Kristiansund og Trondheim


I 1816 skjøter Jacob Neumann til Niels Sørensen et stykke jord av Vestby, som er skyldsat 5. august 1816 for ¼ lispund, «for kjøpesum 50 specier og aarlig arbeide til moderat betaling».[3]
Etter at Jacob Neumann solgte Vestby bosatte han seg hos den eldre broren, Frantz Edler Neumann på Sanssouci, men han hadde inntekt fra Vestby gjennom en livørekontrakt som ble inngått ved salget.

1822-1836: Torkild Mortensen Stablum. Delingen i 1832

Jacob Neumann er eier til 1822 da han gir skjøte til Torkild Mortensen Stablum på 1 skippund 6 3/4 lispund, for en kjøpesum på 3500 spesidaler og livøre. Livøret ble avlyst 13.12.1838.[4]

Torkild Mortensen var gift med Anne Nilsdatter, og ved skifte etter henne i 1828 ble gården utlagt enkemannen for 6000 spesidaler.[5]

Gården deles i to like deler mellom Torkild Mortensen og hans sønn Niels Torkildsen i 1832. Etter deling fikk hver part en skyld på 13 3/8 lispund, som omregnet er 8 daler og 8 shilling. Torkild Mortensen blir eier av løpenummer 570a (seinere bruksnummer 1), mens Niels Torkildsens gårdpart ble løpenummer 570b (seinere bruksnummer 2).[6]

1836-1844: Niels Hansen Ruud

Torkild Mortensen skjøtet sin eiendom videre i 1836 til Niels Hansen Ruud for 2000 spesidaler.[7]

Niels Hansen selger en part i 1839 til John Olsen Borge. Den ble skyldsatt for 2 daler 2 ort og 20 skilling, og kjøpesummen var 850 spesidaler.[8]

I 1840 skjøter Niels Hansen til Torsten Olsen Haareplassen eiendommen Gleine for 150 spd. og skyld 1 ort 12 skilling. Niels Hansens gård hadde etter dette en skyld på 5 daler 1 ort.[9]

1844-1852: Niels Torkildsen

På et tidspunkt, antagelig 1844, selger selger Niels Hansen eiendommen til Niels Torkildsen og Peder Torkildsen Dramdal for 1200 spesidaler. Ved auksjonsskjøte på de eiendommene som Niels Hansen hadde kjøpte av Torkild Mortensen (far til Nils) blir i 1844 Niels Torkildsen også eier av en halvdel etter skjøte fra Peder Torkildsen Dramdal. Denne overtas for 600 spesidaler.[10] Også den part som i 1839 ble solgt til John Olsen Borge og skyldsatt for 2 daler, 2 ort og 20 skilling, må på dette tidspunktet ha blitt kjøpt tilbake og slått sammen med løpenummer 570a.

Niels Torkildsen blir etter auksjonsskjøte i 1844 eier av plassen Gleine. [11] Han har året før solgt naboeiendommen med bruksnummer 2 til Guttorm Olsen Brekke.

1852-1857: Lars og Ole Hovengen

Etter auksjonsskjøte i 1852 blir eiendommene solgt fra Niels Torkildsen til Lars og Ole Torgerssønner Hovengen for 2500 spesidaler og skyld 7 daler 3 ort 20 skilling og 1 ort 12 skilling - til sammen 8 daler og 8 skilling. [12]

1857-1865: Torkild Anton Nilsen

Brødrene Hovengen har eiendommen til 1857, da den ifølge odelsskjøte overdras for 3488 spesidaler til myndlingen Torkild Anton Nilsen ved verge Johan Torstensen Bjerknæs. Eiendommen har da en samlet skyld på 8 daler 8 skilling. Den består av to deler: gården Vestby, med løpenummer 570a og skyld 7 daler 3 ort og 20 skilling, og løpenummer 570c, som var plassen Gleine med skyld 1 ort og 12 skilling.[13]

Torkild Anton Nilsen selger i 1862 til Torsten Østensen en andel som får navn Snekkerplassen, løpenummer 570d, med skyld 1 ort 6 skilling. Torkild Anton Nilsen beholder løpenummer 570a med en skyld på 7 daler 2 ort og 14 skilling, samt plassen Gleine. [14]

I 1864 ble en skogeiendom skilt ut. Ny skyld på gården blir da 6 skylddaler 3 ort og 20 skilling, mens den fraskilt skogeiendommen får løpenummer 570e en skyld på 3 ort og 18 skilling.[15] Torkild Anton Nilsen beholdt denne skogeiendommen da gården ble solgt året etter.

