Vestfosselva: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Vestfosselva]]''' er ei sideelv i [[Drammensvassdraget]] i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. Elva renner nordøstover fra [[Eikeren]] og [[Fiskumvannet]], en strekning på drøyt 7 kilometer, før den munner ut i [[Drammenselva]] ved [[Nøstetangen]].  

Elva har navn etter tettstedet [[Vestfossen]], som den renner gjennom. Navnet er kjent fra 1700-tallet, blant annet fra [[Hans Strøm|Hans Strøms]] «Physisk-Oekonomisk Beskrivelse over Eger Præstegjeld», der den kalles «Vestfossens elv», og fra et gårdskart over [[Fossesholm herregård]], der den også betegnes som «Fiskum Elv». Det opprinnelige navnet er muligens «Våla», som [[Oluf Rygh]] mener kan ha gitt navn til gården [[Vålen (Øvre Eiker)|Vålen]]. Vestfossen som navn på tettstedet er ikke kjent lenger tilbake begynnelsen av 1600-tallet. Lenger tilbake er fossen kjent som [[Holmefoss]], og Rygh mener av den grunn at elva også kan ha hett «Holma». Dette er imidlertid kanskje mindre sannsynlig, i og med at det i eldre tid lå en holme i fossen som kan forklare dette navnet. Elva deler seg i to ved [[Frognes (Eiker)|Frognes]] nedenfor [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]]. Herfra renner Loeselva østover rundt Loesmoen, mens den siste kilometeren av hovedløpet fra Frognes til Nøstetangen også kalles for [[Nøsteelva]].

Vestfosselva har trolig spilt en viktig rolle som ferdselsåre langt tilbake i tid, i og med at den knytter [[Drammensdalen]] sammen med området rundt Eikeren og dermed med den nordre delen av Vestfold. Den ligger dermed langs ferdselsveien som førte fra [[Kaupangen i Skiringssal]] og seinere fra [[Tønsberg]] innover i landet. I seinmiddelalderen er det dokumentert tømmertransport fra Eikeren-området via Vestfosselva til Drammenselva. Elva nevnes også som ferdselsåre for persontrafikk, blant annet i opptegnelsene fra biskop [[Jens Nilssøn|Jens Nilssøns]] visitasreise i 1595.

Også transporten av malm til [[Eidsfos Jernverk]] gikk via Vestfosselva, i begynnelsen med jakter som ble rodd eller brukte seil, seinere med dampbåter. Strekningen fra Fiskumvannet til Vestfossen ble mudret opp i 1910, slik at dampsbåten [[Stadshauptmand Schwartz]] kunne gå ned til Vestfossen. Denne delen av elva ble også trafikkert av Vestfos Cellulosefabriks motoriserte slepebåter.

Etter at tømmertransporten opphørte på 1950-tallet, har den nedre delen av Vestfosselva grodd igjen, slik at den bare er farbar med kano/kajakk i perioder med stor vannføring. Strekningen mellom Vestfossen og Fiskumvannet er derimot mye trafikkert av fritidsbåter, samt av turistbåten [[M/S Eikern]].

Vann, fortrinnsvis fra strekningen ovenfor Vestfossen, ble brukt som drikkevann av Vestfossens befolkning helt fram til den kommunale vannforsyningen ble utbygd på 1950-tallet. Nedenfor Vestfossen var elva sterkt forurenset av utslipp fra Vestfos Cellulosefabrik, men den har blitt betydelig reinere etter at fabrikken ble nedlagt i [[1970]].

Vestfosselva var på 17-og 1800-tallet kjent for et rikt ålefiske. Ellers har sik, åbor, brasme, syrill, hersling og karuss alltid vært alminnelig. Det forekommer også at laks og sjøørret går opp til Vestfossen. Ovenfor Vestfossen er gjedde vanlig.

==Kilder==

* Ove Bjarnar: Elvekulturen. Eikers historie, bind 3 (1994)

* Bent Ek/Bjørn Kristoffersen: Stadshauptmand Schwartz og båttrafikken på Eikern (1996)

[[Kategori:Bekker og elver i Øvre Eiker kommune]]