Vestby skifabrikk (Strømmen): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»)
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:


{{thumb|P. Westbye ski og rundstokkfabrikk Skisse .jpg|P. Westbye ski og rundstokkfabrikk - skisse grunnplan.}}
{{thumb|P. Westbye ski og rundstokkfabrikk Skisse .jpg|P. Westbye ski og rundstokkfabrikk - skisse grunnplan.}}
{{thumb|Vestby Skifabrikk 1980.jpg|Vestby Skifabrikk kort før riving 1980.}}
{{thumb|Vestby Skifabrikk 1980.jpg|Vestby Skifabrikk kort før riving 1980.}}<onlyinclude>
Med stasjonærmotor økte produksjon, og etter hvert ble det laget hoppski og lettere ski for turbruk. Far og sønn startet også med tresking av korn, og utvidet skifabrikken med rundstokkproduksjon og en rekke andre treprodukter. Oslo-grossistene Kolbjørn Knutsen og S. L. Monsen var avtaker av store partier av teltstokker og teltplugger til pyramidetelt. Fabrikken ble stadig utvidet og var til slutt nesten 50 meter lang.  
Med stasjonærmotor økte produksjon, og etter hvert ble det laget hoppski og lettere ski for turbruk. Far og sønn startet også med tresking av korn, og utvidet skifabrikken med rundstokkproduksjon og en rekke andre treprodukter. Oslo-grossistene Kolbjørn Knutsen og S. L. Monsen var avtaker av store partier av teltstokker og teltplugger til pyramidetelt. Fabrikken ble stadig utvidet og var til slutt nesten 50 meter lang.</onlyinclude>


Driften av gården og skifabrikken var tett sammenvevd, og produksjonen i fabrikken var sesongbetont. Om vinteren ble det laget teltplugger og teltstrammere i bjerk samt teltstokker i furu. På det varmeste om sommeren ble det drevet skiproduksjon og fyrt opp i ovnen med flis for å varme vann i store kar til bøying av skitupper. En kraftig elektrisk motor drev det meste, og fordelingen til sirkelsag, båndsag, fres skjedde med åpen remdrift.  
Driften av gården og skifabrikken var tett sammenvevd, og produksjonen i fabrikken var sesongbetont. Om vinteren ble det laget teltplugger og teltstrammere i bjerk samt teltstokker i furu. På det varmeste om sommeren ble det drevet skiproduksjon og fyrt opp i ovnen med flis for å varme vann i store kar til bøying av skitupper. En kraftig elektrisk motor drev det meste, og fordelingen til sirkelsag, båndsag, fres skjedde med åpen remdrift.  
Linje 26: Linje 26:
* [[Haavelmo, Halvor]] 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri. Lillestrøm. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011120208123}}.
* [[Haavelmo, Halvor]] 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri. Lillestrøm. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011120208123}}.
* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. S. 711-1480. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. S. 711-1480. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.


[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Skiproduksjon]]
[[Kategori:Skiproduksjon]]
[[Kategori:Etableringer i 1890]]
[[Kategori:Etableringer i 1890]]
[[Kategori:Opphør i 1960]]
[[Kategori:Opphør i 1960]]
{{bm}}{{F1}}