1865-1884: Ole Rasmussen Sønju

I 1865 gir Torkild Anton Nilsen skjøte til Ole Rasmussen Sønju på sine 6 daler 3 ort og 20 skilling for 2900 spesidaler.[16]

1884-1897: Rasmus Olsen Vestby

Ole Rasmussen Sønju selger eiendommen i 1884 til Rasmus Olsen Vestby. Salget omfatter også skogeiendommen Bjørnehullet med løpenummer 570f (bnr. 11).[17]

1897-1905: Ole Andreas Fretheim

I 1897 solgte Ole Rasmussen gården til kandidat Ole Andreas Fretheim for kr.30.500,-.[18]

Fretheim skjøter denne eiendom med flere til Antoni Røgeberg i 1905 for kr. 20.000,-. Den nye eieren skulle da bekoste et gjerde mot den utskilte skogeiendommen Nordlien (bruksnummer 23), som Fretheim beholdt.[19]

1905-1908: Anthoni J. Røgeberg

Landhandler Anthoni J. Røgeberg og hans kone Marie hadde muligens tenkt å slå seg ned på Vestby på sine eldre dager. Begge døde imidlertid alt året etter, og dødsboet ble solgt på auksjon to år seinere.

1908-1921: Torger og Julie Rustand

Det var Torger Hansen Rustand som fikk skjøte fra skiftretten i Antoni Røgeberg og hustrus bo. Kjøpesum er kr. 23.000,-.[20]

1921-1953: Nils Heibert Rustand

Julie Henriette Rustand, enken etter Torger Hansen Rustand, selger til Nils Heibert Rustand i 1921 for kr. 57.700,-. Selgeren tilkommer en del nærmere spesifiserte livøreydelser.[21]

1953-1984: Harald Ø. Rustand

Han skjøter i 1953 til sin sønn sønn Harald Ørum Rustand f. 28.08.1922 på denne eiendommen og bruksnummer 11 og 17. Selgeren tar av kår.[22]

Skyldsetting og delingsforretninger

  • 1839 – Niels Hansen beholder 5-2-32 (32 må være feil, skal være 12). John Olsen Borge sin del 2-2-20.[23]
  • 1840 – Benteplassen til Niels og Ole Nielssønner Haare.[24]
  • 1862 – Snekkerplassen 570d. Vei og havnerett.[25]
  • 1864 - Skogeiendom selges til Ole Rasmussen Sønju, 570e.[26]
  • 1901 – Snekkerplassen, bnr. 9 blir tildelt en skogteig istedenfor rettigheter.[27]
  • 1901 - Bnr. 14 sine rettigheter blir avløst md kr. 400,- og ny skyld.[28]
  • 1902 - Overutskifting vedr. bnr. 14 og bnr. 2.[29]



Delingsforretning:

1890 – Begge parceller får navn Vestby, bnr. 18 og 19 . Pag.302 og 303.[30]

1904 – Valtjernskogen, bnr. 22.[31]

1905 – Nordlien, bnr. 23, pag 311.[32]

1905 – Nordlien, bnr. 23 har fri vei og handlæg. [33]

Erklæringer

1878 - Inntekter av dam i Abbortjern.[34]

1920 - Øvre Eiker Komm. Elektrisitetsverk får rett til kraftleding.[35]

Husmannskontrakter og bygselsedler

  • 1820 - Jacob Neumanns husmannskontrakt til Hans Poulsen og hustru på en plass av denne gård deres levetid.[36]
  • 1853 - Bygselseddel til Ole Pedersen og hustru på Døleplassen.[37]



Kilder

  • Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, panteregister III-1, fol.71-72
  • Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, panteregister III-5, fol.226
  • Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, panteregister V-11. pag.265-267
  • Neumann, Hans Jørgen: «Familien Neumann». Utg.2008.



