Vestfosselva: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Vestfosselva]]''' er ei sideelv i [[Drammensvassdraget]] i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. Elva renner nordøstover fra [[Eikeren]] og [[Fiskumvannet]], en strekning på drøyt 7 kilometer, før den munner ut i [[Drammenselva]] ved [[Nøstetangen]]. Ved Vestfossen er det et fossefall på rundt 20 meter, slik at elva ikke er farbar hele veien. Omtrent 1 kilometer meter før munningen deler elva seg, slik at det hovedløpet fortsetter rett ut i Drammenselva. Denne nedre delen av Vestfossen er også kjent under navnet [[Nøsteelva (Øvre Eiker)|Nøsteelva]]. Sideløpet mot høyre fortsetter østover og skiller [[Loesøya]] fra fastlandet før den renner ut ved [[Steinberg]] på [[Nedre Eiker kommune|Nedre Eiker]]. Dette elveløpet er kjent som [[Loeselva]].

</onlyinclude>  

[[Bilde:Vestfossen sentrum - WF026.jpg|Vestfossen sentrum på 60-tallet|thumb]]Elva har navn etter tettstedet [[Vestfossen]], som den renner gjennom. Navnet er kjent fra 1700-tallet, blant annet fra [[Hans Strøm|Hans Strøms]] «Physisk-Oekonomisk Beskrivelse over Eger Præstegjeld», der den kalles «Vestfossens elv», og fra et gårdskart over [[Fossesholm herregård]], der den også betegnes som «Fiskum Elv». Det opprinnelige navnet er muligens «Våla», som [[Oluf Rygh]] mener kan ha gitt navn til gården [[Vålen (Øvre Eiker)|Vålen]]. Vestfossen som navn på tettstedet er ikke kjent lenger tilbake begynnelsen av 1600-tallet. Lenger tilbake er fossen kjent som [[Holmefoss]], og Rygh mener av den grunn at elva også kan ha hett «Holma». Dette er imidlertid kanskje mindre sannsynlig, i og med at det i eldre tid lå en holme i fossen som kan forklare dette navnet. Elva deler seg i to ved [[Frognes (Øvre Eiker)|Frognes]] nedenfor [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]]. Herfra renner Loeselva østover rundt Loesmoen, mens den siste kilometeren av hovedløpet fra Frognes til Nøstetangen også kalles for [[Nøsteelva (Øvre Eiker)|Nøsteelva]].

[[Bilde:Stevning_utenfor_Vestfossen_-_WF090.jpg|Tømmertransport ved Vestfossen|thumb]]Fra omkring [[1630]] ble det også transportert tømmer fra [[Storhengslet]] i Drammenselva opp til sagbrukene ved Vestfossen. Arbeidet ble utført av [[tømmerdrager|tømmerdragere]] med hest. På begynnelsen av [[1900-tallet]] ble transporten mekanisert av [[Vestfos Cellulosefabrik]], som fraktet tømmer fra [[Steinberg hengsle|Stenberg hengsle]] med dampdrevne slepebåter etter såkalt «finsk system».

Etter at tømmertransporten opphørte på 1950-tallet, har den nedre delen av Vestfosselva grodd igjen, slik at den bare er farbar med kano/kajakk i perioder med stor vannføring. Strekningen mellom Vestfossen og Fiskumvannet er derimot mye trafikkert av fritidsbåter, samt av turistbåten [[M/S Eikern]].[[Bilde:Vestfosselva - WF282.jpg|thumb|Vestfosselva vinteren 1968. Eiker Arkiv, Widerøe Flyfoto]]

Vestfosselva var på 17-og 1800-tallet kjent for et rikt ålefiske. Ellers har sik, åbor, brasme, syrill, hersling og karuss alltid vært alminnelig. Det forekommer også at laks og sjøørret går opp til Vestfossen. Ovenfor Vestfossen er gjedde vanlig.

[[Kategori:Vestfosselva| ]]