Vestby mølle: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Vestby mølle]]'''{{thumb|Møllestein på tunet på Fossum..jpg|Møllesten|Steinar Bunæs}} | '''[[Vestby mølle]]'''{{thumb|Møllestein på tunet på Fossum..jpg|Møllesten|Steinar Bunæs}} | ||
I 1917 kom elektrisiteten til [[Vestby kommune]]. Det gjorde det mulig å etablere bedriften «Elektrisk Mølle og Frørenseri» Etter den tids målestokk var møllen svært moderne. Et av produktene møllen solgte var «Record Hønsefor» 10 elektromotorer besørget driften av kvernstenene, som i 1965 ble byttet ut med et «banke-system». Kvernsteinene ble støpt på en fabrikk i Drøbak. Mangeårig møllemester var [[Ragnvald Karlstad]]. I 1953 ble det malt ca. 1600 tonn korn. I 1991 ca. 20 000 tonn korn. I 2019 driver møllen fremdeles på i sentrum, men uten mølle og melproduksjon. Kornet i siloene blir renset og tørket, noe opphakket til dyrefor. Mesteparten av kornet sørger oppkjøpere for går til oppmaling av mel. Mye til dyrefor men også til menneskeføde. Kornet i siloene er for det meste hvete, bygg og havre. | I 1917 kom elektrisiteten til [[Vestby kommune]]. Det gjorde det mulig å etablere bedriften «Elektrisk Mølle og Frørenseri» Etter den tids målestokk var møllen svært moderne. Et av produktene møllen solgte var «Record Hønsefor» 10 elektromotorer besørget driften av kvernstenene, som i 1965 ble byttet ut med et «banke-system». Kvernsteinene ble støpt på en fabrikk i Drøbak. Mangeårig møllemester var [[Ragnvald Karlstad]]. I 1953 ble det malt ca. 1600 tonn korn. I 1991 ca. 20 000 tonn korn. I 2019 driver møllen fremdeles på i sentrum, men uten mølle og melproduksjon. Kornet i siloene blir renset og tørket, noe opphakket til dyrefor. Mesteparten av kornet sørger oppkjøpere for går til oppmaling av mel. Mye til dyrefor men også til menneskeføde. Kornet i siloene er for det meste hvete, bygg og havre. | ||
<gallery> | |||
Norgesfor Vestby 100605.jpg|Siloanlegget i Vestby sentrum med Østfoldbanen i forgrunnen. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2010}} | |||
</gallery> | |||
<ref>Levende bygd gjennom 100 år</ref> | <ref>Levende bygd gjennom 100 år</ref> |
Sideversjonen fra 7. sep. 2022 kl. 16:16
I 1917 kom elektrisiteten til Vestby kommune. Det gjorde det mulig å etablere bedriften «Elektrisk Mølle og Frørenseri» Etter den tids målestokk var møllen svært moderne. Et av produktene møllen solgte var «Record Hønsefor» 10 elektromotorer besørget driften av kvernstenene, som i 1965 ble byttet ut med et «banke-system». Kvernsteinene ble støpt på en fabrikk i Drøbak. Mangeårig møllemester var Ragnvald Karlstad. I 1953 ble det malt ca. 1600 tonn korn. I 1991 ca. 20 000 tonn korn. I 2019 driver møllen fremdeles på i sentrum, men uten mølle og melproduksjon. Kornet i siloene blir renset og tørket, noe opphakket til dyrefor. Mesteparten av kornet sørger oppkjøpere for går til oppmaling av mel. Mye til dyrefor men også til menneskeføde. Kornet i siloene er for det meste hvete, bygg og havre.
- Siloanlegget i Vestby sentrum med Østfoldbanen i forgrunnen.Foto: Leif-Harald Ruud (2010).
[1] Koordinater: 59.6021092° N 10.7460034° Ø
- ↑ Levende bygd gjennom 100 år