Referanser

  1. ↑ Panteregister III-1, fol.71: Auktonsskjøte datert 22.01.1799, tinglyst 05.04.1799.
  2. ↑ Hans Jørgen Neumann: «Familien Neumann», side 35.
  3. ↑ Panteregister III-1: fol.71: Skjøte datert 05.08.1816, tinglyst 06.09.1816. Pantebok I-7, fol.428
  4. ↑ Panteregister III-1, fol.71: Skjøte datert 15.06.1822, tinglyst 29.06.1822. Pantebok I-7, fol.743
  5. ↑ Panteregister III-1, fol.71: Skifte datert 21.01.1828, tinglyst 19.03.1828. Pantebok I-8, fol.462b
  6. ↑ Panteregister III-1, fol.71: Skyldsetning og delingsforretning datert 11.10.1832 og tinglyst 15.04.1833. Pantebok I-9, fol.342
  7. ↑ Panteregister III-1, fol.71: Skjøte datert 25.08.1836, tinglyst 26.08.1836. Pantebok I-10, fol.109
  8. ↑ Panteregister III-1, fol.71: Skjøte datert 18.07.1839, tinglyst 18.09.1839. Pantebok 10, fol.685
  9. ↑ Panteregister III-1, fol.71: Skjøte datert 25.07.1840, tinglyst 23.09.1840. Pantebok 11, fol.26
  10. ↑ Panteregister III-1, fol.71: Skjøte datert 05.10.1844, tinglyst 23.10.1845. Pantebok I-12, fol.153
  11. ↑ Panteregister III-2: Auksjonsskjøte dat 21.09.1844 og tinglyst 16.08.1847. Pantebok I-12, fol. 410
  12. ↑ Panteregister III-2 fol.8: Auksjonsskjøte datert 19.08.1852, tinglyst 14.09.1852. Pantebok I-13, fol.414
  13. ↑ Odelsskjøte datert 18.04.1857 og tinglyst 20.04.1857. Pantebok I-15, fol.38
  14. ↑ Skyldsetningsforretning datert 10.05.1862, tinglyst 16.06.1862. Pantebok I-15, fol 783
  15. ↑ Skyldsetningsforretning datert 10.09.1864, tinglyst 12.09.1864. Pantebok I-16, fol.86
  16. ↑ Panteregister III-5, fol.226: Skjøte datert 15.07.1865, tinglyst 14.08.1865. Pantebok I-16, fol.188b
  17. ↑ Panteregister III-5, fol.226: Skjøte datert 07.07.1884, tinglyst 08.07.1884. Pantebok I-19, pag.444
  18. ↑ Panteregister III-5, fol.226: Skjøte av 21-06.1897, tinglyst 06.07.1897 for kr.30.500-. Pantebok I-22, pag.868
  19. ↑ Panteregister V-11. pag.265: Skjøte tinglyst 02.08.1905. Pantebok II-1, pag.453
  20. ↑ Panteregister V-11. pag.265: Skjøte datert og tinglyst 22.06.1908. Pantebok II-2, pag.1093
  21. ↑ Panteregister V-11. pag.265: Skjøte datert 07.12.1921. Pantebok II-9, pag.1011
  22. ↑ Panteregister V-11. pag.265: Skjøte datert 12.11.1953. Pantebok A22-224
  23. ↑ Sak 20. Skyldsetning datert 23.05.1839., Tgl. 13.11.1839. Pantebok fol. 710. Regneark BVH.
  24. ↑ Sak 22. Skyldsettningsforretning tgl. 14.08.1840. PB fol. 866.
  25. ↑ Sak 5. Skyldsettningsforretning tgl. 16.06.1862. PB fol. 783.
  26. ↑ Sak 8. Skyldsettningsforretning tgl. 12.09.1864. PB III-2 fol 88.
  27. ↑ Sak 9. Utskifting Tgl. 30.11.1901. PB fol 617.
  28. ↑ Sak 10. Tgl. 30.11.1901. PB fol 618.
  29. ↑ Sak 11. Tgl. 04.03.1902. PB fol 786.
  30. ↑ Sak 7. Delingsforretning tgl. 21.10.1890. PB pag. 1018.
  31. ↑ Sak 12. Delingsforretning tgl. 06.09.1904. Pag 309. PB 1107.
  32. ↑ Sak 13. Delingsforretning tgl. 07.06.1905. Pag. 311. PB 1-374.
  33. ↑ Sak 14. Delingsforretning tgl. 02.08.1905. Pag 311. PB 1-374.
  34. ↑ Sak 6. Erklæring tgl. 20.12.1878.
  35. ↑ Sak 18. Erklæring tgl. 20.12.1920.
  36. ↑ Panteregister III-1, fol.71: Husmannskontrakt datert 25.03.1819, tinglyst 25.10.1820. Pantebok I-7, fol.625
  37. ↑ Panteregister III-1, fol.71: Bygselseddel datert 13. og tinglyst 14.12.1853. Pantebok I-13, fol.713b. Avlyst 05.07.1912
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vestby_(Øvre_Eiker,_177/1)&oldid=780604»